Lojal iverksetting eller målrettet medvirkning? - Interreg.no

95
3.3 Det internasjonale som ansvarsområde i
kommunesektoren
I hvor stor grad er relasjoner til EU og EØS omtalt i
kommunesektorens planer og strategier? Driftes det EU-relaterte
arbeidet av ildsjeler, eller er det gjort noen organisatoriske grep?
Som vi var inne på har alle fylkeskommunene internasjonale planer
og/eller strategier, og her utgjør ETS et av hovedelementene.
Strategiene er imidlertid varierende mht omtale av EUs
sektorprogram og EØS-midlene. Alle fylkeskommunene i vårt
utvalg er også eksplisitt organisatorisk innrettet mot det
internasjonale i en eller annen grad. Lengst har Hedmark
fylkeskommune gått. Her er det opprettet en egen avdeling for
internasjonalt samarbeid med egen fylkessjef. I de andre
fylkeskommunene er det opprettet en eller to internasjonale
rådgiverstillinger som jobber på tvers av organisasjonen. Det
finnes eksempler på at avdelinger eller enheter har opprettet
internasjonale kontaktpersoner, og der disse har felles møter som
behandler internasjonale saker.
Blant kommunene varierer det om det gjort noen organisatoriske
grep i forhold til det internasjonale arbeidet. Notodden, Oslo,
Kristiansand og Stavanger er kommuner i vårt panel hvor det er
ansatt internasjonale rådgivere. Kristiansand har ansatt en
internasjonal rådgiver i rådmannens stab. Denne har et overordnet
ansvar for å koordinere kommunens internasjonale arbeid, samt
legge til rette for og styrke prosjektdeltakelsen i forhold til EU og
EØS. I hver sektor er det opprettet en internasjonal kontakt og det
avholdes møter disse med ujevne mellomrom. Det er utarbeidet en
overordnet plan for kommunens internasjonale arbeid, og hvor
hver sektor har vært nødt til å lage egne sektorvise vedlegg. Denne
planen er behandlet politisk.
NIBR-rapport 2008:12