Lojal iverksetting eller målrettet medvirkning? - Interreg.no

105
langsiktige organisatoriske tilpasninger til økt krav til kompetanse
og løsninger i tjenesteproduksjonen. I vårt materiale ser vi en
systematisk forskjell i hvordan politikerne orienterer seg og
hvordan administrasjonen orienterer seg. Politikerne kommer
dårligst ut i forhold til kompetanse og bevissthet omkring hvordan
EØS berører kommunesektoren. Administrativt ansatte
gjennomgår en viss kompetanseutvikling knyttet til EØS/EUproblematikk
gjennom sitt fagområde.
4.3 På tvers av kommuner
4.3.1 Små og store kommuner
Det er til dels betydelige forskjeller mellom små og store
kommuner. Fylkeskommunene og noen av de store kommunene
har enten en egen internasjonal enhet eller en internasjonal
rådgiver, i tillegg til at de har koordinerende møter eller ”nettverk”
på tvers av ulike virksomheter eller etater. De har også utarbeidet
planer og strategier som er politisk forankret. Dette er sjelden
tilfelle i de små kommunene vi har studert. I de små kommunene
er omfanget av prosjektarbeid beskjedent, men noen få unntak. I
disse unntakene, som Trysil og Kragerø, er det betydelig aktivitet
innenfor enkeltområder eller i enkeltprosjekt (naturlig nok).
Fylkeskommunene og noen av de større kommunene har et
bredere prosjektengasjement. Mens de store kommunene gjerne
har en formell organisering rundt sitt internasjonale arbeid, er dette
ofte dominert av enkelte ildsjeler i de små kommunene. Dermed
blir engasjementet og kompetansen personavhengig og sårbar.
Dette innebærer også at bevisstheten om betydningen av EØSavtalen
for kommunene, særlig blant politikerne, er mindre – eller i
alle fall mer variert – i de små kommunene.
De små kommunene har også de største utfordringene knyttet til å
sikre nødvendig kompetanse for å følge opp EØS-relevant
regelverk, og i forhold til å innfri kvalitetskrav i tjenestene. En
interessant forskjell i så måte er at større kommuner legger vekten
på å bygge opp og beholde kompetanse i egen organisasjon.
Derfor velger de ofte interkommunalt samarbeid etter
vertskommunemodell (f.eks. for anskaffelser) i stedet for å
opprette et interkommunalt selskap eller å kjøpe tjenestene fra
NIBR-rapport 2008:12