Lojal iverksetting eller målrettet medvirkning? - Interreg.no

71
avfall og at en skal sikre rent drikkevann og avløpsvann, m.m. Det
er imidlertid vårt inntrykk at både interessen for og kunnskapen
om hvorvidt regelverket har sin opprinnelse i EØS-avtalen eller i
Norge er liten. De fleste av våre informanter fra teknisk sektor sier
de forholder seg til norske regler uansett opprinnelse.
De ser heller ikke for seg en aktiv rolle i utforming av regelverket.
Dette er delvis ut fra kapasitetshensyn, de har liten eller ingen tid
til å gå inn i slike prosesser. Dette overlater de i stor grad til sine
interesseorganisasjoner (som Norsk Vann og Avfall Norge), KS,
eller også de private fagkonsulentene som finnes på området.
Hvorvidt de enkelte kommunene i vårt utvalg opplever å bli
direkte berørt av nye regelverk på området varierer. I følge Avfall
Norge vil omtrent halvparten av alle deponiene i Norge måtte
legges i løpet av 2008 som følge av de to avfallsdirektivene.
Behovet for nye deponier som imøtekommer krav til sigevann, etc.
og krav om andre løsninger (forbrenning, kompostering, m.m.) har
bidratt til økt interkommunalt samarbeid om avfallsbehandling.
Denne utviklingen er bare indirekte en følge av EØS-regelverk,
men dette regelverket bidrar i samme retning. Stordriftsfordeler er
en årsak til utbredt interkommunalt samarbeid på området, i tillegg
til økte krav til kompetanse og tekniske løsninger.
Lokal tilpasning av politikk og regelverk
Innenfor avløpsområdet er det særlig kravet til såkalt
sekundærrensing av avløp, også på Vestlandet og i Nord-Norge,
som nå er aktuelt for kommunesektoren. I følge Norsk vann har
Norge her fått en tilpasning som innebærer at kravene skal
realiseres først i forbindelse med at anleggene likevel skal
oppdateres. En kommune som nå skal oppgradere anleggene sine
mener at kravet medfører en ny måte å tenke på i forhold til
tidligere. Tidligere har det vært fosforrensning som har stått
sentralt, men nå skjerpes kravene til organisk rensning.
Vedkommende informant stiller spørsmålstegn ved om dette er en
fornuftig måte å anvende pengene på. Gjeldende kvalitetskrav har,
etter informantens mening, vært tilstrekkelige for å sikre god
organisk vannkvalitet på norsk vann. Vedkommende stiller seg
tvilsom til om det på avløpssiden er mer å hente på å ta ut enda
mer organisk stoff fra vannet. Dette er investeringer som koster
samfunnet store summer. Ut i fra norske forhold ville det vært
mye mer å hente av bedret vannkvalitet dersom miljøkravene
NIBR-rapport 2008:12