Introduksjon av faget - Bibelskolen

ettferdighet og oppholde den etter din lov, straffe det onde og hjelpe det gode for din kjære
sønns, Jesu Kristi skyld!” Han la under seg alle de germanske folk i Tyskland, Italia og slo
avarerne i Ungarn og araberne i Spania. Mange av de folk han la under seg var hedenske, men
han brakte dem evangeliet med mildhet og ved strenghet (sverdmisjon). ”Ved lov skal landet
bygges” sa Karl den store, og han gav lover som siktet på å ordne rettsvesenet. Han opprettet
også skoler rundt om i sitt rike. Den gamle drøm om Pax Romanum gjør seg atter gjeldende
og både folk og konge tenkte nå på eneherredømmet. Også paven var med på denne tanke. Og
han tenkte nok i sitt stille sinn: ”Tenk, ett samlet europa, én keiser, én pave – paven over
keiseren.” Omkring år 800 reiser Karl til Rom og blir kronet til keiser av Paven. Det villeste
og mektigste av de hedningefolk Karl la under seg var sakserne. Deres land lå nord i Tyskland
og ble underlagt Karl i 772. Ved juletid 784 lar deres høvding Vittekind seg døpe. Saksen blir
nå delt inn i bispedømmer og sogn. Med eller mot sin vilje måtte folket nå ta imot dåp og
kristenlære. Det saksiske bispedømmet Bremen (Wisløff Norsk kirkehistorie bd. 1 s. 54) blir
nå sete for misjonen nordover mot Danmark, Norge, Sverige og Finland. Det er herfra Ansgar
(801-865), ”nordens apostel”, i 826, 25 år gammel sendes ut som misjonær i Sønder-Jylland
og i Sverige.
Klosterbevegelsen og romerkirkens videre utvikling
148. Årene 500-1000 kalles gjerne ”den benediktinske epoke”, fordi klosterliv etter
Benediksts regel (§ 125) omtrent hadde monopol på organisert klosterliv i den vestlige kirken
(Skarsaune). Det er takket være munkenes iherdige arbeid at vi i det hele tatt har noe bevart
litteratur fra oldtiden og antikken. De driver et veldig avskrivnings- og kopieringsarbeide av
litteratur fra så vel kirkefedrene som de store greske filosofer (fremfor alt Platon og
Aristoteles). Ved klostrene ble det også drevet studier og undervisning. Benediktinerordenens
monopol brytes på 1100-tallet. Nå oppstår det en ny munkeorden omkring klosteret Citeaux
(Cistercium) i Sør-Frankrike, Cisterienserordenen. Dens ideal var en fattigslig og asketisk
utgave av Benedikts regel. Ordenen var direkte underlagt pavestolen. Cisteriensermunken
Bernhard av Clairvaux grunnla i 1115 klosteret Clairvaux. Han ble en ledende kirkemann i
sin tid og styrte i praksis mye av kirken. Han oppfordret til det andre korstog. Hans
forkynnelse var særpreget og var ofte konsentrert om Høysangen og en form for
brudemystikk. Han talte om å elske brudgommen, ikke bare tro på ham. Etter Bernhards død
ble cisterienserordenen en ganske verdslig orientert bevegelse. Tiggermunken Frans av Assisi
(1182-1226) starter en bevegelse av tiggermunker som blir opphav til fransiskanerordenen.
En annen tiggermunk, spanjolen Domingo (1170-1221), vandret rundt som predikant. Han
fikk mange tilhengere. Hans bevegelse kjennetegnes ikke så mye av barmhjertighetsarbeid
(slik som Frans av Assisi) som av studier og forkynnelse. Dette blir bakgrunnen til
dominikanerordenen som ble en italiensk preget elite i kirken. Det er fra denne ordenen at de
store teologene i høymiddelalderen kommer. Fransiskanerordenen og dominikanerordenen er
de to dominerende ordenene helt frem til i dag. De har stadig ligget i strid med hverandre i
lærespørsmål. Dominikanerordenen kjennetegnes ved at de i stor grad bygger videre på arven
fra Augustin.
(Store deler av §§ 149-159 er kopiert fra Per B.H. sitt kompendium)
149. Urban II (pave fra 1085) setter i gang det første korstoget. Her møter vi regelrett
krigføring oppfordret og støttet av pavestolen. Ønsket var å knytte land og folk til pavekirken.
I tiden mellom 1099 og 1229 er det hele syv ulike korstog. Det første korstoget gikk til
Jerusalem i 1099. Tusener av jøder og muslimer ble myrdet. På samme måte støttet
pavestolen Vilhelm (Erobreren) av Normandie sitt framstøt mot England. Vilhelm erobret