Introduksjon av faget - Bibelskolen

More documents

Recommendations

Info

Korthed af en lidet forsøgt og mindre skriftlærd Dreng Hans Nielsen Houge på Rolfsøen i Thunøe Sogn”). Den utgis i Christiania allerede samme år (1796). Det er en lynende bok som retter et kraftig angrep mot geistligheten. xlv Det er særlig to ting Hauge ønsker et oppgjør om: 1) Prestenes dårlige moral og livsførsel og 2) det at prestene forlanget monopol på forkynnelsen og begrunnet dette i konventikkelplakaten (§ 340). Denne boken blir startskuddet for: 1) en gjennomgripende vekkelse som skulle føre til omveltninger for hele det norske samfunn, 2) en massiv motstand og forfølgelse særlig fra geistligheten. 344. Motstand på hjemmefront. Hjemme i Tune var sogneprest Gerhard S. Seeberg byttet ut med Stevlien Urdahl. Alt fra hans første virkedag oste han av forakt mot Hauge. Han advarte sine sognebarn fra prekestolen mot Hauge og hans predikantvirksomhet. Hauge var en farlig svermer som førte med seg en splittende og ødeleggende lære. Hauge hadde nemlig like etter april-opplevelsen begynt å forkynne Guds ord i de hjemmene som ble åpnet for ham, og folk strømmet til for å høre. Det var underlig for folket å høre en mann som Hauge tale. Han var som dem. Han talte så enkelt, forståelsesfullt og godt. Hans Nielsen var ustanselig i sin gjerning. Han måtte følge Guds kall og han ønsket at alle mennesker ville ta imot Jesus som sin frelser. Slik startet vekkelsen i den lille bygda Tune ved Fredrikstad. Men samtidig startet også kampen. 345. Motstandens årsak. Prestene brukte konventikkelplakaten mot Hauge (jfr. § 340). Men brukte de den for å skjule sin egentlige mening og en indre frykt? Da opplysningstiden brøt frem i Europa for alvor på slutten av 1600-tallet, kom den rasjonalistiske ånd til å skylle over kristenheten i Nord-Europa som en flodbølge. Dette førte mange steder til et verdsliggjort presteskap og en fornuft-basert forkynnelse. Omvendelsens krav og formaningen til å leve et liv som var Kristus verdig ble mer og mer borte i forkynnelsen. Prestene tillempet forkynnelsen slik at den ikke rammet deres egne liv. Hauge viste alltid stor ærbødighet og respekt for kirken og presteskapet, men dette hindret ham ikke i å tale imot prestenes verdslighet. Dette tålte ikke prestene. De var ikke vant til selv å høre forkynnelse og når det da kom en mann, en ulærd bonde attpåtil, og formante dem til å omvende seg, fløt begeret over. En massiv motstand fra prestene kom til å følge Haugebevegelsen som en skygge. 346. Fornyelse og åndelig modning. Senhøstes 1797 gjenomgår Hauge en åndelig fornyelse og modning. Man ser i hans skrifter at han har kommet til større klarhet og åndelig selvbevissthet. I tillegg til skriftstudier er kommer boken ”Thauleri Omvendelseshistorie” til å få avgjørende betydning for ham. Etter et hardt år (1796) med mye skriving og arbeid hadde han nærmest blitt åndelig utbrent. ”Boken ble en helsebrønn for han i en sjelefarlig tretthetsperiode.” (Sverre Norborg). Av andre bøker som har vært med å utforme Hauges kristendom er Martin Luthers lille katekisme antakelig den viktigste xlvi . Han har også kjennskap til Luthers skrifter ut over dette. I sine skrifter siterer han rett som det er Luther. Under de lange fengselsårene fra 1804-14 leser han mye. Han pløyer også igjennom en del teologisk litteratur av rasjonalistisk og liberal type. Han forteller selv at dette har påvirket ham negativt. 347. Vekkelsen brer seg, motstanden øker. Etter bare et par år har Hauges skrifter kommet ut i stort antall og han blir etter hvert en kjent mann på Østlandet. Ryktene om bondesønnen fra Tune går som ild i tørt gress. Hauge begynner nå å reise til de omkringliggende bygdene for å holde vekkelser. Når han kommer til Rakkestad (ca. to mil nordøst for Tune) har dårlige rykter gått foran ham. Uten å kjenne Hauge gjennom annet enn disse ryktene stiller sogneprest i Rakkestad Thorkild Aschehug opp for å fortelle folket hvor forvirret tåpelig forkynnelsen hans var. I de første par årene av vekkelsen er Hauge eksemplarisk lydig mot
konventikkelplakaten. Han underretter alltid og over alt hvor han kommer den lokale presten til å overvære møtene. Dette må han imidlertid slutte med da prestene etter hvert tar med seg lensmannen på møtet for å arrestere Hauge og få ham ut av bygda. Det er i Fredrikstad Hauge får sitt første møte med rettsvesenet. Til å begynne med hadde sognepresten i Fredrikstad, Urban Gottlieb Feiermann gitt den ”ufarlige svermeren” tillatelse til å holde husmøter i Fredriksatd sogn. Plutselig forandrer han imidlertid mening, og i januar 1798 sørger han for å få Hauge arrestert. Amtmannen frifinner ham raskt. Allerede 29. jaunar slippes han fri. Derimot blir sognepresten påklaget av amtmannen for ikke å ha fulgt konventikkelplakaten til punkt og prikke men brukt et utvalg paragrafer til egen nytte. Nå reiser Hauge til Christiania og Stange (sør for Hamar) for å holde oppbyggelser. Over alt der Hauge farer frem følger en tydelig forbedring av folks leverne. Drukkenskap, latskap, fusk og andre laster forsvinner. Allikevel møter han stor motstand fra prestene og frem til fengslingen i 1804 opplever han 11 ganger å bli arrestert. Her kan også nevnes at Hauges første møte med stiftamtmann Fredrik Julius Kaas i Christiania var tidligsommeren 1798. Kaas avhører Hauge i forbindelse med en anmeldelse som fant sed etter en oppbyggelse. For første gang tas ”tukthusloven” av 1754 (et kallenavn på landstrykerloven av 9. august 1754) i bruk mot Hauge. Kaas viser fra første stund en dyp forakt for Hauge. Han kom senere til å spille en avgjørende rolle i rettsprosessen mot ham i 1804-14. 348. Norge må vinnes. Høsten 1798 kommer Hauge seg til Bergen ved hjelp av sin gode venn Mads Thulesen Møller som var kjøpmann i Drammen. Bergen var på det tidspunkt Norges mest folkerike by med 18 000 innbyggere. Hansastaden hadde både tempo og tradisjon. Byen var en pulserende handelsby med skip i fart på de store hav. Hauge møter her en ny verden – noe ganske annet enn Christiania-slummen. Også her blir han anmeldt og stilt for retten. Men bergensbispen Johan Nordahl Brun, kommer med innsigelser til Hauges fordel. Brun er for øvrig en av de få geistlige av betydning som er vennlig innstilt overfor Hauge. I Bergen jobber han med å få en del bøker trykt. Han har selv blitt opplært i den kunsten så han står stort sett selv for arbeidet. Han driver lite forkynnende virksomhet, men kommer sammen til oppbyggelser med en kristenflokk som kunne spores tilbake til Pontoppidans tid. Etter tre måneder drar han tilbake til Østlandet via Jæren og Agder. Bergensturen satte imidlertid spor hos folket der. De sendte stadig brev til Hauge om at de ville ha ham tilbake. April 1799 får han reisetillatelse og drar. På dette tidspunkt hadde Hauges bokutgivelser beskjeftiget alle trykkeriene i Christiania, Bergen og Christiansand. Dette gjorde at han kom på tanke om å dra til Trøndelag. August 1799 kom han frem til stiftstaden. Også her kommer Hauge i klammerier med myndighetene. Haugebevegelsen var nå et kjent fenomen i hele Sør-Norge. Og to haugianerpredikanter satt i rådhusarresten når Hauge selv ankom byen for første gang. Disse hadde vært fengslet siden mai 1799 og ble ikke sluppet ut før hhv. mai 1800 og februar 1802. Trønderne mobiliserer mot Hauge og får ham arrestert. Sammen med predikanten Lars Olsen Hemstad stilles de for retten i Meldalen søndag 15. desember 1799. Nå følger rettssak og forhør frem til julaften. De blir sittende i arresten over julen og retten åpnes igjen 9. januar. Det er mens Hauge sitter i rådhusarresten i Trondheim denne julen han skriver julesalmen Jeg er hos Gud i nåde (sb. 346). Når rettsaken tar til igjen på nyåret innkalles de vitner som hadde uttalt seg før jul på nytt. Også denne gangen hadde de bare godt å si om Hauge. Påtalemyndighetene finner intet å utsette på Hauge men utsteder allikevel en dom i saken: En måned for Hauge i Trondhjems Tugthus og en måned i Trondhjems Festning for Hemstad, fulgt av forvisning fra stiftet. Hauge sier stillferdig til sorenskriveren før han forlater rettslokalet: ”Paa hin Dag blir det en anden Dommer og da får hver ret Løn efter sin Fortieneste.”
Page 1 and 2:
Introduksjon av faget 1. Ordet ”k
Page 3 and 4:
omerske guder). Men dette kunne ikk
Page 5 and 6:
Pinsedag og hedningemisjon 11. Hvor
Page 7 and 8:
Kirkens organisasjon 20. Den fullko
Page 9 and 10:
Lærestridigheter og skrøpelighete
Page 11 and 12:
Martyrtiden 100-313 Forfølgelsene
Page 13 and 14:
til forskjellige filosofskoler. Oms
Page 15 and 16:
organisert. Styreformen er biskoppe
Page 17 and 18:
eksempel ble nattverden ganske tidl
Page 19 and 20:
72. Det er mye bra å lese i Justin
Page 21 and 22:
81. I denne situasjonen trer montan
Page 23 and 24:
må utelukkes. Av slike forhold var
Page 25 and 26:
Keisertiden og rikskirken 313-500 K
Page 27 and 28:
han til å bruke sine store evner i
Page 29 and 30:
mistet også mennesket noe vesentli
Page 31 and 32:
for hans samfunn var lydigheten. Ha
Page 33 and 34:
Konstantinopel som sto frem med kje
Page 35 and 36:
egynt å vende seg bort fra menighe
Page 37 and 38:
Atlanteren, Spania og i noen få å
Page 39 and 40:
sølibat der på den tid). Så gjen
Page 41 and 42: England ved slaget ved Hastings i 1
Page 43 and 44: Gjennom Kristi forsoningsverk kan G
Page 45 and 46: Firenze. Læremessig holdt han seg
Page 47 and 48: hus, osv. som man jo har gjort det
Page 49 and 50: GT og NT. Fra nå av heter det hos
Page 51 and 52: hadde en fremtredende stilling i mi
Page 53 and 54: 193. Den indre rettferdighet derimo
Page 55 and 56: Reformatorens første vesentlige in
Page 57 and 58: 209. (3) Nattverden som ”sacrific
Page 59 and 60: ettigheter en kristen overhode kan
Page 61 and 62: 225. Før paven for tredje og siste
Page 63 and 64: mønster med bestemte meditasjoner.
Page 65 and 66: 240. I 1556 blir Thomas Cranmer hen
Page 67 and 68: foranledning til Richard Hookers mo
Page 69 and 70: 252. Mange hadde håpet at Cromwell
Page 71 and 72: lød plutselig disse ord i mitt hje
Page 73 and 74: nyaristotelianismen og nyskolastikk
Page 75 and 76: hevdet uten tvil at de ikke kunne f
Page 77 and 78: overs for ortodoksiens teologi. De
Page 79 and 80: som handler ved menneskets omvendel
Page 81 and 82: kristne kunne bli sanne teologer og
Page 83 and 84: Opplysningstiden (1700-tallet) (§
Page 85 and 86: alle menneskers handling.” Men hv
Page 87 and 88: opphøyet til en egen kirkeprovins
Page 89 and 90: opprette et universitet og latinsko
Page 91: hjem som holdt seg til den Luthersk
Page 95 and 96: en hellig kasse. 30. oktober 1804 h
Page 97 and 98: 358. Mange av dem som ble omvendt v
Page 99 and 100: vekkelsen. Man fordømte alle forme
Page 101 and 102: Olivarius Bugge (1764-1849) var en
Page 103 and 104: norske lutherske Kinamisjonsforbund
Page 105 and 106: ut til at arbeidet gikk smått til
Page 107 and 108: kortvarig levetid. Men spådommene
Page 109 and 110: statsinteresser. Biskopene svarte s
Page 111 and 112: 399. Misjonsarbeidet frem til andre
Page 113 and 114: vært opptil 1500 ungdommer påmeld
Page 115 and 116: gavene (nådegavene) og åndelige o
Page 117 and 118: 418. Frafall og åndelig krise. ”
Page 119: og derfor grundlagde de i 1992 Will
Page 122 and 123: Apostelen Johannes var en tid i lan
Page 124 and 125: spurte prokonsulen ham om han var P
Page 126 and 127: Jeg for min del har fra den tid av
Page 128 and 129: åpenbaring fra Gud. Originalen er
Page 130 and 131: xlvii Om dette sier Hauge: ”Med m
show all

Introduksjon av faget - Bibelskolen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?