Introduksjon av faget - Bibelskolen

Om romernes religiøsitet fortelles det også i NT: Mark 6:14; Apg 14:12ff; 17:18-23; 19:34ff.
6. Selv om romerne ikke hadde så rent liten ærbødighet for jødenes monoteistiske gudstro,
deres standhaftige og nidkjære tilbedelse av denne éne guden sin, og sine røtter som de kunne
gjøre rede for flere tusen år tilbake i tiden, ble de også dypt foraktet og sett ned på – de ble
ofte regnet som dumme og enfoldige. Det beste var å la dem være i fred å få styre med sine
saker uforstyrret. Romerne ville ikke blande seg for mye opp i indrejødiske religiøse
problemer. Dette har vi vitnesbyrd om også i NT. Se Joh 18:31ff, 39; 19:1ff, 15; Apg 18:14-
17; 23:29; (22:22ff).
7. Vi forstår at den tid Jesus blir født, lider, dør og står opp i, er en tid med religionsblanding
og religionspluralisme. En kirkehistoriker har sakt: ”Og det var så mange religioner som bød
seg frem at man om denne tid kan si: Menneskene fødtes ikke lenger til en religion, hver
mann valgte sin tro.” (Welle bd. 1 s. 14) i .
Det er i denne situasjonen Jesus sier til sine disipler: ”Meg er gitt all makt i himmel og
på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og
Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se,
jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.” (Mat 28:18-20).
Samferdsel og geografi
8. Kommunikasjonsrevolusjon. Det er ingen tvil om at romerrikets eksistens har sørget for
kristendommens raske utbredelse. Innenfor romerrikets grenser kunne man bevege seg raskere
og tryggere enn noen sinne. Det var et meget godt utbygd veinett. Alle hovedveier var belagt
med brostein. Slik kunne troppeforflytninger og varetransport skje raskt (noen av disse veiene
brukes den dag i dag!). Disse veiene benyttet også Paulus seg av. Ett annet viktig
transportmiddel var sjøveien. Mellom Alexandria og Roma var den en vel etablert kornrute.
Denne sjøruten var også ledd i en omfattende handelsvirksomhet mot Østen. Pga. sjørøvere
måtte man ferdes mest mulig innaskjærs, og gjøre kryssingen over Middelhavet så kort som
mulig. Da fikk man samtidig med seg viktige handelsbyer som Korint, Athen og Efesus.
Paulus benyttet seg av denne ”hurtigruten” ved flere anledninger.
9. Den greske polis (by). Det romerske keiserriket adopterer den greske by-staten som
stammer fra Alexander den stores tid. Langt inne i Mesopotamia var det slike hellenistiske bystater
(den hellenistiske tid regnes fra tiden etter Alexander den store, og består religiøst sett
av en syntese mellom gresk og orientalske/østlige tanker). De bygde på en slags demokratisk
tenkning og rettsfilosofi. De hellenistiske byene var like over alt. Midt i byen finner vi
torgplassen (agoraen) omgitt av søyler. Templet har en sentral stilling i den hellenistiske by.
Ellers finner vi bystyresalen, flere templer, ett eller flere bad og gymnasier (en slags skole).
Ca. 10 % av romerrikets innbyggere bodde i slike byer, og det språk man brukte var gresk.
Disse utgjorde datidens kulturelle elite. De fem største byene i romerriket var Roma,
Alexandria, Antiokia, Kartago og Efesus. Resten av befolkningen bodde på landet og drev
med ulike slags agrarnæringer (primærnæringer/jordbruk). Her behersket man vanligvis bare
sitt eget morsmål.
10. Her starter vår vandring gjennom 2000 års historie. Historien om troens folk/menigheten,
det skrøpelige leirkaret som i seg selv er ingen ting (2Kor 4:7), men som bærer den uendelig
store skatt og perle – Jesus vår frelser, som alle folk på jorden må få høre om.