Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

More documents

Recommendations

Info

55 − Comenius er programmet for barnehage, grunnskole og videregående skole (samt lærerutdanning) − Leonardo da Vinci er programmet for yrkesopplæring og - praksis samt større prosjektsamarbeid mellom utdanningssektoren og næringslivet. I tillegg er det opprettet et tverrgående program som er tematisk organisert. Hensikten er å støtte prosjekt som favner om flere av sektorene i utdanningsløpet. Det tverrgående programmet er delt inn i fire hovedtema: policy-utvikling, språklig mangfold, IKT, spredning av resultater og god praksis. Mobilitet og samarbeid på tvers av utdanningsnivå er stikkord for livslang læringprogrammet. Det overordnede målet ved Comenius er å utvikle elevers og læreres kjennskap til og forståelse for kultur og språklig mangfold i Europa. Comenius skal også legge til rett for tilegnelse av grunnleggende ferdigheter som er nødvendige for personlig utvikling, arbeidsliv og medborgerskap. Disse målene skal nås ved å: − forbedre kvaliteten på og øke omfanget av mobilitet for elever og undervisningspersonale − forbedre kvaliteten på og øke omfanget av partnerskap mellom skoler oi deltakerlandene Lokale, regionale og nasjonale førskole- og skolemyndigheter, i tillegg til andre aktører, kan delta i programmene. Prosjektene kan spenne fra hospitering ved europeiske skoler, skole- og barnehagepartnerskap som gir elever og lærere i forskjellig land anledning til å arbeide sammen om ett eller flere emner av felles interesse. Prosjektene kan dreie seg om bruk av IKT, språkferdigheter, fremstilling av produkt, kunstgjenstander, tegninger osv., teaterstykker, seminarer, pedagogiske problemstillinger. Under Comenius kan eksempelvis norske barnehager og skoler søke om å bli vertskap for en Comenius lærerassistent. Gjennom dette kan skoler og barnehager få støtte til eksempelvis arbeid med barn/elever med spesielle behov, styrking av fremmedspråklig kompetanse og læring, utvikling av ulike skole- eller barnhagepartnerskap. Utvekslingsordninger for lærerassistenter kan også brukes til å styrke skolen fremmedspråkundervisning. NIBR-rapport 2008:12
56 Norge deltar i EUs arbeidsgruppe for nasjonale koordinatorer for livslang læring. Gruppen møtes en gang i året. Tjenester Tjenestesektoren er svært viktig for å sikre økt økonomisk vekst og nye jobber på EUs indre marked. Den utgjør om lag 70 prosent. av samlet BNP i Europa og en like stor del av sysselsettingen. I tillegg skaper tjenestesektoren de fleste nye arbeidsplassene. I Norge er bildet det samme: tjenestesektoren utgjør om lag 70 prosent av samlet produksjon og nærmere ¾ av sysselsettingen. 8 av 10 nye norske arbeidsplasser skapes her. Likevel utgjør handelen med tjenester så lite som 20 prosent av den samlede handelen i EU På tjenesteområdet har med andre ord det indre marked ikke fungert etter intensjonen. Viktige årsaker til dette er at store deler av tjenestetilbudet i et land berører velferdsstaten, og dermed et område som ligger utenfor EUs og EØS kompetansefelt. Derfor er også tjenestedirektivet omstridt. Tjenestedirektivet Dette er bakgrunnen for det nylig vedtatte tjenestedirektivet, som må sees som et forsøk på å fjerne handelshindringer på tjenesteområdet. EUs tjenestedirektiv ble vedtatt av Rådet desember 2006. Per dato er det ikke tatt formell stilling til om og hvordan direktivet er EØS-relevant. Det grunnleggende målet med direktivet er å redusere handelsbarrierer. Det endelig vedtatte direktivet har gjennomgått betydelige tilpasninger, blant annet for å forebygge fare for sosial dumping. Fra norsk side har det også vært et hovedmål at direktivet ikke skulle medføre reduserte standarder for helse, miljø, sikkerhet og lokaldemokrati. Direktivet inneholder regler om etablering, midlertidig tjenesteyting og administrativt samarbeid i EØS. Direktivet gjelder i utgangspunktet alle kommersielle tjenester, som rådgivningstjenester, sertifisering og testing, annonsering, rekrutteringstjenester, bygg- og anleggstjenester, arkitekttjenester, distribusjonsvirksomhet, bilutleie, reisebyråer og fritidstjenester. Direktivet gjelder kun for virksomheter som er åpne for konkurranse og pålegger ikke medlemsstatene å privatisere offentlige foretak eller å avskaffe eksisterende monopoler, og omfatter ikke krav som styrer tilgang til offentlige midler. NIBR-rapport 2008:12
Page 1 and 2:
NIBR-rapport 2008:12 Marthe Indset
Page 3 and 4:
Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6:
Tittel: Forfatter: Lojal iverksetti
Page 7 and 8:
2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10: 4 Sammendrag Marthe Indset og Sisse
Page 11 and 12: 6 Oppfølgingen av EØS-avtalens re
Page 13 and 14: 8 manglende bevissthet hos kommunal
Page 15 and 16: 10 study. The first stage comprised
Page 17 and 18: 12 Local and county councils need h
Page 19 and 20: 14 1 Innledning 1.1 Om oppdraget No
Page 21 and 22: 16 ekspertkomiteer og arbeidsgruppe
Page 23 and 24: 18 konkurranseregelverket, endringe
Page 25 and 26: 20 1.3 Metode Prosjektets første d
Page 27 and 28: 22 erfaringsoverføring, som etter
Page 29 and 30: 24 våre analyser ligger hele vårt
Page 31 and 32: 26 Nasjonalt kontaktpunkt: Barne- u
Page 33 and 34: 28 tilknyttet en rekke samfunnssekt
Page 35 and 36: 30 CIP er organisert som tre hovedp
Page 37 and 38: 32 EUs program om narkotikaforebygg
Page 39 and 40: 34 − Helse − EUs helsestrategi:
Page 41 and 42: 36 folkehelsen ved sykehusbehandlin
Page 43 and 44: 38 Kulturprogrammet Norske kulturak
Page 45 and 46: 40 Handlingsplanen rommer derfor bl
Page 47 and 48: 42 ble det etablert fri konkurranse
Page 49 and 50: 44 eventuelle nye tiltak når forva
Page 51 and 52: 46 tiltakene er tilstrekkelige til
Page 53 and 54: 48 som måtte være nødvendige, ka
Page 55 and 56: 50 Effektivisering av innkjøp ved
Page 57 and 58: 52 De generelle målene for prosjek
Page 59: 54 gradvis harmonisering av geograf
Page 63 and 64: 58 Transport Alle transportsektoren
Page 65 and 66: 60 2.2 EØS-avtalen og kommunestyre
Page 67 and 68: 62 I fylkeskommunene er det noen sa
Page 69 and 70: 64 2.3 Oppsummering Vår gjennomgan
Page 71 and 72: 66 Vannforvaltningsforskriften Den
Page 73 and 74: 68 gjennomført i drikkevannsforskr
Page 75 and 76: 70 områder, og det er også et res
Page 77 and 78: 72 hadde rettet seg mot ledningsnet
Page 79 and 80: 74 utvalg kommuner og fylkeskommune
Page 81 and 82: 76 I Bodø kommune har den sentrale
Page 83 and 84: 78 Både politikere og ansatte i ko
Page 85 and 86: 80 til at det må beregnes et års
Page 87 and 88: 82 samarbeid med fylkeskommunen. S
Page 89 and 90: 84 som føyer seg inn i kommunens a
Page 91 and 92: 86 Vi har ikke funnet eksempler på
Page 93 and 94: 88 intensjonen er å videreutvikle
Page 95 and 96: 90 kilde for erfaringer fra ”EU-a
Page 97 and 98: 92 finansieringsordningene, eller h
Page 99 and 100: 94 benytte systemet bedre, bli bedr
Page 101 and 102: 96 4 Kommunenes plass i EØSforvalt
Page 103 and 104: 98 4.2 EØS-arbeidet i kommunene Et
Page 105 and 106: 100 og FoU-virksomheter lokalt og r
Page 107 and 108: 102 Samtidig, ved å spørre om spe
Page 109 and 110: 104 lov- og forskriftsendringene, m
Page 111 and 112:
106 private. Når de mindre kommune
Page 113 and 114:
108 fylkeskommuner de krav og forpl
Page 115 and 116:
110 4.5 Forholdet mellom forvaltnin
Page 117 and 118:
112 nødvendig for reelt å kunne s
Page 119 and 120:
114 4.5.2 Hvordan legge til rette f
Page 121 and 122:
116 kommunene, der en etterspør hv
Page 123 and 124:
118 5 Hva skal til for å styrke ko
Page 125 and 126:
120 samordning i tidlig fase som er
Page 127 and 128:
122 arbeid som kan bidra til kompet
Page 129 and 130:
124 Hva kan kommunesektoren gjøre
Page 131 and 132:
126 Litteratur Arbeids- og sosialde
Page 133 and 134:
128 Nærings- og handelsdepartement
Page 135:
130 Vedlegg: Case-kommuner Kommunen
show all

Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?