Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

More documents

Recommendations

Info

5 kommuner og 5 fylkeskommuner. Disse ble fulgt opp med tematisk mer fokuserte intervjuer i fire kommuner. EØS-avtalen som rammeverk for kommunene Vår undersøkelse viser at kommunesektoren i Norge er sterkt og i økende grad berørt av EU gjennom EØS-avtalen. Regelverk som har sitt opphav i EU og som er gjennomført i norsk rett gjennom EØS-avtalen stiller omfattende krav til kommunene og fylkeskommunene. På samme tid innebærer EØS-avtalen nye muligheter for kommunene og fylkeskommunene til å utvikle lokalsamfunn og tjenester, ikke minst gjennom muligheter til å delta i ulike europeiske programmer. Dette gjør at alle kommunens ansvarsområder i praksis berøres av EØS. Kommunesektorens møte med EØS Det er store variasjoner i hvordan kommunesektoren forholder seg til EØS. Denne variasjonen er relativt usystematisk, men enkelte forskjeller avtegner seg mellom programarbeid og regelverkstilpasning, og mellom små kommuner og store kommuner / fylkeskommuner. Store kommuner og fylkeskommuner er mest aktive i programarbeidet. De mest aktive kommunene arbeider langsiktig, systematisk og med en god faglig og politisk forankring. De har fokus på kommunens og fylkeskommunens muligheter til å nyttiggjøre seg programdeltakelsen i forhold til sine kjerneoppgaver. I de mindre aktive kommunene er arbeidet oftest ad hoc preget og dominert av ildsjeler. De fleste små kommuner er – med enkelte unntak - lite aktive i programarbeid. De minste kommunene er preget av mangelfull kompetanse og lav bevissthet om nytten av programmene og betydningen av EØS-regelverket. Siden disse kommunene skal ivareta de samme funksjoner og oppgaver som de store, mangler de kanskje både kapasitet og overskudd til å involvere seg. Vi finner også noen forskjeller internt i kommunene, mellom de som jobber med prosjekter som får støtte fra EU (Intereg, EUs sektorprogrammer eller EØS-midlene) og de som jobber med lokal tilpasning av regelverket. De som er involvert i prosjektarbeid har en større bevissthet om EU og EØS. De erkjenner behov for kompetanse, enten det dreier seg om prosjektutvikling, søknadsskriving eller systemkompetanse. NIBR-rapport 2008:12
6 Oppfølgingen av EØS-avtalens regelverk er mer preget av reaktiv tilpasning. Det er liten bevissthet om muligheter og nytte av å delta i de fasene der regelverket forberedes i Brussel eller gjennomføres i norsk rett. Det legges heller ikke til rette for slik kommunal deltakelse fra statens side. Blant administrativt ansatte i kommunene og fylkeskommunene møter vi imidlertid relativt ofte god fagkunnskap og -kompetanse om hvordan lover og forskrifter innenfor fagpersonenes felt slår ut og fungerer lokalt eller regionalt. Selv om bevisstheten om at regelverket har sitt opphav i EU ofte mangler, har flere informanter identifisert uklarheter, ulik tolkningspraksis og forskjellige problemstillinger knyttet til regelverk fra EU. Fylkeskommunene og noen større kommuner har strategier og planer for sitt internasjonale arbeid, stort sett begrenset til programarbeidet. Et par av kommunene oppgir å ha orientert seg aktivt mot EUs arbeid og kunnskap i en rekke EU-land i sitt sektorvise planarbeid. En fylkeskommune har dessuten omtalt forholdet til EU og EØS i sin opplæringsplan. Konklusjonen fra denne gjennomgangen er at selv om kommunepolitikkens innhold i vesentlig grad er endret som en konsekvens av EØS-avtalen, dvs. selv om EUs politikkutforming har blitt mer kommunerelevant, så har ikke dette blitt etterfulgt av en tilsvarende tilpasning av politikkens organisering eller arbeidsmetoder. Mens kommunenes programarbeid i noen grad er preget av interesse- og idébasert tilpasning, er oppfølgingen av regelverket dominert av en reaktiv regelbasert tilpasning. Utfordringer i tilpasningen til EØS EØS-avtalen aktualiserer behovet for økt kunnskap og kompetanse i kommunesektoren. Dette gjelder i forhold til programarbeidet og de muligheter avataleverket åpner for kommunesektoren. Og det gjelder ikke minst i forhold til iverksettingen av EØS-regelverk, et regelverk som både er krevende å sette seg inn i (som for eksempel regelverket for offentlige anskaffelser) og som krever avanserte løsninger i kommunene (som for eksempel regelverk om vannforvaltning eller avfallshåndtering). Kommunene trenger hjelp og veiledning i arbeidet med å tilpasse seg EØS. Det er behov for at programkompetanse gjøres NIBR-rapport 2008:12
Page 1 and 2: NIBR-rapport 2008:12 Marthe Indset
Page 3 and 4: Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6: Tittel: Forfatter: Lojal iverksetti
Page 7 and 8: 2 Innhold Forord ..................
Page 9: 4 Sammendrag Marthe Indset og Sisse
Page 13 and 14: 8 manglende bevissthet hos kommunal
Page 15 and 16: 10 study. The first stage comprised
Page 17 and 18: 12 Local and county councils need h
Page 19 and 20: 14 1 Innledning 1.1 Om oppdraget No
Page 21 and 22: 16 ekspertkomiteer og arbeidsgruppe
Page 23 and 24: 18 konkurranseregelverket, endringe
Page 25 and 26: 20 1.3 Metode Prosjektets første d
Page 27 and 28: 22 erfaringsoverføring, som etter
Page 29 and 30: 24 våre analyser ligger hele vårt
Page 31 and 32: 26 Nasjonalt kontaktpunkt: Barne- u
Page 33 and 34: 28 tilknyttet en rekke samfunnssekt
Page 35 and 36: 30 CIP er organisert som tre hovedp
Page 37 and 38: 32 EUs program om narkotikaforebygg
Page 39 and 40: 34 − Helse − EUs helsestrategi:
Page 41 and 42: 36 folkehelsen ved sykehusbehandlin
Page 43 and 44: 38 Kulturprogrammet Norske kulturak
Page 45 and 46: 40 Handlingsplanen rommer derfor bl
Page 47 and 48: 42 ble det etablert fri konkurranse
Page 49 and 50: 44 eventuelle nye tiltak når forva
Page 51 and 52: 46 tiltakene er tilstrekkelige til
Page 53 and 54: 48 som måtte være nødvendige, ka
Page 55 and 56: 50 Effektivisering av innkjøp ved
Page 57 and 58: 52 De generelle målene for prosjek
Page 59 and 60: 54 gradvis harmonisering av geograf
Page 61 and 62:
56 Norge deltar i EUs arbeidsgruppe
Page 63 and 64:
58 Transport Alle transportsektoren
Page 65 and 66:
60 2.2 EØS-avtalen og kommunestyre
Page 67 and 68:
62 I fylkeskommunene er det noen sa
Page 69 and 70:
64 2.3 Oppsummering Vår gjennomgan
Page 71 and 72:
66 Vannforvaltningsforskriften Den
Page 73 and 74:
68 gjennomført i drikkevannsforskr
Page 75 and 76:
70 områder, og det er også et res
Page 77 and 78:
72 hadde rettet seg mot ledningsnet
Page 79 and 80:
74 utvalg kommuner og fylkeskommune
Page 81 and 82:
76 I Bodø kommune har den sentrale
Page 83 and 84:
78 Både politikere og ansatte i ko
Page 85 and 86:
80 til at det må beregnes et års
Page 87 and 88:
82 samarbeid med fylkeskommunen. S
Page 89 and 90:
84 som føyer seg inn i kommunens a
Page 91 and 92:
86 Vi har ikke funnet eksempler på
Page 93 and 94:
88 intensjonen er å videreutvikle
Page 95 and 96:
90 kilde for erfaringer fra ”EU-a
Page 97 and 98:
92 finansieringsordningene, eller h
Page 99 and 100:
94 benytte systemet bedre, bli bedr
Page 101 and 102:
96 4 Kommunenes plass i EØSforvalt
Page 103 and 104:
98 4.2 EØS-arbeidet i kommunene Et
Page 105 and 106:
100 og FoU-virksomheter lokalt og r
Page 107 and 108:
102 Samtidig, ved å spørre om spe
Page 109 and 110:
104 lov- og forskriftsendringene, m
Page 111 and 112:
106 private. Når de mindre kommune
Page 113 and 114:
108 fylkeskommuner de krav og forpl
Page 115 and 116:
110 4.5 Forholdet mellom forvaltnin
Page 117 and 118:
112 nødvendig for reelt å kunne s
Page 119 and 120:
114 4.5.2 Hvordan legge til rette f
Page 121 and 122:
116 kommunene, der en etterspør hv
Page 123 and 124:
118 5 Hva skal til for å styrke ko
Page 125 and 126:
120 samordning i tidlig fase som er
Page 127 and 128:
122 arbeid som kan bidra til kompet
Page 129 and 130:
124 Hva kan kommunesektoren gjøre
Page 131 and 132:
126 Litteratur Arbeids- og sosialde
Page 133 and 134:
128 Nærings- og handelsdepartement
Page 135:
130 Vedlegg: Case-kommuner Kommunen
show all

Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?