Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

More documents

Recommendations

Info

85 om å lage en europeisk scene i samarbeid med beslektede festivaler i kommuner i Sverige, Polen og Italia, hvor band fra de fire landene kan opptre, og hvor den europeiske blues-tradisjonen skal presenters. I tilknytning til denne scenen skal det holdes et treffpunkt i forkant av Notodden blues festival hvor unge musikere kan treffe de mer etablerte og erfarne, og hvor man kan lære og la seg inspirere av hverandre. Det er videre meningen å lage et internasjonalt symposium på alle de fire festivalstedene. I forbindelse med dette prosjektet har kommunen vært behjelpelig med prosjektutvikling og søknadsskriving, selv om den ikke inngår som formell partner. Representanter fra begge disse kommunene legger ikke skjul på at internasjonalt prosjektarbeid er arbeidskrevende, både med tanke på prosjektplanlegging, søknadsskriving, partnerskapsbygging og utforming av prosjektet i samarbeid med disse. Dette er gjennomgående oppfatninger blant våre informanter som har erfaring med prosjektarbeid knyttet til EU. Flere understreker betydningen av å tenke kritisk både gjennom hvilke kontakter og nettverk det er formålstjenelig å bruke tid og ressurser på å bygge opp, samt det at prosjektene må ha en forankring til kommunens egen virksomhet: Man må ha tanker og ideer fra før, for hvis ikke blir det et maraton i forhold til at utlysningene kommer sent med knappe frister (…) Vi har hatt ideer om dette tidligere. Men det ble for krevende. Så kom programmet deisende på en fjøl. Da grep vi det i stedet for. 3.1.8 Utdanning og opplæring Etter ETS (Intereg) er EUs program for livslang læring, herunder delprogrammene Comenius for barnehage, grunnskole og videregående skole, Grundtvig for voksnes læring, og Leonardo da Vinci for yrkesopplæring og –praksis, av de EU-programmene som er mest utbredt i kommunesektoren i Norge. Det ser likevel ut til at dette er prosjektarbeid som foregår i den enkelte skole, uten noen forankring i kommunale opplæringsstrategier, eller satsinger på kommune- eller fylkeskommunenivå. Inntrykket er at kommunens skolestab i liten grad trekkes inn dersom den enkelte skole vil inn i noen prosjekter. NIBR-rapport 2008:12
86 Vi har ikke funnet eksempler på kommuner som har noen strategisk tilnærming til EUs arbeid med utdanning. En av våre informanter forklarer at: Rollen som aktiv skoleeier er ny for kommunene. Tidligere lå forhandlingsansvaret overfor lærerne i Kunnskapsdepartementet. Det har også vært en relativt streng regulering gjennom lærerplaner osv. Man blir litt lame duck og venter på et sentralt rundskriv i stedet for å eie problemstillingene selv. Utdanningsråden ved Norges EU-delegasjon i Brussel framhever at EUs arbeid med verktøy som strategier, planer og indikatorer for å gjøre utdanningspolitikken mer transparent, samt politikkanbefalinger basert på felles statistikk og problemforståelse er veldig konkret og relevant for norske forhold. Omfanget og dybden i de utdanningspolitiske problemstillingene i EU gjør at utdanningspolitikken ikke er noen nasjonal affære, selv om det er få rettsakter på dette politikkfeltet. Eksempelvis er det satt i gang et systematisk arbeid med såkalt ”evidence based policymaking in the field of education”, hvor siktemålet er å lage politikkanbefalinger basert på kunnskap. Kommunene kan hente mye inspirasjon i å orientere seg i større grad mot det som skjer i EU. En informant påpeker at hvis kommunene orienterer seg mer mot slike kunnskapsmiljøer, får man vite mer om hvilke utfordringer man står overfor, hva man gjør hvor og hvilke erfaringer man har med ulike tiltak, som kommunene kan bruke i utformingen av egen utdanningspolitikk. Én kommune oppgir at anslagsvis 25 prosent av skolene er involvert i skoleprosjekter knyttet til det som nå er omfattet av Livslang Læring. Samme kommune trekker også fram økt arbeidsinnvandring fra baltiske land som et utviklingstrekk i kommunen, med den konsekvensen at tilbudet av voksenopplæringsplasser må utvides. Men heller ikke i denne kommunen er dette utviklingsarbeidet og disse utfordringene forankret i noen opplæringsplan eller –strategi på kommunenivå. Et eksempel på et prosjekt som tar for seg det økende kulturelle mangfoldet i skolen er det såkalte Nattergal-prosjektet, eller ”Mentor Migration”, hvor Stavanger kommune deltar sammen med en av kommunens grunnskoler, Universitetet i Stavanger, samt flere andre europeiske partnere. Prosjektet går ut på å føre NIBR-rapport 2008:12
Page 1 and 2:
NIBR-rapport 2008:12 Marthe Indset
Page 3 and 4:
Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6:
Tittel: Forfatter: Lojal iverksetti
Page 7 and 8:
2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10:
4 Sammendrag Marthe Indset og Sisse
Page 11 and 12:
6 Oppfølgingen av EØS-avtalens re
Page 13 and 14:
8 manglende bevissthet hos kommunal
Page 15 and 16:
10 study. The first stage comprised
Page 17 and 18:
12 Local and county councils need h
Page 19 and 20:
14 1 Innledning 1.1 Om oppdraget No
Page 21 and 22:
16 ekspertkomiteer og arbeidsgruppe
Page 23 and 24:
18 konkurranseregelverket, endringe
Page 25 and 26:
20 1.3 Metode Prosjektets første d
Page 27 and 28:
22 erfaringsoverføring, som etter
Page 29 and 30:
24 våre analyser ligger hele vårt
Page 31 and 32:
26 Nasjonalt kontaktpunkt: Barne- u
Page 33 and 34:
28 tilknyttet en rekke samfunnssekt
Page 35 and 36:
30 CIP er organisert som tre hovedp
Page 37 and 38:
32 EUs program om narkotikaforebygg
Page 39 and 40: 34 − Helse − EUs helsestrategi:
Page 41 and 42: 36 folkehelsen ved sykehusbehandlin
Page 43 and 44: 38 Kulturprogrammet Norske kulturak
Page 45 and 46: 40 Handlingsplanen rommer derfor bl
Page 47 and 48: 42 ble det etablert fri konkurranse
Page 49 and 50: 44 eventuelle nye tiltak når forva
Page 51 and 52: 46 tiltakene er tilstrekkelige til
Page 53 and 54: 48 som måtte være nødvendige, ka
Page 55 and 56: 50 Effektivisering av innkjøp ved
Page 57 and 58: 52 De generelle målene for prosjek
Page 59 and 60: 54 gradvis harmonisering av geograf
Page 61 and 62: 56 Norge deltar i EUs arbeidsgruppe
Page 63 and 64: 58 Transport Alle transportsektoren
Page 65 and 66: 60 2.2 EØS-avtalen og kommunestyre
Page 67 and 68: 62 I fylkeskommunene er det noen sa
Page 69 and 70: 64 2.3 Oppsummering Vår gjennomgan
Page 71 and 72: 66 Vannforvaltningsforskriften Den
Page 73 and 74: 68 gjennomført i drikkevannsforskr
Page 75 and 76: 70 områder, og det er også et res
Page 77 and 78: 72 hadde rettet seg mot ledningsnet
Page 79 and 80: 74 utvalg kommuner og fylkeskommune
Page 81 and 82: 76 I Bodø kommune har den sentrale
Page 83 and 84: 78 Både politikere og ansatte i ko
Page 85 and 86: 80 til at det må beregnes et års
Page 87 and 88: 82 samarbeid med fylkeskommunen. S
Page 89: 84 som føyer seg inn i kommunens a
Page 93 and 94: 88 intensjonen er å videreutvikle
Page 95 and 96: 90 kilde for erfaringer fra ”EU-a
Page 97 and 98: 92 finansieringsordningene, eller h
Page 99 and 100: 94 benytte systemet bedre, bli bedr
Page 101 and 102: 96 4 Kommunenes plass i EØSforvalt
Page 103 and 104: 98 4.2 EØS-arbeidet i kommunene Et
Page 105 and 106: 100 og FoU-virksomheter lokalt og r
Page 107 and 108: 102 Samtidig, ved å spørre om spe
Page 109 and 110: 104 lov- og forskriftsendringene, m
Page 111 and 112: 106 private. Når de mindre kommune
Page 113 and 114: 108 fylkeskommuner de krav og forpl
Page 115 and 116: 110 4.5 Forholdet mellom forvaltnin
Page 117 and 118: 112 nødvendig for reelt å kunne s
Page 119 and 120: 114 4.5.2 Hvordan legge til rette f
Page 121 and 122: 116 kommunene, der en etterspør hv
Page 123 and 124: 118 5 Hva skal til for å styrke ko
Page 125 and 126: 120 samordning i tidlig fase som er
Page 127 and 128: 122 arbeid som kan bidra til kompet
Page 129 and 130: 124 Hva kan kommunesektoren gjøre
Page 131 and 132: 126 Litteratur Arbeids- og sosialde
Page 133 and 134: 128 Nærings- og handelsdepartement
Page 135: 130 Vedlegg: Case-kommuner Kommunen
show all

Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?