Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

More documents

Recommendations

Info

37 Kommunal planlegging Planlovgivningen som sådan inngår ikke i fellesskapsretten i EU, og heller ikke i EØS-avtalen. Flere EU-direktiver gir likevel direkte eller indirekte føringer. Dette gjelder blant annet EUs to direktiver om konsekvensutredninger, EUs rammedirektiv for vannforvaltning, og andre sektordirektiver om medvirkning, miljøinformasjon, rettssikkerhet, forurensning, energibruk mv. EUs to direktiver om konsekvensutredninger (KU-direktiver), som er gjennomført i norsk rett gjennom plan- og bygningsloven, berører kommunesektoren ved at kommuner og fylkeskommuner blir pålagt en konsekvensutredningsplikt i arealplanleggingen. Det siste KU-direktivet førte til at det i 2005 ble vedtatt en ny forskrift om konsekvensutredninger. De nye bestemmelsene omfatter tiltak som kan få vesentlige virkninger på miljø, integrering av KU som del av reguleringsplanleggingen, og innføring av et nytt virkemiddel, planprogram. De konkrete tiltakene er fastsatt i forskrift. En viktig endring er at det for alle KU-planer også skal lages et formelt planprogram. Formålene med bestemmelsene om konsekvensutredninger er å klargjøre virkningene av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Forslag til plan eller program med tilhørende miljøvurdering skal sendes berørte miljømyndigheter samt den berørte del av offentligheten til uttalelse. Det er kommunen og fylkeskommunen som planmyndighet som skal fastsette utredningsprogram og sikre seg at melding og KUrapport har vært ute på høring, og som skal bestemme om utredningsplikten i forhold til KU-bestemmelsene har blitt oppfylt. Ansvarlig myndighet skal også utforme sluttdokument for den videre håndteringen av tiltaket. Kultur EU har ingen egen kulturpolitikk, men vil først og fremst stimulere til samarbeid mellom kulturaktører, uten å erstatte medlemslandenes egen innsats på kulturfeltet. EUs viktigste redskap for å nå dette målet er EUs kulturprogram. For kommuner og fylkeskommuner innebærer denne programdeltakelsen muligheter til å motta støtte til å jobbe med utviklingsarbeid på kulturområdet. NIBR-rapport 2008:12
38 Kulturprogrammet Norske kulturaktører kan delta og søke om midler til prosjekter under dette programmet. Programmet er åpent for alle offentlige eller private virksomheter som har sitt hovedvirke innen kulturfeltet. Norske kommuner og fylkeskommuner kan søke om støtte til prosjekter. For de ulike støtteordingene gjelder det at noen eller alle av disse forutsetningene er oppfylt: − − − − − Flerårige samarbeidsprosjekter (kulturaktører fra minst seks ulike deltakerland) Samarbeidstiltak (kulturaktører fra minst tre ulike deltakerland) Samarbeidstiltak med tredjeland (kulturaktører fra minst tre ulike deltakerland, i tillegg til en kulturaktør fra et tredjeland) Litterære oversettelser Europeiske virksomheter (nettverk, ambassadører eller festivaler) − Nettverk for utredninger og analyse på tvers av landegrensene Europeisk merverdi er et absolutt krav for at prosjekter skal få finansiering fra EUs kulturprogram. Det betyr at prosjektet gir økt utbytte og mer verdi ved å gjennomføres i en europeisk ramme. Dette innebærer at hvis prosjektets målsetting, virkemidler og samarbeidsform har et perspektiv som strekker seg utover lokale, regionale og nasjonale interesser og søker å utvikle synergieffekter på europeisk nivå, skapes en europeisk merverdi. Nasjonalt kontaktpunkt: Kultur- og kirkedepartementet Likestilling EUs lovgivning på feltet antidiskriminering, eller likestilling, har utviklet seg til å bli et av de mest omfattende i verden. Både EFdomstolens rettspraksis, EUs regelverksutvikling, og annen form for politikkutvikling gjennom felles strategier og handlingsplaner, viser dette. Norge har valgt å slutte seg til store deler av denne politikken. Eksempelvis har EUs politikkutvikling knyttet til prinsippet om universell utforming (design for all) blitt retningsgivende for norsk politikk, delvis som en konsekvens av sektordirektiver gjennom NIBR-rapport 2008:12
Page 1 and 2: NIBR-rapport 2008:12 Marthe Indset
Page 3 and 4: Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6: Tittel: Forfatter: Lojal iverksetti
Page 7 and 8: 2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10: 4 Sammendrag Marthe Indset og Sisse
Page 11 and 12: 6 Oppfølgingen av EØS-avtalens re
Page 13 and 14: 8 manglende bevissthet hos kommunal
Page 15 and 16: 10 study. The first stage comprised
Page 17 and 18: 12 Local and county councils need h
Page 19 and 20: 14 1 Innledning 1.1 Om oppdraget No
Page 21 and 22: 16 ekspertkomiteer og arbeidsgruppe
Page 23 and 24: 18 konkurranseregelverket, endringe
Page 25 and 26: 20 1.3 Metode Prosjektets første d
Page 27 and 28: 22 erfaringsoverføring, som etter
Page 29 and 30: 24 våre analyser ligger hele vårt
Page 31 and 32: 26 Nasjonalt kontaktpunkt: Barne- u
Page 33 and 34: 28 tilknyttet en rekke samfunnssekt
Page 35 and 36: 30 CIP er organisert som tre hovedp
Page 37 and 38: 32 EUs program om narkotikaforebygg
Page 39 and 40: 34 − Helse − EUs helsestrategi:
Page 41: 36 folkehelsen ved sykehusbehandlin
Page 45 and 46: 40 Handlingsplanen rommer derfor bl
Page 47 and 48: 42 ble det etablert fri konkurranse
Page 49 and 50: 44 eventuelle nye tiltak når forva
Page 51 and 52: 46 tiltakene er tilstrekkelige til
Page 53 and 54: 48 som måtte være nødvendige, ka
Page 55 and 56: 50 Effektivisering av innkjøp ved
Page 57 and 58: 52 De generelle målene for prosjek
Page 59 and 60: 54 gradvis harmonisering av geograf
Page 61 and 62: 56 Norge deltar i EUs arbeidsgruppe
Page 63 and 64: 58 Transport Alle transportsektoren
Page 65 and 66: 60 2.2 EØS-avtalen og kommunestyre
Page 67 and 68: 62 I fylkeskommunene er det noen sa
Page 69 and 70: 64 2.3 Oppsummering Vår gjennomgan
Page 71 and 72: 66 Vannforvaltningsforskriften Den
Page 73 and 74: 68 gjennomført i drikkevannsforskr
Page 75 and 76: 70 områder, og det er også et res
Page 77 and 78: 72 hadde rettet seg mot ledningsnet
Page 79 and 80: 74 utvalg kommuner og fylkeskommune
Page 81 and 82: 76 I Bodø kommune har den sentrale
Page 83 and 84: 78 Både politikere og ansatte i ko
Page 85 and 86: 80 til at det må beregnes et års
Page 87 and 88: 82 samarbeid med fylkeskommunen. S
Page 89 and 90: 84 som føyer seg inn i kommunens a
Page 91 and 92: 86 Vi har ikke funnet eksempler på
Page 93 and 94:
88 intensjonen er å videreutvikle
Page 95 and 96:
90 kilde for erfaringer fra ”EU-a
Page 97 and 98:
92 finansieringsordningene, eller h
Page 99 and 100:
94 benytte systemet bedre, bli bedr
Page 101 and 102:
96 4 Kommunenes plass i EØSforvalt
Page 103 and 104:
98 4.2 EØS-arbeidet i kommunene Et
Page 105 and 106:
100 og FoU-virksomheter lokalt og r
Page 107 and 108:
102 Samtidig, ved å spørre om spe
Page 109 and 110:
104 lov- og forskriftsendringene, m
Page 111 and 112:
106 private. Når de mindre kommune
Page 113 and 114:
108 fylkeskommuner de krav og forpl
Page 115 and 116:
110 4.5 Forholdet mellom forvaltnin
Page 117 and 118:
112 nødvendig for reelt å kunne s
Page 119 and 120:
114 4.5.2 Hvordan legge til rette f
Page 121 and 122:
116 kommunene, der en etterspør hv
Page 123 and 124:
118 5 Hva skal til for å styrke ko
Page 125 and 126:
120 samordning i tidlig fase som er
Page 127 and 128:
122 arbeid som kan bidra til kompet
Page 129 and 130:
124 Hva kan kommunesektoren gjøre
Page 131 and 132:
126 Litteratur Arbeids- og sosialde
Page 133 and 134:
128 Nærings- og handelsdepartement
Page 135:
130 Vedlegg: Case-kommuner Kommunen
show all

Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?