Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

More documents

Recommendations

Info

73 Kristiansand kommune er, i samarbeid med andre kommuner, i ferd med å utrede bygging av et forbrenningsanlegg – som er et direkte svar på krav fra EU om forbud mot deponering av nedbrytbart avfall. Her vurderer en et samarbeid med et energiselskap, siden det også er snakk om kombinasjon med fjernvarmeanlegg. De opplever imidlertid at norske myndigheter er uklare på hvorvidt de mener energigjenvinning av avfall er like bra som materialgjenvinning. Informasjon og veiledning Eksemplene over illustrerer betydning av god kompetanse om regelverket, lokale forhold, samt god kontakt og dialog mellom myndighetene. Men som for miljøvernsektoren er inntrykket at fagfolkene i kommunene mener informasjon om nytt regelverk er for dårlig og kommer for sent, og tilbud om veiledning og kompetanseutvikling er både for sent og dårlig. Her mener man at både departement og fagdirektorat gjør en for dårlig jobb, mens KS oppleves å være fraværende på dette området. Informantene oppgir at det blir mye prøving og feiling. Innenfor vann og avløp er interkommunalt samarbeid mindre aktuelt enn innenfor renovasjon, bl.a. på grunn av topografiske forhold og bosetningsmønster. Kommunene gjennomfører oppgavene i større grad selv, men benytter i utstrakt grad private konsulenter. Slike private ingeniørfirma oppfattes som nyttige for kommunene, også med tanke på å være oppdatert på nye krav og regler, så vel som tekniske løsninger. 3.1.3 Innkjøpsvirksomheten Regelverket for offentlige anskaffelser er ment å sikre konkurranse og åpenhet om offentlige innkjøp. Alle anskaffelser over 500 000 skal ut på anbud, men også anskaffelser under dette skal følge bestemte prosedyrer. Eksempelvis foreligger det en dokumentasjonsplikt for alle anskaffelser over 100 000 kroner som er særnorsk. Anskaffelsesregelverket ble innført i lov av 16. juli 1990 (nr. 69), som ble endret i lov av 30. juni 2006 (nr. 41). Generelle utfordringer og trender Vårt inntrykk er at det er en utbredt forståelse for innkjøpsregelverket blant rådmenn og innkjøpsansvarlige i vårt NIBR-rapport 2008:12
74 utvalg kommuner og fylkeskommuner. Det er stor forståelse for behovet for å sikre konkurranse og åpenhet, og dermed også oppnå billigere anskaffelser. Regelverket har tvunget fram en profesjonalisering og formalisering av anskaffelsesprosessene i kommunene. Samtidig framheves det at det er store utfordringer knyttet til kunnskap og kompetanse generelt i kommunene. I mange kommuner er det små fagmiljøer som er personavhengige og dermed også sårbare. Det er en utbredt oppfatning av at det generelt begås mange brudd på regelverket. En viktig grunn som oppgis er manglende kunnskap, man begår feil i uvitenhet. Men også oppfatninger om et rigid regelverk som det er vanskelig å tilpasse til små lokale forhold, og dessuten ønsket om å benytte lokale leverandører, oppgis som årsaker til brudd. I tillegg kan etablerte tillitsrelasjoner mellom kommunens innkjøpere og lokale leverandører spille inn, sies det. Regelverket oppfattes som komplisert, omfattende, teknisk, detaljert og krevende. Dette medfører at innkjøp blir en tidkrevende aktivitet. Mangelen på veiledningsmateriell, maler, manualer og felles elektroniske verktøy etterspørres. At slikt veiledningsmateriell kommer først flere måneder etter at nye forskrifter er gjennomført oppleves som problematisk. I tillegg til veiledningsmateriell, etterlyses særlig elektronisk verktøy som kan forenkle kommunenes innkjøpsarbeid: gratis IKT-verktøy som maler og leverandørdatabaser. Både departementet og KS oppfattes av flere i kommunene som dårlig på veiledning. Informantene trekker fram eksempler på krav de opplever som særlig krevende og frustrerende. Dette gjelder den lave terskelverdien på 500 000, delingen mellom innkjøps- og forsyningsforskriften, som gjør at kommunene må forholde seg til to separate saksbehandlingsprosedyrer, samt dokumentasjonsplikten for alle innkjøp over 100 000. Noen informanter kjenner til at dette er en særnorsk videreutvikling av regelverket, andre er ikke klar over det, men trekker likevel fram disse bestemmelsene som eksempler. Det vises til at slike bestemmelser gjør at regelverket blir veldig rigid i forhold til små utkantstrøk som har et begrenset og spredt konkurransebasert næringsliv. Da kan ofte slike tunge runder virke unødvendige. NIBR-rapport 2008:12
Page 1 and 2:
NIBR-rapport 2008:12 Marthe Indset
Page 3 and 4:
Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6:
Tittel: Forfatter: Lojal iverksetti
Page 7 and 8:
2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10:
4 Sammendrag Marthe Indset og Sisse
Page 11 and 12:
6 Oppfølgingen av EØS-avtalens re
Page 13 and 14:
8 manglende bevissthet hos kommunal
Page 15 and 16:
10 study. The first stage comprised
Page 17 and 18:
12 Local and county councils need h
Page 19 and 20:
14 1 Innledning 1.1 Om oppdraget No
Page 21 and 22:
16 ekspertkomiteer og arbeidsgruppe
Page 23 and 24:
18 konkurranseregelverket, endringe
Page 25 and 26:
20 1.3 Metode Prosjektets første d
Page 27 and 28: 22 erfaringsoverføring, som etter
Page 29 and 30: 24 våre analyser ligger hele vårt
Page 31 and 32: 26 Nasjonalt kontaktpunkt: Barne- u
Page 33 and 34: 28 tilknyttet en rekke samfunnssekt
Page 35 and 36: 30 CIP er organisert som tre hovedp
Page 37 and 38: 32 EUs program om narkotikaforebygg
Page 39 and 40: 34 − Helse − EUs helsestrategi:
Page 41 and 42: 36 folkehelsen ved sykehusbehandlin
Page 43 and 44: 38 Kulturprogrammet Norske kulturak
Page 45 and 46: 40 Handlingsplanen rommer derfor bl
Page 47 and 48: 42 ble det etablert fri konkurranse
Page 49 and 50: 44 eventuelle nye tiltak når forva
Page 51 and 52: 46 tiltakene er tilstrekkelige til
Page 53 and 54: 48 som måtte være nødvendige, ka
Page 55 and 56: 50 Effektivisering av innkjøp ved
Page 57 and 58: 52 De generelle målene for prosjek
Page 59 and 60: 54 gradvis harmonisering av geograf
Page 61 and 62: 56 Norge deltar i EUs arbeidsgruppe
Page 63 and 64: 58 Transport Alle transportsektoren
Page 65 and 66: 60 2.2 EØS-avtalen og kommunestyre
Page 67 and 68: 62 I fylkeskommunene er det noen sa
Page 69 and 70: 64 2.3 Oppsummering Vår gjennomgan
Page 71 and 72: 66 Vannforvaltningsforskriften Den
Page 73 and 74: 68 gjennomført i drikkevannsforskr
Page 75 and 76: 70 områder, og det er også et res
Page 77: 72 hadde rettet seg mot ledningsnet
Page 81 and 82: 76 I Bodø kommune har den sentrale
Page 83 and 84: 78 Både politikere og ansatte i ko
Page 85 and 86: 80 til at det må beregnes et års
Page 87 and 88: 82 samarbeid med fylkeskommunen. S
Page 89 and 90: 84 som føyer seg inn i kommunens a
Page 91 and 92: 86 Vi har ikke funnet eksempler på
Page 93 and 94: 88 intensjonen er å videreutvikle
Page 95 and 96: 90 kilde for erfaringer fra ”EU-a
Page 97 and 98: 92 finansieringsordningene, eller h
Page 99 and 100: 94 benytte systemet bedre, bli bedr
Page 101 and 102: 96 4 Kommunenes plass i EØSforvalt
Page 103 and 104: 98 4.2 EØS-arbeidet i kommunene Et
Page 105 and 106: 100 og FoU-virksomheter lokalt og r
Page 107 and 108: 102 Samtidig, ved å spørre om spe
Page 109 and 110: 104 lov- og forskriftsendringene, m
Page 111 and 112: 106 private. Når de mindre kommune
Page 113 and 114: 108 fylkeskommuner de krav og forpl
Page 115 and 116: 110 4.5 Forholdet mellom forvaltnin
Page 117 and 118: 112 nødvendig for reelt å kunne s
Page 119 and 120: 114 4.5.2 Hvordan legge til rette f
Page 121 and 122: 116 kommunene, der en etterspør hv
Page 123 and 124: 118 5 Hva skal til for å styrke ko
Page 125 and 126: 120 samordning i tidlig fase som er
Page 127 and 128: 122 arbeid som kan bidra til kompet
Page 129 and 130:
124 Hva kan kommunesektoren gjøre
Page 131 and 132:
126 Litteratur Arbeids- og sosialde
Page 133 and 134:
128 Nærings- og handelsdepartement
Page 135:
130 Vedlegg: Case-kommuner Kommunen
show all

Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?