Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

More documents

Recommendations

Info

41 risiko for foretakene. Det er i første rekke slike kostnader programmet er ment å dekke. Støtte kan kun gis til grensekryssende transporter. Programmet byr på muligheter for fylkeskommuner og kommuner til i samarbeid å jobbe for å styrke det miljøvennlige transporttilbudet i sin region. Se også: Transport Mat Trygg mat, god plantehelse og god helse og velferd hos landdyr og fisk, samt god og åpen matvarekvalitet og forbrukerhensyn summerer opp viktige hensyn i EUs matlovgivning. EUs matlovsforordning fra 2002 og regelverk om hygiene og kontroll fra 2004 er innarbeidet i EØS-avtalen og tatt inn i norsk rett i blant annet matloven. Dette regelverket er viktig for å sikre at alle aktører i hele matproduksjonskjeden tar ansvar for mattryggheten og for å bidra til en likeverdig, effektiv og målrettet offentlig kontroll i EØS-området. Norske kommuner og fylkeskommuner møter EUs regelverk på matområdet på en rekke områder innenfor sin virksomhet. Som eier av storkjøkken, som tilrettelegger for lokalt og regionalt næringsliv, og som lokal forurensningsmyndighet må kommunen forholde seg til en rekke miljøkrav. Se også: Varer Miljø Omlag 80 prosent av EUs miljølovgivning blir gjeldende i norsk rett gjennom EØS-avtalen. Nedenfor følger en omtale av noen av de viktigste direktivene, og hvordan de berører norsk kommunesektor. Avfall og renovasjon Renovasjon er et viktig tjenesteområde i norske kommuner. Forurensningsloven pålegger kommunene ansvar for innsamling og behandling av forbruksavfall og håndtering av spesialavfall. I forbindelse med innlemming av EUs avfallsdirektiv i EØS-avtalen og norsk rett i 2004, opprettet norske myndigheter et skille mellom husholdningsavfall og næringsavfall. For husholdningsavfall ble kommunenes monopol på innsamling, transport og gjenvinning/sluttbehandling opprettholdt, mens for næringsavfall NIBR-rapport 2008:12
42 ble det etablert fri konkurranse mellom offentlige og private aktører. Som forurensningsmyndighet skal imidlertid kommunene føre tilsyn med at næringsavfallet blir håndtert forsvarlig. EU arbeider nå med et nytt rammedirektiv for avfall, som er EØSrelevant og vil bli gjennomført i norsk rett når det trår i kraft. En problemstilling som for tiden er aktuell for mange norske kommuner er hvorvidt en kommune kan tildele interkommunale selskap (med andre ord aktører på markedet) enerett til å behandle restavfall fra husholdningene. Forurensningsloven gir kommunene ansvar for å samle inn og behandle avfall fra husholdningene. I dag velger kommunene forskjellige måter å gjøre dette på, men svært mange norske kommuner har inngått interkommunalt samarbeid med andre kommuner. EUs miljølovgivning har betydning for kommunal renovasjon blant annet gjennom to deponidirektiver. Direktivene forplikter Norge til å redusere avfallsmengdene som går til deponi (fyllplasser) og øke avfallsmengden som går til gjenvinning. Direktivet pålegger medlemsstatene, herunder Norge å utarbeide nasjonale strategier for å nå de mål som direktivet setter opp, blant annet for å redusere deponering av bioavfall. Gjennom de nasjonale strategiene har det vært opp til den enkelte medlemsstat å bestemme nærmere metodene for dette. I Norge gjelder det at andelen gjenvunnet avfall skal øke til 75% innen 2010 (i forhold til mengdene som ble deponert i 1995), med en videre opptrapping til 80%. Fra 2009 blir det innført forbud mot deponering av nedbrytbart avfall. Det er også innført et obligatorisk krav til avfallsplan i byggesaker. Etter forurensningsloven er det kommunene som skal sørge for anlegg for behandling av forbruksavfall og avløpsslam, og det er kommunene som har plikt til å ta imot slikt. Et nytt avfallsrammedirektiv er på vei. Så mange som en tredjedel av rettsavgjørelser i EF-domstolen handler om avfall og gjenvinning. Det sier litt om hvilket komplisert regelverk avfallsbransjen og kommunene er underlagt. Det er også noe av bakgrunnen for at Kommisjonen i sin tid så behovet for å forenkle lovgivningen på avfallsområdet gjennom et nytt rammedirektiv. NIBR-rapport 2008:12
Page 1 and 2: NIBR-rapport 2008:12 Marthe Indset
Page 3 and 4: Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6: Tittel: Forfatter: Lojal iverksetti
Page 7 and 8: 2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10: 4 Sammendrag Marthe Indset og Sisse
Page 11 and 12: 6 Oppfølgingen av EØS-avtalens re
Page 13 and 14: 8 manglende bevissthet hos kommunal
Page 15 and 16: 10 study. The first stage comprised
Page 17 and 18: 12 Local and county councils need h
Page 19 and 20: 14 1 Innledning 1.1 Om oppdraget No
Page 21 and 22: 16 ekspertkomiteer og arbeidsgruppe
Page 23 and 24: 18 konkurranseregelverket, endringe
Page 25 and 26: 20 1.3 Metode Prosjektets første d
Page 27 and 28: 22 erfaringsoverføring, som etter
Page 29 and 30: 24 våre analyser ligger hele vårt
Page 31 and 32: 26 Nasjonalt kontaktpunkt: Barne- u
Page 33 and 34: 28 tilknyttet en rekke samfunnssekt
Page 35 and 36: 30 CIP er organisert som tre hovedp
Page 37 and 38: 32 EUs program om narkotikaforebygg
Page 39 and 40: 34 − Helse − EUs helsestrategi:
Page 41 and 42: 36 folkehelsen ved sykehusbehandlin
Page 43 and 44: 38 Kulturprogrammet Norske kulturak
Page 45: 40 Handlingsplanen rommer derfor bl
Page 49 and 50: 44 eventuelle nye tiltak når forva
Page 51 and 52: 46 tiltakene er tilstrekkelige til
Page 53 and 54: 48 som måtte være nødvendige, ka
Page 55 and 56: 50 Effektivisering av innkjøp ved
Page 57 and 58: 52 De generelle målene for prosjek
Page 59 and 60: 54 gradvis harmonisering av geograf
Page 61 and 62: 56 Norge deltar i EUs arbeidsgruppe
Page 63 and 64: 58 Transport Alle transportsektoren
Page 65 and 66: 60 2.2 EØS-avtalen og kommunestyre
Page 67 and 68: 62 I fylkeskommunene er det noen sa
Page 69 and 70: 64 2.3 Oppsummering Vår gjennomgan
Page 71 and 72: 66 Vannforvaltningsforskriften Den
Page 73 and 74: 68 gjennomført i drikkevannsforskr
Page 75 and 76: 70 områder, og det er også et res
Page 77 and 78: 72 hadde rettet seg mot ledningsnet
Page 79 and 80: 74 utvalg kommuner og fylkeskommune
Page 81 and 82: 76 I Bodø kommune har den sentrale
Page 83 and 84: 78 Både politikere og ansatte i ko
Page 85 and 86: 80 til at det må beregnes et års
Page 87 and 88: 82 samarbeid med fylkeskommunen. S
Page 89 and 90: 84 som føyer seg inn i kommunens a
Page 91 and 92: 86 Vi har ikke funnet eksempler på
Page 93 and 94: 88 intensjonen er å videreutvikle
Page 95 and 96: 90 kilde for erfaringer fra ”EU-a
Page 97 and 98:
92 finansieringsordningene, eller h
Page 99 and 100:
94 benytte systemet bedre, bli bedr
Page 101 and 102:
96 4 Kommunenes plass i EØSforvalt
Page 103 and 104:
98 4.2 EØS-arbeidet i kommunene Et
Page 105 and 106:
100 og FoU-virksomheter lokalt og r
Page 107 and 108:
102 Samtidig, ved å spørre om spe
Page 109 and 110:
104 lov- og forskriftsendringene, m
Page 111 and 112:
106 private. Når de mindre kommune
Page 113 and 114:
108 fylkeskommuner de krav og forpl
Page 115 and 116:
110 4.5 Forholdet mellom forvaltnin
Page 117 and 118:
112 nødvendig for reelt å kunne s
Page 119 and 120:
114 4.5.2 Hvordan legge til rette f
Page 121 and 122:
116 kommunene, der en etterspør hv
Page 123 and 124:
118 5 Hva skal til for å styrke ko
Page 125 and 126:
120 samordning i tidlig fase som er
Page 127 and 128:
122 arbeid som kan bidra til kompet
Page 129 and 130:
124 Hva kan kommunesektoren gjøre
Page 131 and 132:
126 Litteratur Arbeids- og sosialde
Page 133 and 134:
128 Nærings- og handelsdepartement
Page 135:
130 Vedlegg: Case-kommuner Kommunen
show all

Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?