Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

More documents

Recommendations

Info

45 Avløp Vannbehandling, vannforsyning, avløpsbehandling og avløpshåndtering, herunder vedlikehold og investeringer i VAanlegg, er i dag i hovedsak et kommunalt ansvar. Innenfor vannog avløpssektoren har det kommet flere krav gjennom EØSavtalen. Avløpsdirektivet er gjennomført i norsk rett gjennom avløpsbestemmelsene i forurensningsforskriften. Regelverket setter krav til rensning av avløpsvann fra byområder og tettsteder. Bestemmelsene rommet dessuten et såkalt sekundærrensekrav. Krav om sekundærrensning betyr at renseanleggene må fjerne minst 70 % av organisk stoff i tillegg til kravet om fjerning av 90 % fosfor. Som en konsekvens av EUs avløpsdirektiv kom miljøverndepartementet i 2005 med en forskriftsendring om forenkling av regelverket innen avløpssektoren ved at seks forskrifter ble slått sammen til en. Forskriftsendringen innebar strengere krav til rensing av avløpsvann enn det som til da var vanlig praksis for byene på Vestlandet og nordover, i henhold til krav i EUs avløpsdirektiv (blant annet sekundærrensekravet). Dette er krav som blir antatt å medføre behov for 1-1,5 milliarder kroner i investeringer for kommunene på dette området. På enkelte områder blir utslippskravene skjerpet, og kommunene blir gitt økt myndighet. Forurensning i grunnen Det er kommunene som er lokal forurensningsmyndighet på en rekke områder. For eksempel gjør forskrift om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider kommunen til forurensningsmyndighet i saker som gjelder terrenginngrep i områder hvor det er grunn til å tro at det er forurenset grunn, og hvor inngrepet kan medføre skade eller ulempe ved at eksisterende forurensning spres eller gjøres mindre tilgjengelig for oppryddingstiltak. Dersom grunnen er forurenset, følger det av forskriften at tiltakshaver skal utarbeide en tiltaksplan. Kommunen er gjennom forskriften gitt ansvar for å godkjenne at tiltaksplanen er dekkende og i samsvar med forskriftens krav. Kommunens godkjenning fratar likevel ikke tiltakshaver ansvaret for å sikre at NIBR-rapport 2008:12
46 tiltakene er tilstrekkelige til å oppnå nødvendig miljøkvalitet. Kommunen fører forøvrig tilsyn med at forskriften følges. Rammedirektivet for luft Dette direktivet gjelder utendørs luftkvalitet og er gjennomført i norsk rett i form av ”Forskrift om lokal luftkvalitet”. I henhold til rammedirektivet definerer og etablerer forskriften grunnleggende prinsipper og mål for utendørs luftkvalitet. Forskriften rommer også krav til felles målemetoder, vurderingskriterier og tiltaksutredninger av utendørs luftkvalitet. Ikke minst setter direktivet og forskriften felles minstekrav til luftkvaliteten, og pålegger kommunene å sikre at disse kravene blir overholdt. Rammedirektivet for luft utgjør grunnlaget for EUs luftkvalitetsstrategi og er fulgt opp av 4. datterdirektiv som setter mål- og grenseverdier for en rekke miljøfarlige stoffer. Også de fire underdirektivene er tatt inn norsk rett. Kommunene blir berørt av dette regelverket både som eier (f.eks deponianlegg) og som lokal forurensningsmyndighet. Kommunenes ansvar og myndighet gjelder blant annet etablering av målestasjoner og gjennomføringer av målinger/og eller beregninger, gjennomføring av tiltaksutredninger, plikt til å gi pålegg til eiere av anlegg som anses for å være ”en vesentlig bidragskilde til overskridelse av grenseverdiene” (inkludert utslipp fra trafikk og havneområder), og pålegg om å gjennomføre tiltak for å sikre overholdelse av kravene. Forskning fra Norsk institutt for luftforskning viser at lokal luftforurensning fremdeles er et problem i flere av de største byene i Norge, selv om utviklingen de siste ti årene viser en betydelig bedring. De aller siste årene har imidlertid ikke vist en entydig forbedring. Veitrafikk og vedfyring er de viktigste årsakene i Norge. 10 Eksempelvis overskrides fremdeles i mange byer det nasjonale målet for svevestøv som gjelder fra 2005. SFT mener at å nå det strengere målet som gjelder fra 2010, er umulig hvis det ikke iverksettes betydelig flere og sterkere tiltak enn i dag”. 11 SFT og Folkehelsa har utarbeidet anbefalte luftkvalitetskriterier for en rekke forurensende stoffer. 10 http://www.miljostatus.no/templates/PageWithRightListing.aspx?id=2148 11 http://www.miljostatus.no/templates/themepage____2749.aspx NIBR-rapport 2008:12
Page 1 and 2: NIBR-rapport 2008:12 Marthe Indset
Page 3 and 4: Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6: Tittel: Forfatter: Lojal iverksetti
Page 7 and 8: 2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10: 4 Sammendrag Marthe Indset og Sisse
Page 11 and 12: 6 Oppfølgingen av EØS-avtalens re
Page 13 and 14: 8 manglende bevissthet hos kommunal
Page 15 and 16: 10 study. The first stage comprised
Page 17 and 18: 12 Local and county councils need h
Page 19 and 20: 14 1 Innledning 1.1 Om oppdraget No
Page 21 and 22: 16 ekspertkomiteer og arbeidsgruppe
Page 23 and 24: 18 konkurranseregelverket, endringe
Page 25 and 26: 20 1.3 Metode Prosjektets første d
Page 27 and 28: 22 erfaringsoverføring, som etter
Page 29 and 30: 24 våre analyser ligger hele vårt
Page 31 and 32: 26 Nasjonalt kontaktpunkt: Barne- u
Page 33 and 34: 28 tilknyttet en rekke samfunnssekt
Page 35 and 36: 30 CIP er organisert som tre hovedp
Page 37 and 38: 32 EUs program om narkotikaforebygg
Page 39 and 40: 34 − Helse − EUs helsestrategi:
Page 41 and 42: 36 folkehelsen ved sykehusbehandlin
Page 43 and 44: 38 Kulturprogrammet Norske kulturak
Page 45 and 46: 40 Handlingsplanen rommer derfor bl
Page 47 and 48: 42 ble det etablert fri konkurranse
Page 49: 44 eventuelle nye tiltak når forva
Page 53 and 54: 48 som måtte være nødvendige, ka
Page 55 and 56: 50 Effektivisering av innkjøp ved
Page 57 and 58: 52 De generelle målene for prosjek
Page 59 and 60: 54 gradvis harmonisering av geograf
Page 61 and 62: 56 Norge deltar i EUs arbeidsgruppe
Page 63 and 64: 58 Transport Alle transportsektoren
Page 65 and 66: 60 2.2 EØS-avtalen og kommunestyre
Page 67 and 68: 62 I fylkeskommunene er det noen sa
Page 69 and 70: 64 2.3 Oppsummering Vår gjennomgan
Page 71 and 72: 66 Vannforvaltningsforskriften Den
Page 73 and 74: 68 gjennomført i drikkevannsforskr
Page 75 and 76: 70 områder, og det er også et res
Page 77 and 78: 72 hadde rettet seg mot ledningsnet
Page 79 and 80: 74 utvalg kommuner og fylkeskommune
Page 81 and 82: 76 I Bodø kommune har den sentrale
Page 83 and 84: 78 Både politikere og ansatte i ko
Page 85 and 86: 80 til at det må beregnes et års
Page 87 and 88: 82 samarbeid med fylkeskommunen. S
Page 89 and 90: 84 som føyer seg inn i kommunens a
Page 91 and 92: 86 Vi har ikke funnet eksempler på
Page 93 and 94: 88 intensjonen er å videreutvikle
Page 95 and 96: 90 kilde for erfaringer fra ”EU-a
Page 97 and 98: 92 finansieringsordningene, eller h
Page 99 and 100: 94 benytte systemet bedre, bli bedr
Page 101 and 102:
96 4 Kommunenes plass i EØSforvalt
Page 103 and 104:
98 4.2 EØS-arbeidet i kommunene Et
Page 105 and 106:
100 og FoU-virksomheter lokalt og r
Page 107 and 108:
102 Samtidig, ved å spørre om spe
Page 109 and 110:
104 lov- og forskriftsendringene, m
Page 111 and 112:
106 private. Når de mindre kommune
Page 113 and 114:
108 fylkeskommuner de krav og forpl
Page 115 and 116:
110 4.5 Forholdet mellom forvaltnin
Page 117 and 118:
112 nødvendig for reelt å kunne s
Page 119 and 120:
114 4.5.2 Hvordan legge til rette f
Page 121 and 122:
116 kommunene, der en etterspør hv
Page 123 and 124:
118 5 Hva skal til for å styrke ko
Page 125 and 126:
120 samordning i tidlig fase som er
Page 127 and 128:
122 arbeid som kan bidra til kompet
Page 129 and 130:
124 Hva kan kommunesektoren gjøre
Page 131 and 132:
126 Litteratur Arbeids- og sosialde
Page 133 and 134:
128 Nærings- og handelsdepartement
Page 135:
130 Vedlegg: Case-kommuner Kommunen
show all

Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?