Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

More documents

Recommendations

Info

115 relevant politikk forberedes i EU og når det implementeres i norsk rett og norsk politikk. Rutiner og prosedyrer for å involvere kommunene og KS mangler i stor grad. Sektordepartementene har ofte liten kunnskap om og fokus på kommunenes utfordringer og behov. Kommunal- og regionaldepartementet er bare i begrenset grad involvert i prosesser som andre departement har hovedansvaret for. I et demokratisk perspektiv er det en viktig erkjennelse at saksbehandlerne i departementer og direktorater ikke lenger kan besørge den norske tilpasningen til EU alene. Samtidig er det et poeng at ansvaret for dette ikke ligger til den norske stat alene. I konkurranse med mange mer presserende oppgaver velger kommunene ofte en reaktiv strategi. Bevisstheten om mulighetene for å påvirke prosessene og nytten kommunen kan ha av kunnskap om og deltakelse i diskusjoner og prosesser som skjer på Europeisk nivå er liten i norsk kommunesektor. Bevisstgjøring og kompetanseutvikling er derfor nøkkelord i denne sammenhengen. Flere ting kan oppnås gjennom mer interaktivitet i EØSforvaltningen. Målet må være et regelverk som er bedre utformet i et kommuneperspektiv. Samtidig vet vi at involvering og deltakelse fører til kompetanseutvikling. Involvering og deltakelse fører også til demokratisk forankring. Hva kan KS gjøre her? KL i Danmark Med utgangspunkt i EU-kommisjonens arbeidsprogram velger KL ut noen saker de prioriterer å arbeide med. Denne prioriteringen diskuteres i KLs fagutvalg og avgjøres av bestyrelsen. De velger stort sett ut to nye saker per år. Siden disse sakene går over år, jobber KL nå med åtte saker. KL kommer inn i arbeidet med sakene etter at det aktuelle departementet har utarbeidet et posisjonsnotat. KL uttaler seg til disse og deltar i spesialutvalg. I de utvalgte prioriterte sakene jobber KL aktivt både mot egne medlemmer og overfor EUsystemet. Kommunene og KLs fagutvalg involveres i arbeidet som forankres i KLs bestyrelse. Det er utbredt kontakt med NIBR-rapport 2008:12
116 kommunene, der en etterspør hva de kan bidra med. I forhold til EU-systemet jobber KL aktivt med Regionkomiteen og EU-parlamentet. I parlamentet rettes innsatsen systematisk inn mot de som oppnevnes som ordfører og skyggeordfører for de ulike sakene. KL er svært bevisst på at all denne innsatsen må skje i den tidlige, forberedende fasen. Målet er at hjemmeapparatet allerede har utformet posisjon når KL går til parlamentet og Regionkomiteen. Dette gir KL anledning til å ha en løsningsfokusert tilnærming i sin påvirkningsstrategi. KL har erfaring for at EU-systemet må presenteres for løsninger, ikke problemer. Dette forutsetter et godt og avklart samvirke med hjemmeapparatet i forkant. KL og den danske stat har et nært samarbeid. 4.6 EU som det fjerde forvaltningsnivå? Om relasjonene mellom kommunesektoren og EU Norsk kommunesektor forholder seg stort sett på en reaktiv måte til EU og EØS. De er mer eller mindre fraværende i prosessene der programmer og regelverk utformes. De benytter ikke de muligheter som finnes til å påvirke utformingen av denne politikken. Kommunesektoren blir derimot sterkt berørt av de beslutninger som tas i Europa. Stadig større del av kommunenes oppgaver og tjenester reguleres av regelverk som Norge skal iverksette gjennom EØS-avtalen. Og det finnes stadig flere muligheter til å få støtte til utviklingsprosjekter og –arbeid gjennom europeiske finansieringsordninger og programmer. Det er dermed et slående misforhold mellom betydningen EØS har for norske kommuners hverdag og den interesse kommunale aktører har for å gjøre seg kjent med og påvirke de prosesser der politikken vedtas. Det er nok mange ulike ting som er med på at det blir slik. Svak bevissthet blant kommunale aktører om NIBR-rapport 2008:12
Page 1 and 2:
NIBR-rapport 2008:12 Marthe Indset
Page 3 and 4:
Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6:
Tittel: Forfatter: Lojal iverksetti
Page 7 and 8:
2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10:
4 Sammendrag Marthe Indset og Sisse
Page 11 and 12:
6 Oppfølgingen av EØS-avtalens re
Page 13 and 14:
8 manglende bevissthet hos kommunal
Page 15 and 16:
10 study. The first stage comprised
Page 17 and 18:
12 Local and county councils need h
Page 19 and 20:
14 1 Innledning 1.1 Om oppdraget No
Page 21 and 22:
16 ekspertkomiteer og arbeidsgruppe
Page 23 and 24:
18 konkurranseregelverket, endringe
Page 25 and 26:
20 1.3 Metode Prosjektets første d
Page 27 and 28:
22 erfaringsoverføring, som etter
Page 29 and 30:
24 våre analyser ligger hele vårt
Page 31 and 32:
26 Nasjonalt kontaktpunkt: Barne- u
Page 33 and 34:
28 tilknyttet en rekke samfunnssekt
Page 35 and 36:
30 CIP er organisert som tre hovedp
Page 37 and 38:
32 EUs program om narkotikaforebygg
Page 39 and 40:
34 − Helse − EUs helsestrategi:
Page 41 and 42:
36 folkehelsen ved sykehusbehandlin
Page 43 and 44:
38 Kulturprogrammet Norske kulturak
Page 45 and 46:
40 Handlingsplanen rommer derfor bl
Page 47 and 48:
42 ble det etablert fri konkurranse
Page 49 and 50:
44 eventuelle nye tiltak når forva
Page 51 and 52:
46 tiltakene er tilstrekkelige til
Page 53 and 54:
48 som måtte være nødvendige, ka
Page 55 and 56:
50 Effektivisering av innkjøp ved
Page 57 and 58:
52 De generelle målene for prosjek
Page 59 and 60:
54 gradvis harmonisering av geograf
Page 61 and 62:
56 Norge deltar i EUs arbeidsgruppe
Page 63 and 64:
58 Transport Alle transportsektoren
Page 65 and 66:
60 2.2 EØS-avtalen og kommunestyre
Page 67 and 68:
62 I fylkeskommunene er det noen sa
Page 69 and 70: 64 2.3 Oppsummering Vår gjennomgan
Page 71 and 72: 66 Vannforvaltningsforskriften Den
Page 73 and 74: 68 gjennomført i drikkevannsforskr
Page 75 and 76: 70 områder, og det er også et res
Page 77 and 78: 72 hadde rettet seg mot ledningsnet
Page 79 and 80: 74 utvalg kommuner og fylkeskommune
Page 81 and 82: 76 I Bodø kommune har den sentrale
Page 83 and 84: 78 Både politikere og ansatte i ko
Page 85 and 86: 80 til at det må beregnes et års
Page 87 and 88: 82 samarbeid med fylkeskommunen. S
Page 89 and 90: 84 som føyer seg inn i kommunens a
Page 91 and 92: 86 Vi har ikke funnet eksempler på
Page 93 and 94: 88 intensjonen er å videreutvikle
Page 95 and 96: 90 kilde for erfaringer fra ”EU-a
Page 97 and 98: 92 finansieringsordningene, eller h
Page 99 and 100: 94 benytte systemet bedre, bli bedr
Page 101 and 102: 96 4 Kommunenes plass i EØSforvalt
Page 103 and 104: 98 4.2 EØS-arbeidet i kommunene Et
Page 105 and 106: 100 og FoU-virksomheter lokalt og r
Page 107 and 108: 102 Samtidig, ved å spørre om spe
Page 109 and 110: 104 lov- og forskriftsendringene, m
Page 111 and 112: 106 private. Når de mindre kommune
Page 113 and 114: 108 fylkeskommuner de krav og forpl
Page 115 and 116: 110 4.5 Forholdet mellom forvaltnin
Page 117 and 118: 112 nødvendig for reelt å kunne s
Page 119: 114 4.5.2 Hvordan legge til rette f
Page 123 and 124: 118 5 Hva skal til for å styrke ko
Page 125 and 126: 120 samordning i tidlig fase som er
Page 127 and 128: 122 arbeid som kan bidra til kompet
Page 129 and 130: 124 Hva kan kommunesektoren gjøre
Page 131 and 132: 126 Litteratur Arbeids- og sosialde
Page 133 and 134: 128 Nærings- og handelsdepartement
Page 135: 130 Vedlegg: Case-kommuner Kommunen
show all

Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?