Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

More documents

Recommendations

Info

21 Vi valgte først å konsentrere oss om fem fylker: Hedmark, Telemark, Vest Agder, Rogaland og Nordland. Vi valgte så til sammen 14 kommuner i disse fylkene, i tillegg til Oslo. Valget ble gjort for å sikre variasjon i følgende kriterier: 6 − − − Konkurranseeksponering, ut fra en antakelse om at kommuner med omfattende konkurranseeksponering kan være sterkere berørt av konkurranseregelverket enn andre kommuner. Størrelse etter folketall, ut fra en antakelse om at både kapasitetsmessige og kunnskapsmessige forutsetninger for programdeltakelse og regelverksoppfølging vil være forskjellig mellom de største og minste kommunene. Kommuneøkonomi, siden de økonomiske forutsetningene varierer særlig blant de minste kommunene, og siden kommunens økonomi trolig vil påvirke dens tilpasning til EØS − Deltakelse i EØS-finansieringsordningen og EUprogrammet. Informasjon om dette har vi delvis skaffet oss selv, og delvis framskaffet gjennom en henvendelse til fylkeskommunene via KS. Begrunnelsen for dette var ønsket om å få fram ideer og eksempler på hvordan kommuner jobber aktivt i forhold til slike ordninger og programmer, for å sikre at kommuner med erfaringer blir valgt med i undersøkelsen. Disse kriteriene er valgt for å sikre kommuner med relevant erfaring og aktivitet, og variasjon i dette. De er ikke valgt for å gjennomføre en undersøkelse av hvilken betydning de har for kommunenes tilpasning til EØS. Følgende kommuner ble valgt: Oslo, Sør-Odal, Stange, Trysil, Kragerø, Notodden, Porsgrunn, Sauherad, Kristiansand, Bjerkreim, Stavanger, Time, Alstadhaug, Bodø og Gildeskål. Med utgangspunkt i intervjuene i disse kommunene /fylkeskommunene valgte vi ut 4 kommuner for nærmere analyse. Hensikten med denne fokuserte casestudien var å trenge dypere ned i noen sentrale problemstillinger som utkrystalliserte seg i først trinn. Vi la særlig vekt på å velge kommuner som egnet seg for 6 Operasjonalisering av disse kriteriene, datakilder og hvordan de 15 kommunene fordeler seg er vist i vedlegg. NIBR-rapport 2008:12
22 erfaringsoverføring, som etter vår oppfatning kunne være inspirasjon for andre og gi informasjon om gode erfaringer og eksempler. Det er gode eksempler å hente fra flere enn disse fire kommunene. Valget blant aktuelle kommuner ble tatt ut fra et ønske om å ha med både små- , mellomstore og større kommuner, ut fra det faktum at erfaringen fra større kommuner ikke alltid er like overførbare til mindre kommuner og omvendt. Vi valgte ut kommunene Bodø, Kragerø, Kristiansand og Trysil. Under trinn 2 intervjuet vi flere i hver kommune. Avhengig av hvor aktuelt de ulike saksfelt var, gjennomførte vi intervjuer med fagansvarlige / administrative ledere om temaene anskaffelser, programdeltakelse, miljøområdet, VAR-området, og evt. skole og/eller helseområdet, i tillegg til representanter fra politisk ledelse. Disse intervjuene ble supplert med intervjuer med enkelte fag- /interesseorganisasjoner og direktorat. Vi har også gjennomført intervjuer med representanter fra to regionale Brusselkontor, KS Brusselkontor, KRD, Norges faste delegasjon i Brussel, nasjonal ekspert i EU-Kommisjonen, samt med Brusselkontoret til det danske KL (KS søsterorganisasjon). Til sammen har vi intervjuet 88 informanter fordelt på 69 intervjuer. Intervjuene er gjennomført over telefon (trinn 1) eller personlig møte (de fleste intervjuene i trinn 2, på sentralt nivå og med informanter i Brussel). Vår undersøkelse er altså ingen representativ undersøkelse av hvordan kommunesektoren blir berørt av EØS-avtalen. Selv om vi har lagt vekt på å få spredning i geografi, størrelse og økonomi, har vi også lagt vekt på å inkludere kommuner med relevant aktivitet og erfaringer. Dessuten vil ikke Norges 448 kommuner og fylkeskommuner la seg representere av 20 enheter. Ved å ha tatt med så mange som 20 enheter mener vi imidlertid at vi har fått fram en del av variasjonen som finnes i erfaringer og tilpasningsmåter. Vi mener også at de mønstre og sammenhenger vi finner i vår studie vil ha relevans for vår forståelse av kommunesektorens møte med EØS, selv om vi ikke kan uttale oss om i hvilken grad disse mønstre og sammenhenger beskriver kommunesektoren som helhet. At funnene bekrefter og utvider rådende oppfatninger både innenfor forskning og forvaltning understøtter det argumentet. NIBR-rapport 2008:12
Page 1 and 2: NIBR-rapport 2008:12 Marthe Indset
Page 3 and 4: Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6: Tittel: Forfatter: Lojal iverksetti
Page 7 and 8: 2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10: 4 Sammendrag Marthe Indset og Sisse
Page 11 and 12: 6 Oppfølgingen av EØS-avtalens re
Page 13 and 14: 8 manglende bevissthet hos kommunal
Page 15 and 16: 10 study. The first stage comprised
Page 17 and 18: 12 Local and county councils need h
Page 19 and 20: 14 1 Innledning 1.1 Om oppdraget No
Page 21 and 22: 16 ekspertkomiteer og arbeidsgruppe
Page 23 and 24: 18 konkurranseregelverket, endringe
Page 25: 20 1.3 Metode Prosjektets første d
Page 29 and 30: 24 våre analyser ligger hele vårt
Page 31 and 32: 26 Nasjonalt kontaktpunkt: Barne- u
Page 33 and 34: 28 tilknyttet en rekke samfunnssekt
Page 35 and 36: 30 CIP er organisert som tre hovedp
Page 37 and 38: 32 EUs program om narkotikaforebygg
Page 39 and 40: 34 − Helse − EUs helsestrategi:
Page 41 and 42: 36 folkehelsen ved sykehusbehandlin
Page 43 and 44: 38 Kulturprogrammet Norske kulturak
Page 45 and 46: 40 Handlingsplanen rommer derfor bl
Page 47 and 48: 42 ble det etablert fri konkurranse
Page 49 and 50: 44 eventuelle nye tiltak når forva
Page 51 and 52: 46 tiltakene er tilstrekkelige til
Page 53 and 54: 48 som måtte være nødvendige, ka
Page 55 and 56: 50 Effektivisering av innkjøp ved
Page 57 and 58: 52 De generelle målene for prosjek
Page 59 and 60: 54 gradvis harmonisering av geograf
Page 61 and 62: 56 Norge deltar i EUs arbeidsgruppe
Page 63 and 64: 58 Transport Alle transportsektoren
Page 65 and 66: 60 2.2 EØS-avtalen og kommunestyre
Page 67 and 68: 62 I fylkeskommunene er det noen sa
Page 69 and 70: 64 2.3 Oppsummering Vår gjennomgan
Page 71 and 72: 66 Vannforvaltningsforskriften Den
Page 73 and 74: 68 gjennomført i drikkevannsforskr
Page 75 and 76: 70 områder, og det er også et res
Page 77 and 78:
72 hadde rettet seg mot ledningsnet
Page 79 and 80:
74 utvalg kommuner og fylkeskommune
Page 81 and 82:
76 I Bodø kommune har den sentrale
Page 83 and 84:
78 Både politikere og ansatte i ko
Page 85 and 86:
80 til at det må beregnes et års
Page 87 and 88:
82 samarbeid med fylkeskommunen. S
Page 89 and 90:
84 som føyer seg inn i kommunens a
Page 91 and 92:
86 Vi har ikke funnet eksempler på
Page 93 and 94:
88 intensjonen er å videreutvikle
Page 95 and 96:
90 kilde for erfaringer fra ”EU-a
Page 97 and 98:
92 finansieringsordningene, eller h
Page 99 and 100:
94 benytte systemet bedre, bli bedr
Page 101 and 102:
96 4 Kommunenes plass i EØSforvalt
Page 103 and 104:
98 4.2 EØS-arbeidet i kommunene Et
Page 105 and 106:
100 og FoU-virksomheter lokalt og r
Page 107 and 108:
102 Samtidig, ved å spørre om spe
Page 109 and 110:
104 lov- og forskriftsendringene, m
Page 111 and 112:
106 private. Når de mindre kommune
Page 113 and 114:
108 fylkeskommuner de krav og forpl
Page 115 and 116:
110 4.5 Forholdet mellom forvaltnin
Page 117 and 118:
112 nødvendig for reelt å kunne s
Page 119 and 120:
114 4.5.2 Hvordan legge til rette f
Page 121 and 122:
116 kommunene, der en etterspør hv
Page 123 and 124:
118 5 Hva skal til for å styrke ko
Page 125 and 126:
120 samordning i tidlig fase som er
Page 127 and 128:
122 arbeid som kan bidra til kompet
Page 129 and 130:
124 Hva kan kommunesektoren gjøre
Page 131 and 132:
126 Litteratur Arbeids- og sosialde
Page 133 and 134:
128 Nærings- og handelsdepartement
Page 135:
130 Vedlegg: Case-kommuner Kommunen
show all

Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?