Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

More documents

Recommendations

Info

17 For det andre en undersøkelse av i hvilken grad kommunesektorens ledelse er klar over og benytter seg av de rammer og muligheter EØS-avtalen gir. Med andre ord kunnskapsnivået til kommunale ledere og hvordan de møter det rammeverket EØS-avtalen setter. Hvordan forholder norske kommuner og fylkeskommuner seg til kravene i EØS-avtalen? I hvilken grad og hvordan utnytter de mulighetene gjennom EØS til å utforme ønsket politikk? Hvordan samhandler kommunene internt og med andre forvaltningsnivå, for å utnytte EØS-avtalens mulighetsrom? Tilpasser ulike typer kommuner seg på ulike måter? Gjennom en kombinasjon av disse to tilnærmingsmåtene har vi avslutningsvis forsøkt å si noe om EØS-avtalens konsekvenser 4 for kommunesektoren. I analysen av kommunesektorens tilpasning til EØS tar vi utgangspunkt i et skille mellom tre former for tilpasning: regelbasert, interessebasert og idébasert 5 . Regelbasert tilpasning brukes for å forklare endringer som følger av at Norge har forpliktet seg til å følge rettsakter som er utformet i EU. Å la være oppfattes ikke som et alternativ. Interessebasert tilpasning beskriver aktører som forsøker å oppnå best mulig resultat gitt institusjonelle rammer og de evner de besitter. Idébasert tilpasning forklarer hvordan aktørene legger avgjørende vekt på ulike problemer og løsninger knyttet til det samme saksforholdet. 1.2.1 EØS-avtalen som rammeverk for kommunene To spørsmål er sentrale i denne sammenheng. For det første hvordan og i hvilket omfang EØS-regelverket innebærer konkrete forpliktelser for norske kommuner? Hvilke muligheter ligger i EØS-avtalen til å utvikle lokalsamfunn og tjenester? Svarene på disse spørsmålene må etter vår mening ta utgangspunkt i selve avtaleverket. Som påpekt innledningsvis er det gjennomført flere studier basert på mer avgrensede problemstillinger – det være seg det spesifikke 4 Johan P. Olsen og Bjørn Otto Sverdrup (red) (1998): Europa i Norden. Europeisering av nordisk samarbeid. 5 Claes & Tranøy (red) 1999: Utenfor, annerledes og suveren? Norge under EØS-avtalen. NIBR-rapport 2008:12
18 konkurranseregelverket, endringer i fylkeskommunen, vanndirektivet eller statsstøtteregelverket. Basert på en gjennomgang og sammenstilling av foreliggende dokumenter som går gjennom EØS-regelverk har vi utarbeidet en generell og samlet framstilling av de kravene og mulighetene som ligger i selve EØSavtalen, og som har relevans for kommunesektoren. Framfor en detaljert analyse av handlingsrommet i forhold til det enkelte regelverket, er siktemålet med denne dokumentstudien å gi en samlet og generell oversikt som belyser konsekvenser for kommunens ulike roller (samfunnsutvikler, innkjøper, eier, arbeidsgiver, tjenesteprodusent, tilsynsmyndighet). Denne gjennomgangen er strukturert som en abc, der hensikten er å gi en relativt kortfattet beskrivelse av formål og innhold i henholdsvis programmer og regelverk, og hvordan disse kommer i berøring med norsk kommunesektor. Delkapitlet er ment som informasjon til ansatte og politikere i kommunesektoren, som et oppslag som kan brukes uavhengig av resten av rapporten. 1.2.2 Kommunesektorens møte med EØS EØS-avtalen innebærer regelverk som forplikter, men også ordninger som gir muligheter for utvikling av politikk. I tillegg inneholder avtaleverket noen mekanismer for medvirkning. Det er imidlertid avgjørende hvordan kommunene og fylkeskommunene selv velger å utnytte dette rammeverket. Hvilke forutsetninger kommunene/fylkeskommunene har for å møte EØS-avtalen som rammeverk er også et sentralt spørsmål. For å besvare spørsmålet om hvilke muligheter avtalen gir til å utvikle lokalsamfunn og tjenester har vi gitt særskilt oppmerksomhet til fylkeskommunenes og kommunenes muligheter som tjenesteytere og samfunnsutviklere. Vi har i den forbindelse lagt vekt på å få fram de gode eksemplene og erfaringene som kan bidra til å gi disse rollene innhold. Vi kommer imidlertid også inn på deres rolle som eier, arbeidsgiver og tilsynsmyndighet. Vi har prioritert å få fram kunnskap om hvordan kommunene og fylkeskommunene jobber med programdeltakelse, da med et fokus på de som har en mer omfattende aktivitet på dette feltet. Med dette utgangspunktet inneholder kapittel tre en rekke eksempler på hvordan enkeltkommuner og fylkeskommuner jobber i forhold til programmer eller regelverk. Disse eksemplene er ment til NIBR-rapport 2008:12
Page 1 and 2: NIBR-rapport 2008:12 Marthe Indset
Page 3 and 4: Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6: Tittel: Forfatter: Lojal iverksetti
Page 7 and 8: 2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10: 4 Sammendrag Marthe Indset og Sisse
Page 11 and 12: 6 Oppfølgingen av EØS-avtalens re
Page 13 and 14: 8 manglende bevissthet hos kommunal
Page 15 and 16: 10 study. The first stage comprised
Page 17 and 18: 12 Local and county councils need h
Page 19 and 20: 14 1 Innledning 1.1 Om oppdraget No
Page 21: 16 ekspertkomiteer og arbeidsgruppe
Page 25 and 26: 20 1.3 Metode Prosjektets første d
Page 27 and 28: 22 erfaringsoverføring, som etter
Page 29 and 30: 24 våre analyser ligger hele vårt
Page 31 and 32: 26 Nasjonalt kontaktpunkt: Barne- u
Page 33 and 34: 28 tilknyttet en rekke samfunnssekt
Page 35 and 36: 30 CIP er organisert som tre hovedp
Page 37 and 38: 32 EUs program om narkotikaforebygg
Page 39 and 40: 34 − Helse − EUs helsestrategi:
Page 41 and 42: 36 folkehelsen ved sykehusbehandlin
Page 43 and 44: 38 Kulturprogrammet Norske kulturak
Page 45 and 46: 40 Handlingsplanen rommer derfor bl
Page 47 and 48: 42 ble det etablert fri konkurranse
Page 49 and 50: 44 eventuelle nye tiltak når forva
Page 51 and 52: 46 tiltakene er tilstrekkelige til
Page 53 and 54: 48 som måtte være nødvendige, ka
Page 55 and 56: 50 Effektivisering av innkjøp ved
Page 57 and 58: 52 De generelle målene for prosjek
Page 59 and 60: 54 gradvis harmonisering av geograf
Page 61 and 62: 56 Norge deltar i EUs arbeidsgruppe
Page 63 and 64: 58 Transport Alle transportsektoren
Page 65 and 66: 60 2.2 EØS-avtalen og kommunestyre
Page 67 and 68: 62 I fylkeskommunene er det noen sa
Page 69 and 70: 64 2.3 Oppsummering Vår gjennomgan
Page 71 and 72: 66 Vannforvaltningsforskriften Den
Page 73 and 74:
68 gjennomført i drikkevannsforskr
Page 75 and 76:
70 områder, og det er også et res
Page 77 and 78:
72 hadde rettet seg mot ledningsnet
Page 79 and 80:
74 utvalg kommuner og fylkeskommune
Page 81 and 82:
76 I Bodø kommune har den sentrale
Page 83 and 84:
78 Både politikere og ansatte i ko
Page 85 and 86:
80 til at det må beregnes et års
Page 87 and 88:
82 samarbeid med fylkeskommunen. S
Page 89 and 90:
84 som føyer seg inn i kommunens a
Page 91 and 92:
86 Vi har ikke funnet eksempler på
Page 93 and 94:
88 intensjonen er å videreutvikle
Page 95 and 96:
90 kilde for erfaringer fra ”EU-a
Page 97 and 98:
92 finansieringsordningene, eller h
Page 99 and 100:
94 benytte systemet bedre, bli bedr
Page 101 and 102:
96 4 Kommunenes plass i EØSforvalt
Page 103 and 104:
98 4.2 EØS-arbeidet i kommunene Et
Page 105 and 106:
100 og FoU-virksomheter lokalt og r
Page 107 and 108:
102 Samtidig, ved å spørre om spe
Page 109 and 110:
104 lov- og forskriftsendringene, m
Page 111 and 112:
106 private. Når de mindre kommune
Page 113 and 114:
108 fylkeskommuner de krav og forpl
Page 115 and 116:
110 4.5 Forholdet mellom forvaltnin
Page 117 and 118:
112 nødvendig for reelt å kunne s
Page 119 and 120:
114 4.5.2 Hvordan legge til rette f
Page 121 and 122:
116 kommunene, der en etterspør hv
Page 123 and 124:
118 5 Hva skal til for å styrke ko
Page 125 and 126:
120 samordning i tidlig fase som er
Page 127 and 128:
122 arbeid som kan bidra til kompet
Page 129 and 130:
124 Hva kan kommunesektoren gjøre
Page 131 and 132:
126 Litteratur Arbeids- og sosialde
Page 133 and 134:
128 Nærings- og handelsdepartement
Page 135:
130 Vedlegg: Case-kommuner Kommunen
show all

Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?