Introduksjon av faget - Bibelskolen
Introduksjon av faget - Bibelskolen
Introduksjon av faget - Bibelskolen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
norske lutherske Kinamisjonsforbund i 1891 (som senere byttet n<strong>av</strong>n til Norsk Luthersk<br />
Misjonssamband – NLM).<br />
379. Indremisjonen. En direkte følge <strong>av</strong> vekkelsene i 1850-årene var opprettelsen <strong>av</strong> de første<br />
indremisjons-foreningene. Den første indremisjonsforening ble stiftet i Skien i 1853 <strong>av</strong><br />
vekkelsespresten Lammers (§ 365). To år senere ble den første indremisjonsforeningen stiftet<br />
i Christiania med Gisle Johnson som den første formannen. Etter Johnsons mening var det<br />
ikke ideelt med en slik møtevirksomhet. Begrunnelsen for at han allikevel gikk med på det,<br />
var den kirkelige nødstilstand. Prestene maktet helt enkelt ikke å rekke over alle de oppg<strong>av</strong>ene<br />
som ventet i det kristne arbeid. ”Kirken måtte ta i bruk det ansvarsbevisste lekfolket, for å<br />
<strong>av</strong>hjelpe den åndeige nøden i folket.” (Gjerde s. 38). Denne måten å tenke på har blitt kalt for<br />
Gisle Johnsons nødprinsipp. Men en annen begrunnelse for oppstarten <strong>av</strong><br />
indremisjonsarbeidet var frykten for frikirkene og de religiøse sekter. Det beste forsvar mot<br />
disse var å komme dem i forkjøpet med et luthersk og kirkelig alternativ. Man innrømmet at<br />
statskirken ikke kunne bestå dersom den ikke g<strong>av</strong> plass til lekmannsbevegelsen med dens<br />
vekkelsesforkynnelse og sjelevinnerarbeid. Dette ble startskuddet for indremisjonsbevegelsen,<br />
hvor prestene fra begynnelsen spilte en viktig rolle. I indremisjonsforeningen i Christiania ble<br />
det holdt bibellesninger, samtalemøter og vanlige oppbyggelsesmøter. 1856 opprettet man<br />
Pleiestiftelse for Smaabørn og 1858 kom Fattigpleien i gang. I årene som kom ble det stiftet<br />
en rekke indremisjonsforeninger etter mønster fra foreningen i Christiania. Foreningen i<br />
Sarpsborg 1855, Trondheim 1856.<br />
380. Lutherstiftelsen og den frie lekmannsbevegelse. Rimelig nok var indremisjonsforeningen<br />
i Christiania kirkelig preget. Formann Gisle Johnson hevdet at det bare var prestene som<br />
hadde rett til å forkynne offentlig. Bare de var rettelig kallet, sa han, og henviste til CA 14.<br />
Mange <strong>av</strong> de vakte var imidlertid <strong>av</strong> en annen mening. Også lekfolk hadde rett til å forkynne,<br />
sa de. Denne problemstilling ble hyppig diskutert på en rekke ”lekmannsmøter”. Mange var<br />
<strong>av</strong> den oppfatning at et kall fra en indremisjonsforening til en lekmann også var en rett<br />
kallelse. Indremisjonsarbeidet voks raskt. Det ble snart reist spørsmål om arbeidet ikke burde<br />
organiseres på landsbasis. 1868 ble det opprettet en sentralinstans for indremisjonsarbeidet<br />
som fikk n<strong>av</strong>et Den norske Lutherstiftelse. De første årene var det nødsprinsippets tilhengere<br />
som hadde ledelsen. Indremisjonsarbeidet var nødvendig, mente de, men den offentlige<br />
forkynnelse skulle prestene forestå. De viktigste arbeidsmetodene var spredning <strong>av</strong> traktater<br />
og oppbyggelsesmøter i hjemmene. Arbeiderne som stod i Lutherstiftelsens tjeneste ble kalt<br />
bibelbud. Disse skulle spre bibler og kristen litteratur, samtale med folket om Gud og holde<br />
husandakt, men forkynne offentlig skulle de ikke. Bare når nøden var stor kunne de gjøre det<br />
(dersom presten var vantro eller det slett ingen prest var). I praksis ble det slik at bibelbudene<br />
holdt mange møter, og vekkelsene fulgte dem. Etter hvert ble det reist kr<strong>av</strong> om at<br />
nødsprinsippet måtte oppheves. Parallelt med utviklingen i kristenfolket, kom det mot slutten<br />
<strong>av</strong> 1800-tallet en rekke viktige lovendringer: 1888 får lekfolket adgang til å tale i kirkene fra<br />
kordøren. 1897 fikk de lov til å tale fra prekestolen. 1913 kunne de også preke under en<br />
høymessegudstjeneste. Samtidig som indremisjonsarbeidet vokste ble det bygd en rekke<br />
bedehus rundt om i landet. Lenge trodde man at bedehuset i Hjelmelandsvågen (bygd 1840)<br />
var det eldste. Nå har imidlertid forkynner Kristoffer Fjelde påvist at Jørpeland gamle<br />
bedehus er tre år elder. I dag finnes det omkring 2600 bedehus i landet. 1891 skifter<br />
Lutherstiftelsen n<strong>av</strong>n til Det Norske Lutherske Indremisjonsselskapet. Nå blir lekmenn og<br />
prester stilt likt som forkynnere. Mange <strong>av</strong> indremisjonsforeningene på Vestlandet stilte seg<br />
utenfor den nye sammenslutningen og dannet i 1898 Det Vestlandske Indremisjonsforbund<br />
(DVI). DVI var mer radikalt, mindre kirkelig og hadde en langt friere holdning i<br />
nattverdsspørsmålet.
Change language