Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

More documents

Recommendations

Info

65 3 Hvordan forholder kommunesektoren seg til EØS? 3.1 Erfaringer fra kommunesektorens politikkog virksomhetsområder Det er klart at de fire frihetene gjør at dette må sees på som ikke lenger utenrikspolitikk, men sektorpolitikk i høy grad. Vi som er ansvarlig for sektorer blir direkte berørt. Vi lar dette utsagnet fra en informant som jobber i en kommuneadministrasjon innlede dette kapittelet, hvor vi presenterer data om kommunesektorens møte med EØS. I tillegg til de mer generelle erfaringene vi har dratt ut av casestudiene, presenterer vi eksempler på typiske tilpasninger og gode erfaringer. Presentasjonen er strukturert tematisk. 3.1.1 Miljøsektoren Som påpekt tidligere i denne rapporten kommer det meste av norsk miljølovgivning i dag fra EU. Siden dette er regelverket berører kommunene på tvers av sektorer er miljørelaterte saker og problemstillinger derfor også omtalt under andre avsnitt i dette kapittelet, eksempelvis under teknisk sektor og næringsutvikling. Samtidig viser datamaterialet at det er store variasjoner i hvordan det jobbes med miljøspørsmål i kommunesektoren. NIBR-rapport 2008:12
66 Vannforvaltningsforskriften Den nylig iverksatte vannforvaltningsforkriften er et eksempel på regelverk som kan få betydelige konsekvenser for kommunesektoren, og som kan komme til å berøre kommunesektoren på ulike måter. Perioden fra 2007 og fram til nå har vært preget av arbeidet med å organisere arbeidet i den enkelte vannregion og et utvalg vannområder. Det vil fremdeles ta noen år før den nye vannforvaltningen er satt i full drift i alle deler av landet. I vårt utvalg er kommunenes bevissthet og kunnskap om denne forskriften betinget av hvor arbeidet står i den respektive vannregionen, og hvorvidt kommunen er invitert med i denne første runden eller skal vente til neste fase. Vårt inntrykk er at få kommuner forholder seg proaktivt til det nye forvaltningssystemet som er under iverksetting. Mange kommuner velger å avvente til det blir ”deres tur”. En kommunal informant forklarer det med at: I 2007 har det hovedsakelig begynt å skje noe operativt, og da har også interessen begynt å gå ganske raskt til værs. Kjernearbeidet i vannregionen er samarbeidet om en samlet forvaltningsplan med seksårige sykluser som skal gjelde alle vannressurser innenfor regionen. Hovedbestanddelen i forvaltningsplanen er tiltaksprogrammet, hvor partene skal enes om en riktig tilstandsbeskrivelse samt om tiltak som sørger for en tilfredsstillende vanntilstand. De ulike myndighetene og aktørene blir med dette tvunget til å samarbeide på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Informanter fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) understreker at kommunesektoren blir invitert til å delta, og at det er viktig med kommunal deltakelse. Det som vil være avgjørende for kommunesektoren er behandlingen av spørsmål om hvilke krav til tiltak som skal stilles på de områdene hvor kommunene er myndighet. Tiltak kan gjelde kommuneplanleggingen, VAR-feltet, drikkevannsforsyning, landbruk m.m. DN oppgir videre at det gjennom høringsrunden ble avholdt regionale møter, det har vært konferanser og seminarer, men at de opplever at kommunesektoren var underrepresentert på disse møtene. Til en NIBR-rapport 2008:12
Page 1 and 2:
NIBR-rapport 2008:12 Marthe Indset
Page 3 and 4:
Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6:
Tittel: Forfatter: Lojal iverksetti
Page 7 and 8:
2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10:
4 Sammendrag Marthe Indset og Sisse
Page 11 and 12:
6 Oppfølgingen av EØS-avtalens re
Page 13 and 14:
8 manglende bevissthet hos kommunal
Page 15 and 16:
10 study. The first stage comprised
Page 17 and 18:
12 Local and county councils need h
Page 19 and 20: 14 1 Innledning 1.1 Om oppdraget No
Page 21 and 22: 16 ekspertkomiteer og arbeidsgruppe
Page 23 and 24: 18 konkurranseregelverket, endringe
Page 25 and 26: 20 1.3 Metode Prosjektets første d
Page 27 and 28: 22 erfaringsoverføring, som etter
Page 29 and 30: 24 våre analyser ligger hele vårt
Page 31 and 32: 26 Nasjonalt kontaktpunkt: Barne- u
Page 33 and 34: 28 tilknyttet en rekke samfunnssekt
Page 35 and 36: 30 CIP er organisert som tre hovedp
Page 37 and 38: 32 EUs program om narkotikaforebygg
Page 39 and 40: 34 − Helse − EUs helsestrategi:
Page 41 and 42: 36 folkehelsen ved sykehusbehandlin
Page 43 and 44: 38 Kulturprogrammet Norske kulturak
Page 45 and 46: 40 Handlingsplanen rommer derfor bl
Page 47 and 48: 42 ble det etablert fri konkurranse
Page 49 and 50: 44 eventuelle nye tiltak når forva
Page 51 and 52: 46 tiltakene er tilstrekkelige til
Page 53 and 54: 48 som måtte være nødvendige, ka
Page 55 and 56: 50 Effektivisering av innkjøp ved
Page 57 and 58: 52 De generelle målene for prosjek
Page 59 and 60: 54 gradvis harmonisering av geograf
Page 61 and 62: 56 Norge deltar i EUs arbeidsgruppe
Page 63 and 64: 58 Transport Alle transportsektoren
Page 65 and 66: 60 2.2 EØS-avtalen og kommunestyre
Page 67 and 68: 62 I fylkeskommunene er det noen sa
Page 69: 64 2.3 Oppsummering Vår gjennomgan
Page 73 and 74: 68 gjennomført i drikkevannsforskr
Page 75 and 76: 70 områder, og det er også et res
Page 77 and 78: 72 hadde rettet seg mot ledningsnet
Page 79 and 80: 74 utvalg kommuner og fylkeskommune
Page 81 and 82: 76 I Bodø kommune har den sentrale
Page 83 and 84: 78 Både politikere og ansatte i ko
Page 85 and 86: 80 til at det må beregnes et års
Page 87 and 88: 82 samarbeid med fylkeskommunen. S
Page 89 and 90: 84 som føyer seg inn i kommunens a
Page 91 and 92: 86 Vi har ikke funnet eksempler på
Page 93 and 94: 88 intensjonen er å videreutvikle
Page 95 and 96: 90 kilde for erfaringer fra ”EU-a
Page 97 and 98: 92 finansieringsordningene, eller h
Page 99 and 100: 94 benytte systemet bedre, bli bedr
Page 101 and 102: 96 4 Kommunenes plass i EØSforvalt
Page 103 and 104: 98 4.2 EØS-arbeidet i kommunene Et
Page 105 and 106: 100 og FoU-virksomheter lokalt og r
Page 107 and 108: 102 Samtidig, ved å spørre om spe
Page 109 and 110: 104 lov- og forskriftsendringene, m
Page 111 and 112: 106 private. Når de mindre kommune
Page 113 and 114: 108 fylkeskommuner de krav og forpl
Page 115 and 116: 110 4.5 Forholdet mellom forvaltnin
Page 117 and 118: 112 nødvendig for reelt å kunne s
Page 119 and 120: 114 4.5.2 Hvordan legge til rette f
Page 121 and 122:
116 kommunene, der en etterspør hv
Page 123 and 124:
118 5 Hva skal til for å styrke ko
Page 125 and 126:
120 samordning i tidlig fase som er
Page 127 and 128:
122 arbeid som kan bidra til kompet
Page 129 and 130:
124 Hva kan kommunesektoren gjøre
Page 131 and 132:
126 Litteratur Arbeids- og sosialde
Page 133 and 134:
128 Nærings- og handelsdepartement
Page 135:
130 Vedlegg: Case-kommuner Kommunen
show all

Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?