Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

More documents

Recommendations

Info

101 Brussel. Det hender at vi opplever å få større hjelp eller påfyll i Brussel enn fra Oslo i sånne saker. Sammen med fylkeskommunene hjemme utformer kontoret skriftlige innspill, de deltar på møter og seminarer, og tilrettelegger for deltakelse hjemmefra på konferanser og treff i Brussel hvor det er viktig at regionen profilerer seg. For tiden forsøker kontoret å medvirke i EUs arbeid med miljøvennlige transportkorridorer, som er av stor interesse for en perifer region som Nord-Norge. Nord-Norgekontoret representerer en region med store naturressurser som EU er interessert i, men med dårlig utbygde transportsystemer. Det har derfor vært viktig for regionen å arbeide fram innspill til EUs grønnbokarbeid om denne tematikken Arbeid med oppfølging av regelverket Vi har et klart inntrykk at kommunene ofte er reaktive. De forholder seg til regelverket og kompetansekravene når de kommer. De er lite delaktige i utformingen og forberedelsen av regelverk, men også i kunnskapsutviklingen knyttet til regelverksarbeidet. Her er det antakeligvis en forskjell i forhold til fylkeskommunene. Et inntrykk er at fylkeskommunene i noe større grad involverer seg i EUs policyarbeid gjennom sine regionkontorer i Brussel eller deltakelse i europeiske paraplyorganisasjoner. Enkelte informanter nevner at kommunen i dag drar nytte av at de over tid har hatt velkvalifiserte medarbeidere og ledere som har vært forutseende og oppdaterte på både fag, regelverk og politikk (uavhengig av om dette er EØS-relevant eller ikke). Viktigheten av dette vil sannsynligvis øke som følge av økte krav til tekniske løsninger og beslutningsprosedyrer, en utvikling EØS er en del av. Det gjennomgående inntrykket er at den regelbaserte tilpasningen av EU-politikk skjer med liten motstand eller medvirkning i de prosessene hvor det er mulig å foreslå alternative løsninger og tilpasningsmuligheter. Politikerne samarbeider i liten grad med administrasjonen her, i forhold til det å fremme kommunens interesser overfor de foraene hvor regelverket utformes eller implementeres. Som tidligere påpekt gir både politikere og ansatte i administrasjonen uttrykk for at det ikke er relevant å vite om regelverket stammer fra EU. Deres oppgave er å iverksette det. NIBR-rapport 2008:12
102 Samtidig, ved å spørre om spesifikke problemstillinger knyttet til regelverket på deres fagfelt, er det flere eksempler på at informantene har kvalifiserte og relevante tanker om hvordan regelverket (uansett opphav) slår ut for kommunene. På denne måten framstår den regelverksbaserte tilpasningen som lite interessedrevet. Det er få eksempler på representanter for kommunene som har forsøkt å gjøre noe aktivt for å spille inn sine interesser eller medvirke i utformingen av regelverket. Arbeidet med å iverksette politikk og følge opp regelverk som har sin opprinnelse i EU er i stor grad preget av at det kreves høy kompetanse og/eller teknisk avanserte løsninger. Å iverksette politikken på en effektiv måte er i mange tilfelle en stor utfordring. Det finnes eksempler på ulike strategier i utvalget av casekommuner. Økt interkommunalt samarbeid er en utbredt strategi (som vi kommer tilbake til nedenfor). Slikt samarbeid inngås både for å sikre tilgang til spisskompetanse og for å utnytte stordriftsfordeler i forbindelse med investeringer i nye tekniske løsninger. Denne typen samarbeid og kontakt har innslag av idébasert tilpasning. Man er opptatt av erfaringsutveksling, få ideer til hvordan strategier for eksempelvis bruk av lokale leverandører kan utformes, m.m. Samtidig etterspørres en mer idébasert tilpasning hos politikerne på disse områdene. På innkjøpsområdet, som angår alle kommunale sektorer, finnes det eksempler på etablering av interne ”nettverk”. Særlig større kommuner har en innkjøpsavdeling. I de enkelte etatene er det innkjøpsansvarlige som får opplæring i anskaffelsesregelverket og som er innkjøpsavdelingens kontaktpunkt i etaten. Kjøp av tjenester fra private er en annen utbredt strategi, enten det er for å sikre tilgang til nødvendig kompetanse eller nødvendig nivå på tjenesten. Enkelte kommuner benytter private konsulenter aktivt i en kompetanseoppbygging internt blant ansatte og politikere. Private konsulentfirma gjennomfører oppgaver etter avtale med kommunen og samtidig har de ansvar for opplæring. 4.2.2 Behov for økt kunnskap EØS-avtalen aktualiserer som nevnt behov for økt kunnskap og kompetanse i kommunene. Dette gjelder i forhold til programarbeidet og de muligheter EØS-avtalen åpner for kommunesektoren. Kjennskap til programmene er en side ved NIBR-rapport 2008:12
Page 1 and 2:
NIBR-rapport 2008:12 Marthe Indset
Page 3 and 4:
Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6:
Tittel: Forfatter: Lojal iverksetti
Page 7 and 8:
2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10:
4 Sammendrag Marthe Indset og Sisse
Page 11 and 12:
6 Oppfølgingen av EØS-avtalens re
Page 13 and 14:
8 manglende bevissthet hos kommunal
Page 15 and 16:
10 study. The first stage comprised
Page 17 and 18:
12 Local and county councils need h
Page 19 and 20:
14 1 Innledning 1.1 Om oppdraget No
Page 21 and 22:
16 ekspertkomiteer og arbeidsgruppe
Page 23 and 24:
18 konkurranseregelverket, endringe
Page 25 and 26:
20 1.3 Metode Prosjektets første d
Page 27 and 28:
22 erfaringsoverføring, som etter
Page 29 and 30:
24 våre analyser ligger hele vårt
Page 31 and 32:
26 Nasjonalt kontaktpunkt: Barne- u
Page 33 and 34:
28 tilknyttet en rekke samfunnssekt
Page 35 and 36:
30 CIP er organisert som tre hovedp
Page 37 and 38:
32 EUs program om narkotikaforebygg
Page 39 and 40:
34 − Helse − EUs helsestrategi:
Page 41 and 42:
36 folkehelsen ved sykehusbehandlin
Page 43 and 44:
38 Kulturprogrammet Norske kulturak
Page 45 and 46:
40 Handlingsplanen rommer derfor bl
Page 47 and 48:
42 ble det etablert fri konkurranse
Page 49 and 50:
44 eventuelle nye tiltak når forva
Page 51 and 52:
46 tiltakene er tilstrekkelige til
Page 53 and 54:
48 som måtte være nødvendige, ka
Page 55 and 56: 50 Effektivisering av innkjøp ved
Page 57 and 58: 52 De generelle målene for prosjek
Page 59 and 60: 54 gradvis harmonisering av geograf
Page 61 and 62: 56 Norge deltar i EUs arbeidsgruppe
Page 63 and 64: 58 Transport Alle transportsektoren
Page 65 and 66: 60 2.2 EØS-avtalen og kommunestyre
Page 67 and 68: 62 I fylkeskommunene er det noen sa
Page 69 and 70: 64 2.3 Oppsummering Vår gjennomgan
Page 71 and 72: 66 Vannforvaltningsforskriften Den
Page 73 and 74: 68 gjennomført i drikkevannsforskr
Page 75 and 76: 70 områder, og det er også et res
Page 77 and 78: 72 hadde rettet seg mot ledningsnet
Page 79 and 80: 74 utvalg kommuner og fylkeskommune
Page 81 and 82: 76 I Bodø kommune har den sentrale
Page 83 and 84: 78 Både politikere og ansatte i ko
Page 85 and 86: 80 til at det må beregnes et års
Page 87 and 88: 82 samarbeid med fylkeskommunen. S
Page 89 and 90: 84 som føyer seg inn i kommunens a
Page 91 and 92: 86 Vi har ikke funnet eksempler på
Page 93 and 94: 88 intensjonen er å videreutvikle
Page 95 and 96: 90 kilde for erfaringer fra ”EU-a
Page 97 and 98: 92 finansieringsordningene, eller h
Page 99 and 100: 94 benytte systemet bedre, bli bedr
Page 101 and 102: 96 4 Kommunenes plass i EØSforvalt
Page 103 and 104: 98 4.2 EØS-arbeidet i kommunene Et
Page 105: 100 og FoU-virksomheter lokalt og r
Page 109 and 110: 104 lov- og forskriftsendringene, m
Page 111 and 112: 106 private. Når de mindre kommune
Page 113 and 114: 108 fylkeskommuner de krav og forpl
Page 115 and 116: 110 4.5 Forholdet mellom forvaltnin
Page 117 and 118: 112 nødvendig for reelt å kunne s
Page 119 and 120: 114 4.5.2 Hvordan legge til rette f
Page 121 and 122: 116 kommunene, der en etterspør hv
Page 123 and 124: 118 5 Hva skal til for å styrke ko
Page 125 and 126: 120 samordning i tidlig fase som er
Page 127 and 128: 122 arbeid som kan bidra til kompet
Page 129 and 130: 124 Hva kan kommunesektoren gjøre
Page 131 and 132: 126 Litteratur Arbeids- og sosialde
Page 133 and 134: 128 Nærings- og handelsdepartement
Page 135: 130 Vedlegg: Case-kommuner Kommunen
show all

Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?