Introduksjon av faget - Bibelskolen

2) (I sin helhet:) ”Det helige Guds Ord, Iesu lære først, siden Apaastelenes og Propheternes
Skrefter, saa vit de angaae Siellens Væsen, Troe og Moral, være Eder den aller helligste og
kiereste Skat frem for alle andre Ting i Værden.”
3) Andre bøker som av de eldste er funnet i tråd med den hellige Skrift skal leses åpent og
med tiltro. Andre bøker med tilbakeholdenhet. De må prøves etter en del punkter som Hauge
stiller opp.
4) Nye bøker som skal utgis må prøves av de eldste før utgivelse. Hvordan dårlige nyutgitte
bøker skal behandles til like med deres forfatter.
5) Formaning til å holde seg til den Augsburgske konfesjon og statens religion. Om
statskirkens prester og deres tjeneste skriver han følgende: ”Thi er min siste Velie, at I her
efter som forhen ganske enne haalder Eder til vor Stats Religion, saa I modtager af de
ofentlige Lærere alt hva deres ofentlige Embede medfører. I gaar da i Kirken, anamer
Sakramenterne, ved Ægteskab giør dem Vielsen, samt ved Dødsfald Iordpaakastelse og alt
andet der hører til god Aarden.”
6) Fly lunkenhet, sikkerhet og splidaktighet. ”Men mange har med mig frøgtet for at naar ieg
med dette Redskab, min Tunge, Pen og Gierning, forlader Eder, da komer det til at opstaae
Splid, saa den enne vil hid, den anden did. Vaagter Eder herfor; thi intet er vegtigere end
Endrægtighed.”
7) Venneflokken har aldri hatt noen organisert kirketukt eller bokføring. Kirketukten har
foregått ubemerket i det stille. Slik bør det også være i fortsettelsen.
8) Etter min bortgang kommer glupende ulver. Legg derfor vekt på at kun gjenfødte
predikanter får tale. Se ikke etter utvortes fromhet (nedbøyd stemme og slike som bare etter
kunnskap og naturgave lærer andre). De eldste skal formane de falske lærere i håp om å få
dem på bedre veier. Dersom det ikke nytter skal de være for dere som hedninger.
9) De eldste må føre tilsyn og aktpågivende prøve forkynnelsen. Særlig skal de holde øye med
nyomvendte, ikke minst dersom de vil forkynne Guds ord. En nyomvendt som vil forkynne
må på en særlig måte vise sitt kall verdig ved en uplettet livsførsel.
10) Kristne som venneflokken ikke har noen kjennskap til skal behandles med største respekt.
Dersom venneflokken vil holde seg til dette, kommer de til å bære mye frukt.
356. Haugianismen. Med ”haugianismen” mener vi den bevegelse som begynte med Hans N.
Hauges virke. Like frem til i dag eksisterer det en venneflokk som bærer Hauges navn. Hauge
kom til å bli den store åndelige autoritet i venneflokken også etter sin død. Ikke minst ble hans
testamente retningsgivende for det videre arbeidet. Et viktig punkt i testamentet er at det er de
eldste som skal lede de lokale vennesamfunnene. De skal prøve forkynnelsen, irettesette og
lede unge predikanter, prøve bøker som utgis om de er i samsvar med den sunne lære og øve
den nødvendige tukt i venneflokken. En eldste skal heller ikke undra seg dersom en annen
eldste fører en livsførsel eller forkynnelse som ikke er i samsvar med Jesu ord.
357. Haugianernes møteform. Predikantene som reiste omkring gjorde alt uten lønn. De reiste
kortere eller lengre perioder, som regel på vinterhalvåret når deres plikter hjemme var minst.
Enten de nå var hjemme eller ute på en av sine reiser kom folket sammen i hjemmene til
oppbyggelse. Disse møtene artet seg som regel etter samme mønster de fleste steder. Først
sang man en sang. Deretter ble det ofte lest en preken av en postille. Da var det Luther, J.
Arndt, H. Müller eller A. H. Franke, de gamle ”klassikere”, som ble brukt. Men etter Hauges
død også hans Samlingspostille fra 1822. Etter lesningen holdt predikanten eller husfaren en
kort formaningstale. Flokken samlet seg til slutt i sang og bønn.