Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

More documents

Recommendations

Info

109 region, og hvor regelverket er gjenstand for ulik tolkning og håndheving av ulike regionale tilsynsmyndigheter. Informantene argumenterer også for hvorfor og hvordan de opplever at et spesifikt regelverksfelt ikke er godt nok tilpasset norske, regionale eller lokale forhold. Men informantene har liten kunnskap om hva de kan gjøre for å bidra til å sikre et bedre kommuneperspektiv i regelverksutformingen, eller –iverksettingen. Med andre ord bærer den regelverksbaserte tilpasningen i stor grad preg av å være overveiende regelverksbasert, og ikke interesse- og idébasert som eksempelvis prosjektarbeidet. Det kan være urettferdig å sammenlikne prosjektarbeid med regelverksarbeid fordi det av natur er ulikt innrettet. I prosjektarbeidet ligger det en latent potensiell ”belønning” i form av midler, eller euro. Men det er likevel en slående forskjell. Hva er belønningen i regelverksarbeidet? What’s in it for me? Hvordan kan den regelverksbaserte tilpasningsmåten gjøres mer interessebasert? Her er det ingen enkle svar, men prioritering, konkretisering og utveksling av ”best practice” kan være nøkkelord her. Dette kommer vi tilbake til senere. En tredje forklaring, som kan henge sammen med den ovenfor, kan være at EU og Brussel framstår som fjernt fra mange lokalsamfunns hverdag og at (manglende) kunnskap om EØSprosessene inngir til en følelse av avmakt. Dette er medvirkningsog politikkutformingsprosesser som både tidsmessig og geografisk er svært lange og vidstrakte, og hvor interessene og beslutningsprosedyrene er komplekse. Dersom heller ikke den norske stat legger til rette for medvirkning og inkludering fra det lokale forvaltningsnivå kan det være at avmaktsfølelsen passiviserer. Den tredje forklaringen knytter seg med andre ord til det forhold vi nevnte innledningsvis i dette kapittelet, om manglende tilpasning av politikkens organisering eller arbeidsmetoder. En antakelse går på at kommunesektoren reduseres til å være lojale iverksettere av statlig politikk fordi prosessene er så lukket. Dermed lar man seg passivisere. Hva har norsk forvaltning gjort for å legge til rette for medvirkning fra kommunesektoren i EØS-prosessene? Dette ser vi nærmere på i neste avsnitt. NIBR-rapport 2008:12
110 4.5 Forholdet mellom forvaltningsnivåene: kommuneperspektivet i EØS-forvaltningen EUs politikkutforming berører i stor grad norsk kommunesektor. Men hvordan fungerer organiseringen av arbeidet og arbeidsmetodene i EØS-forvaltningen, i et kommuneperspektiv? 4.5.1 Forberedende fase I Norge har vi ingen debatt om hva innholdet i regelverket skal være. Dette er et eksempel på en uttalelse som har blitt framsatt av flere informanter i vår undersøkelse. Det generelle inntrykket fra våre intervjuer er at kommunale aktører likevel ikke etterspør deltakelsesmuligheter i denne tidlige fasen hvor nye rettsakter og ny politikk utformes. Som vi drøftet i avsnittet over kan det være flere forklaringer på dette. En forklaring kan være at kommunene i liten eller tilnærmet ingen grad er direkte delaktig i prosessene der den norske staten utformer sine posisjoner vis a vis EU. Staten inviterer ikke kommunesektoren med. En konsekvens er at kommunesektoren passiviseres til å være lojale iverksettere av statlig politikk. Den norske stats arbeid opp mot EU i den fasen hvor EU forbereder ny politikk og nye rettsakter oppleves av mange informanter som lukket, det er få aktører som inviteres inn, regjeringen er sen med å utforme sine posisjoner og det er lite som bidrar til å skape debatt og interesse rundt disse posisjonene på det stadium i politikkutformingsprosessen hvor det faktisk er mulig for Norge å medvirke i EUs prosesser. Er det mulig å tilrettelegge statens arbeid slik at organisering og arbeidsmetoder i større grad åpner for å ta inn kommuneperspektivet på områder hvor EUs politikk har stor betydning for norsk kommunesektor? Er det mulig å tilrettelegge statens arbeidsmetoder slik at de i større grad åpner for medvirkning fra kommunesektoren? Kommunal- og regionaldepartementet har ikke sektoransvar for noe EØS-relevant regelverk, bortsett fra noe regelverk innenfor bygg- og anleggssektoren. Samtidig innehar departementet et tungt samordningsansvar på vegne av kommunesektoren, men besitter få virkemidler i forhold til dette. Informanter fra KRD er oppatt av NIBR-rapport 2008:12
Page 1 and 2:
NIBR-rapport 2008:12 Marthe Indset
Page 3 and 4:
Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6:
Tittel: Forfatter: Lojal iverksetti
Page 7 and 8:
2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10:
4 Sammendrag Marthe Indset og Sisse
Page 11 and 12:
6 Oppfølgingen av EØS-avtalens re
Page 13 and 14:
8 manglende bevissthet hos kommunal
Page 15 and 16:
10 study. The first stage comprised
Page 17 and 18:
12 Local and county councils need h
Page 19 and 20:
14 1 Innledning 1.1 Om oppdraget No
Page 21 and 22:
16 ekspertkomiteer og arbeidsgruppe
Page 23 and 24:
18 konkurranseregelverket, endringe
Page 25 and 26:
20 1.3 Metode Prosjektets første d
Page 27 and 28:
22 erfaringsoverføring, som etter
Page 29 and 30:
24 våre analyser ligger hele vårt
Page 31 and 32:
26 Nasjonalt kontaktpunkt: Barne- u
Page 33 and 34:
28 tilknyttet en rekke samfunnssekt
Page 35 and 36:
30 CIP er organisert som tre hovedp
Page 37 and 38:
32 EUs program om narkotikaforebygg
Page 39 and 40:
34 − Helse − EUs helsestrategi:
Page 41 and 42:
36 folkehelsen ved sykehusbehandlin
Page 43 and 44:
38 Kulturprogrammet Norske kulturak
Page 45 and 46:
40 Handlingsplanen rommer derfor bl
Page 47 and 48:
42 ble det etablert fri konkurranse
Page 49 and 50:
44 eventuelle nye tiltak når forva
Page 51 and 52:
46 tiltakene er tilstrekkelige til
Page 53 and 54:
48 som måtte være nødvendige, ka
Page 55 and 56:
50 Effektivisering av innkjøp ved
Page 57 and 58:
52 De generelle målene for prosjek
Page 59 and 60:
54 gradvis harmonisering av geograf
Page 61 and 62:
56 Norge deltar i EUs arbeidsgruppe
Page 63 and 64: 58 Transport Alle transportsektoren
Page 65 and 66: 60 2.2 EØS-avtalen og kommunestyre
Page 67 and 68: 62 I fylkeskommunene er det noen sa
Page 69 and 70: 64 2.3 Oppsummering Vår gjennomgan
Page 71 and 72: 66 Vannforvaltningsforskriften Den
Page 73 and 74: 68 gjennomført i drikkevannsforskr
Page 75 and 76: 70 områder, og det er også et res
Page 77 and 78: 72 hadde rettet seg mot ledningsnet
Page 79 and 80: 74 utvalg kommuner og fylkeskommune
Page 81 and 82: 76 I Bodø kommune har den sentrale
Page 83 and 84: 78 Både politikere og ansatte i ko
Page 85 and 86: 80 til at det må beregnes et års
Page 87 and 88: 82 samarbeid med fylkeskommunen. S
Page 89 and 90: 84 som føyer seg inn i kommunens a
Page 91 and 92: 86 Vi har ikke funnet eksempler på
Page 93 and 94: 88 intensjonen er å videreutvikle
Page 95 and 96: 90 kilde for erfaringer fra ”EU-a
Page 97 and 98: 92 finansieringsordningene, eller h
Page 99 and 100: 94 benytte systemet bedre, bli bedr
Page 101 and 102: 96 4 Kommunenes plass i EØSforvalt
Page 103 and 104: 98 4.2 EØS-arbeidet i kommunene Et
Page 105 and 106: 100 og FoU-virksomheter lokalt og r
Page 107 and 108: 102 Samtidig, ved å spørre om spe
Page 109 and 110: 104 lov- og forskriftsendringene, m
Page 111 and 112: 106 private. Når de mindre kommune
Page 113: 108 fylkeskommuner de krav og forpl
Page 117 and 118: 112 nødvendig for reelt å kunne s
Page 119 and 120: 114 4.5.2 Hvordan legge til rette f
Page 121 and 122: 116 kommunene, der en etterspør hv
Page 123 and 124: 118 5 Hva skal til for å styrke ko
Page 125 and 126: 120 samordning i tidlig fase som er
Page 127 and 128: 122 arbeid som kan bidra til kompet
Page 129 and 130: 124 Hva kan kommunesektoren gjøre
Page 131 and 132: 126 Litteratur Arbeids- og sosialde
Page 133 and 134: 128 Nærings- og handelsdepartement
Page 135: 130 Vedlegg: Case-kommuner Kommunen
show all

Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?