Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

More documents

Recommendations

Info

113 implementeres i norsk regelverk blir trukket med i tilstrekkelig grad. Statlige aktører på sin side etterlyser økt kommunalt engasjement i denne fasen. Generelt er staten, i følge mange informanter, opptatt av å få vedtatt og gjennomført endringer i regelverket. Arbeidet med å utforme veiledningsmateriell, sørge for opplæring, samt avklare spørsmål knyttet til iverksettingen av regelverket utsettes. Kommunene forventes å følge et regelverk før de har fått veiledning i hvordan. Dette oppleves som frustrerende. Dette er problemer som potensielt kan bli forsterket ved gjennomføringen av EU-rettsakter. Fra sentralforvaltningens side oppleves prosedyrene knyttet til EØS-prosessene som en forsinkende faktor. Vedtak i EU har direkte virkning i medlemslandene og arbeidet med nasjonal gjennomføring kan starte umiddelbart. Dette gir EU-landenes nasjonale forvaltninger et forsprang sammenliknet med norsk forvaltning. For EFTA-landenes vedkommende kan nasjonal gjennomføring formelt ikke skje før vedtaket har vært gjennom den omfattende EØS-prosessen med vedtak i EØS-komiteen og godkjenning i Stortinget 28 . Spørsmålet er likevel om ikke sentralforvaltningen i større grad har mulighet til å nedsette sammensatte arbeidsgrupper, eller anvende andre interaktive metoder for kontakt mellom forvaltningsnivåene litt mer systematisk i gjennomføringsfasen. Kommunene blir ofte først trukket med eller spurt om innspill i høringsfasen. Våre informanter gir til kjenne en begrenset tro på høringsinstituttet. Høringsrundene kan være svært store med eksempelvis 200 høringssvar, og det blir påpekt at når høringsrunden er over går prosessen inn i et ”svart hull”. Det kan ta både et og to år for det kommer noen tilbakemelding, og da som regel i form av et ferdig resultat. Noen stiller spørsmål ved om det ikke kan være mulig å se på modeller for kommunal representasjon i dette arbeidet. 28 Statskonsultrapport: 2002:5 NIBR-rapport 2008:12
114 4.5.2 Hvordan legge til rette for mer interessebasert tilpasning? Behovet for mer interaktivitet i EØSforvaltningen Gjennom EØS-avtalen har et formidabelt EU-regelverk blitt gjeldende i norsk rett. All politikk- og regelverksutvikling i EU starter med at Kommisjonen utarbeider et forslag til en rettsakt, grønnbok, hvitbok eller lignende. EØS-avtalen hjemler Norges adgang til å delta på det aller tidligste stadiet i EUs politikkutformingsprosess på de områdene avtaleverket dekker. Dette dreier seg om ekspertgrupper og arbeidsgrupper som arbeider med å forberede saker i den fasen hvor EU-Kommisjonen utformer forslag. Norge og de andre EFTA-landene som omfattes av EØS-avtalen har som ikke-medlemsland ingen plass i Rådet eller Parlamentet, altså i den fasen hvor vedtakene fattes. Mens norske politikere på denne måten ikke har noe formelt inntak til EUs beslutningsprosess, deltar nasjonale eksperter på bred front i EUs ekspert- og arbeidsgrupper i den forberedende fasen. På denne måten kan man si at EØS-avtalen driftes av ekspertene i norske departementer, direktorater og tilsyn. Den politiske påkoblingen og forankringen av dette arbeidet er derfor manglende. Vi tror dette er med på å forklare hvorfor norsk tilpasning til EU gjennom EØS skjer uten særlig motstand. Tilpasningen er i liten grad interessedrevet, fordi den politiske påkoblingen i disse prosessene kun skjer stykkevis og delt i enkeltsaker, og ikke fullt og helt gjennom kontinuerlig deltakelse fra politisk side. Hva kan gjøres for å legge til rette for mer interessepolitisk deltakelse? Vi tror svaret ligger i å åpne de nasjonale prosessene. Generelt tror vi at åpenhet og offentlighet, bl.a. gjennom involvering fra interessepolitiske organisasjoner og økt oppmerksomhet fra media vil kunne øve påtrykk mot politikerne. Kommunesektoren en del av forvaltningen. Det er derfor viktig i et demokratisk perspektiv at kommunene får sin plass i EØSforvaltningen. Hvordan kommunesektoren generelt og KS spesielt kan trekkes mer med i disse prosessene, drøftes i neste kapittel. Generelt preges både den forberedende og den iverksettende fasen av lite interaksjon mellom stat og kommunesektor. Kommuneperspektivet kommer i bakgrunnen både når EØS- NIBR-rapport 2008:12
Page 1 and 2:
NIBR-rapport 2008:12 Marthe Indset
Page 3 and 4:
Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6:
Tittel: Forfatter: Lojal iverksetti
Page 7 and 8:
2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10:
4 Sammendrag Marthe Indset og Sisse
Page 11 and 12:
6 Oppfølgingen av EØS-avtalens re
Page 13 and 14:
8 manglende bevissthet hos kommunal
Page 15 and 16:
10 study. The first stage comprised
Page 17 and 18:
12 Local and county councils need h
Page 19 and 20:
14 1 Innledning 1.1 Om oppdraget No
Page 21 and 22:
16 ekspertkomiteer og arbeidsgruppe
Page 23 and 24:
18 konkurranseregelverket, endringe
Page 25 and 26:
20 1.3 Metode Prosjektets første d
Page 27 and 28:
22 erfaringsoverføring, som etter
Page 29 and 30:
24 våre analyser ligger hele vårt
Page 31 and 32:
26 Nasjonalt kontaktpunkt: Barne- u
Page 33 and 34:
28 tilknyttet en rekke samfunnssekt
Page 35 and 36:
30 CIP er organisert som tre hovedp
Page 37 and 38:
32 EUs program om narkotikaforebygg
Page 39 and 40:
34 − Helse − EUs helsestrategi:
Page 41 and 42:
36 folkehelsen ved sykehusbehandlin
Page 43 and 44:
38 Kulturprogrammet Norske kulturak
Page 45 and 46:
40 Handlingsplanen rommer derfor bl
Page 47 and 48:
42 ble det etablert fri konkurranse
Page 49 and 50:
44 eventuelle nye tiltak når forva
Page 51 and 52:
46 tiltakene er tilstrekkelige til
Page 53 and 54:
48 som måtte være nødvendige, ka
Page 55 and 56:
50 Effektivisering av innkjøp ved
Page 57 and 58:
52 De generelle målene for prosjek
Page 59 and 60:
54 gradvis harmonisering av geograf
Page 61 and 62:
56 Norge deltar i EUs arbeidsgruppe
Page 63 and 64:
58 Transport Alle transportsektoren
Page 65 and 66:
60 2.2 EØS-avtalen og kommunestyre
Page 67 and 68: 62 I fylkeskommunene er det noen sa
Page 69 and 70: 64 2.3 Oppsummering Vår gjennomgan
Page 71 and 72: 66 Vannforvaltningsforskriften Den
Page 73 and 74: 68 gjennomført i drikkevannsforskr
Page 75 and 76: 70 områder, og det er også et res
Page 77 and 78: 72 hadde rettet seg mot ledningsnet
Page 79 and 80: 74 utvalg kommuner og fylkeskommune
Page 81 and 82: 76 I Bodø kommune har den sentrale
Page 83 and 84: 78 Både politikere og ansatte i ko
Page 85 and 86: 80 til at det må beregnes et års
Page 87 and 88: 82 samarbeid med fylkeskommunen. S
Page 89 and 90: 84 som føyer seg inn i kommunens a
Page 91 and 92: 86 Vi har ikke funnet eksempler på
Page 93 and 94: 88 intensjonen er å videreutvikle
Page 95 and 96: 90 kilde for erfaringer fra ”EU-a
Page 97 and 98: 92 finansieringsordningene, eller h
Page 99 and 100: 94 benytte systemet bedre, bli bedr
Page 101 and 102: 96 4 Kommunenes plass i EØSforvalt
Page 103 and 104: 98 4.2 EØS-arbeidet i kommunene Et
Page 105 and 106: 100 og FoU-virksomheter lokalt og r
Page 107 and 108: 102 Samtidig, ved å spørre om spe
Page 109 and 110: 104 lov- og forskriftsendringene, m
Page 111 and 112: 106 private. Når de mindre kommune
Page 113 and 114: 108 fylkeskommuner de krav og forpl
Page 115 and 116: 110 4.5 Forholdet mellom forvaltnin
Page 117: 112 nødvendig for reelt å kunne s
Page 121 and 122: 116 kommunene, der en etterspør hv
Page 123 and 124: 118 5 Hva skal til for å styrke ko
Page 125 and 126: 120 samordning i tidlig fase som er
Page 127 and 128: 122 arbeid som kan bidra til kompet
Page 129 and 130: 124 Hva kan kommunesektoren gjøre
Page 131 and 132: 126 Litteratur Arbeids- og sosialde
Page 133 and 134: 128 Nærings- og handelsdepartement
Page 135: 130 Vedlegg: Case-kommuner Kommunen
show all

Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?