Introduksjon av faget - Bibelskolen

More documents

Recommendations

Info

vekt på den subjektive erfaringen av det objektive, så ligger nå hele utgangspunktet i filosofiske grunntanker uten rot i en ytre åpenbaring eller ytre virkelighet. Fra dette filosofiske utgangspunktet utledes så alle ting i et strengt logisk system, hvor alt har en fornuftsmessig forklaring. 313. På teologisk mark, er det Sigmund Jakob Baumgarten (død 1757), professor i Halle, som bærer disse tankene videre. Selv om han helt tydelig står i ortodoksiens og pietismens tradisjon og fører ”rett lære” i sin dogmatikk, så er hele framstillingen preget av tanken om harmoni mellom fornuft og åpenbaring. Den naturlige gudskunnskapen som mennesket har i sitt indre leder mennesket inn på tanken om en spesiell åpenbaring. Og de fornuftsmessige bevisene for Skriftens sannhet overbeviser om at Bibelen er kilden til denne åpenbaringen. Det er ingen konflikt mellom fornuft og åpenbaring, men tvert i mot den dypeste forståelse og harmoni. 314. Men enda er det ingen som har begynt å øve kritikk mot verken bibel eller den ortodokse læren. Man bruker fornuften for å forklare og forsvare den ortodokse læren, og ønsker på ingen måte å avvike fra ren lutherske lære. Men det skulle snart endre seg. Den tankegang og de metoder som hadde blitt brukt for å forsvare kristendommens sannhet, skulle vise seg vel så egnet til å angripe sentrale bibelske sannheter. 315. Neologien (den nye læren). I neologien blir menneskets religiøse følelse og moralske bevissthet stilt i forgrunnen. Det som strider mot dette kan ikke aksepteres. Dogmer og tørre læresetninger kunne ikke ha noen virkning, og kunne til og med bli regnet for å være skadelige. Læren om arvesynden var ødeleggende for ideen om menneskets verdi. Mennesket burde bli vakt til innsikt om sin høye stilling og på den måten vekkes til moralsk høyverdig liv. Treenighetslæren og læren om Jesu gudmenneskelige person – som ikke kunne forstås og som opplevdes som hindringer for kristendommen – ble omtolket og fornektet. 316. Den ledende neologen er Johann Salomo Semler (d. 1791), professor i Halle. Han regnes også for den moderne bibelkritikkens far, i og med at han var den første som tok i bruk den historisk-kritiske metode på Skriften og dogmehistorien. Selv mente han seg å ha støtte hos Luther og at han var en forsvarer av sann kristendom. Hans mål var å befri kristendommen fra dogmatiske bånd gjennom en historisk kritikk av Bibelen. Han finner ikke at den nytestamentlige kristendommen svarer til den moralske religion, og mener at det kommer av at Jesus og apostlene har tilpasset seg tidens forestillinger. Kristendommen bør derfor befri seg fra disse tidligere tiders forestillinger. Bare det bør beholdes som direkte kan føre til moralsk forbedring, nemlig læren om Gud som Far, Jesus som lærer og Den Hellig Ånd som opphav til et nytt sinnelag. 317. Det som særpreger mye av teologien etter hvert, er at teologene ikke går til Bibelen som til en bok som er inspirert av Gud, men som til hvilken som helst historisk bok. Man forsøker å forstå tekstene ut fra samtidens forestillinger – som man samtidig mente var foreldede. Det man søkte etter var ”tidløse” sannheter, sannheter som samsvarte med den naturlige religion, renset for det historiske skall og det preg den hadde fått i de bibelske tekstene. Disse sannheter var fullt og helt i overensstemmelse med menneskets fornuft eller religiøse følelse. 318. Rasjonalismen. Immanuel Kant (1724-1804) hevdet at religionen var innenfor den rene fornufts grenser. Han fornektet ikke at det fantes en åpenbaring, men han hevdet at kun den moralske fornuftsreligionen var nødvendig. Kants grunnleggende morallov lyder: ”Du skal handle slik at du kan ville at grunnsetningen for din handling skal være grunnsetningen for
alle menneskers handling.” Men hvis et menneske skal bøye seg for et slikt pliktbud, kan det ikke unnvære troen på viljens frihet (Du kan, derfor skal du!), udødeligheten og Gud. Moralen trenger religionen, og kristendommen og Bibelen må forstås slik at den moralske kjerne kan komme klart fram. Kant utvikler logisk de nødvendige læresannheter som trengs for å fremme moralen. Gud er til fordi Kant trenger ham for sitt system, ikke fordi han har åpenbart seg! Men dermed er også Kants gud kun en idé, ikke Bibelens Gud. Derfor må også Bibelen tolkes symbolsk, slik at den kan stemme overens med Kants gud. Og det er kjernen i rasjonalismen. Åpenbaringen spiller ikke lenger noen rolle som autoritet, men må tjene fornuften og den religiøse følelse. 319. Ut over 1800-tallet preger dette mer og mer teologien på kontinentet. Hos Friedrich Schleiermacher (1768-1834), professor i Berlin, møter vi romantikkens tanker på teologiens område. Nå er det ikke lenger fornuften som rasjonell og logisk kraft som står i høysetet, men den religiøse følelse. Religionen er en funksjon i sjelslivet, en umiddelbar følelse av identitet med det uendelige. Mennesket opplever seg selv som avhengig av det uendelige og som identisk med Altet. Her er det overhodet ikke tale om behov for en ytre åpenbaring. For alt springer ut fra menneskets religiøse følelse, som altså er umiddelbar og uten rot i en ytre åpenbaring. Derfor kunne også Schleiermacher uttale at den var ikke en kristen som hadde en Bibel, men som kunne skrive en! 320. Senere på 1800-tallet kommer det en viss teologisk reaksjon mot rasjonalismen, også på kontinentet, men man vender aldri tilbake til Skriften som eneste norm og autoritet. Den religiøse erfaring og kirkens tro og lære (i første rekke bekjennelsesskriftene) må på en måte sanksjonere eller stadfeste Skriftens sannhet. 321. Parallelt med denne reaksjonen fortsetter samtidig utviklingen av en stadig mer utpreget bibelkritikk, og denne bibelkritikken inntar de fleste teologiske læresteder. Forskjellen mellom konservative læresteder og liberale ligger ikke så mye i metode, men i bruk av metoden. Noen bruker metoden forsiktig, slik at den støtter opp om tradisjonell lære, andre bruker den til å bestride tradisjonell lære.
Page 1 and 2:
Introduksjon av faget 1. Ordet ”k
Page 3 and 4:
omerske guder). Men dette kunne ikk
Page 5 and 6:
Pinsedag og hedningemisjon 11. Hvor
Page 7 and 8:
Kirkens organisasjon 20. Den fullko
Page 9 and 10:
Lærestridigheter og skrøpelighete
Page 11 and 12:
Martyrtiden 100-313 Forfølgelsene
Page 13 and 14:
til forskjellige filosofskoler. Oms
Page 15 and 16:
organisert. Styreformen er biskoppe
Page 17 and 18:
eksempel ble nattverden ganske tidl
Page 19 and 20:
72. Det er mye bra å lese i Justin
Page 21 and 22:
81. I denne situasjonen trer montan
Page 23 and 24:
må utelukkes. Av slike forhold var
Page 25 and 26:
Keisertiden og rikskirken 313-500 K
Page 27 and 28:
han til å bruke sine store evner i
Page 29 and 30:
mistet også mennesket noe vesentli
Page 31 and 32:
for hans samfunn var lydigheten. Ha
Page 33 and 34: Konstantinopel som sto frem med kje
Page 35 and 36: egynt å vende seg bort fra menighe
Page 37 and 38: Atlanteren, Spania og i noen få å
Page 39 and 40: sølibat der på den tid). Så gjen
Page 41 and 42: England ved slaget ved Hastings i 1
Page 43 and 44: Gjennom Kristi forsoningsverk kan G
Page 45 and 46: Firenze. Læremessig holdt han seg
Page 47 and 48: hus, osv. som man jo har gjort det
Page 49 and 50: GT og NT. Fra nå av heter det hos
Page 51 and 52: hadde en fremtredende stilling i mi
Page 53 and 54: 193. Den indre rettferdighet derimo
Page 55 and 56: Reformatorens første vesentlige in
Page 57 and 58: 209. (3) Nattverden som ”sacrific
Page 59 and 60: ettigheter en kristen overhode kan
Page 61 and 62: 225. Før paven for tredje og siste
Page 63 and 64: mønster med bestemte meditasjoner.
Page 65 and 66: 240. I 1556 blir Thomas Cranmer hen
Page 67 and 68: foranledning til Richard Hookers mo
Page 69 and 70: 252. Mange hadde håpet at Cromwell
Page 71 and 72: lød plutselig disse ord i mitt hje
Page 73 and 74: nyaristotelianismen og nyskolastikk
Page 75 and 76: hevdet uten tvil at de ikke kunne f
Page 77 and 78: overs for ortodoksiens teologi. De
Page 79 and 80: som handler ved menneskets omvendel
Page 81 and 82: kristne kunne bli sanne teologer og
Page 83: Opplysningstiden (1700-tallet) (§
Page 87 and 88: opphøyet til en egen kirkeprovins
Page 89 and 90: opprette et universitet og latinsko
Page 91 and 92: hjem som holdt seg til den Luthersk
Page 93 and 94: konventikkelplakaten. Han underrett
Page 95 and 96: en hellig kasse. 30. oktober 1804 h
Page 97 and 98: 358. Mange av dem som ble omvendt v
Page 99 and 100: vekkelsen. Man fordømte alle forme
Page 101 and 102: Olivarius Bugge (1764-1849) var en
Page 103 and 104: norske lutherske Kinamisjonsforbund
Page 105 and 106: ut til at arbeidet gikk smått til
Page 107 and 108: kortvarig levetid. Men spådommene
Page 109 and 110: statsinteresser. Biskopene svarte s
Page 111 and 112: 399. Misjonsarbeidet frem til andre
Page 113 and 114: vært opptil 1500 ungdommer påmeld
Page 115 and 116: gavene (nådegavene) og åndelige o
Page 117 and 118: 418. Frafall og åndelig krise. ”
Page 119: og derfor grundlagde de i 1992 Will
Page 122 and 123: Apostelen Johannes var en tid i lan
Page 124 and 125: spurte prokonsulen ham om han var P
Page 126 and 127: Jeg for min del har fra den tid av
Page 128 and 129: åpenbaring fra Gud. Originalen er
Page 130 and 131: xlvii Om dette sier Hauge: ”Med m
show all

Introduksjon av faget - Bibelskolen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?