Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

More documents

Recommendations

Info

97 4.1 Nærmere om tilpasningsformer Kapittel 2 inneholdt en presentasjon av innholdet i EØS-avtalen, ut i fra relevansen for norske kommuner og fylkeskommuner. Denne framstillingen viste at EUs politikk gjennom EØS-avtalen berører tilnærmet alle kommunale oppgaver. Dette betyr at norsk kommunesektors tilpasning til EU/EØS er omfattende. I kapittel 3 ga vi en framstilling av hvordan norsk kommunesektor forholder seg til det rammeverket og den politikken som følger av EØSavtalen. Med andre ord så vi nærmere på hvordan norsk kommunesektor tilpasser seg EU/EØS. Framstillingen viste at dette foregår på flere måter. Det er vanlig å skille mellom tre former for tilpasning: regelbasert, interessebasert og idébasert 22 . Regelbasert tipasning beskriver endringer som følger av at Norge har forpliktet seg til å etterleve rettsakter som er utformet i EU. Å la være oppfattes ikke som et alternativ. Interessebasert tilpasning belyser hvordan aktører forsøker å bruke politikk som utformes i EU til egen nytte. Aktørene forsøker å oppnå best mulig resultat gitt institusjonelle rammer og de evner de besitter. Idébasert tilpasning forklarer hvordan aktørene tar i bruk kunnskap om eksempelvis andres erfaringer, tilegner seg andres ideer for å løse problemer og utforme politikk 23 . Det er viktig å være oppmerksom på at disse tre tilpasningsformene er idealtyper, og at det i mange tilfeller kan være snakk om grader. Arbeidet med å følge opp regelverk, kan eksempelvis også ha klare trekk av å være interessebasert. I vår undersøkelse ser vi at kommunesektoren tilpasser seg EU gjennom EØS-tilknytningen på alle disse tre måtene. Hvordan tilpasningen skjer i lys av disse idealtypene, og hvilken betydning det får for politikken, vil vi drøfte nærmere i dette kapittelet. 22 Claes & Tranøy (red) 1999: Utenfor, annerledes og suveren? Norge under EØS-avtalen. Veggeland, Frode (1999): WTO og EU som rammer for norsk matpolitikk. Arena Working Papers 99/14 23 ibid NIBR-rapport 2008:12
98 4.2 EØS-arbeidet i kommunene Et av hovedfunnene i denne undersøkelsen er at det blant politikere og ansatte i kommunesektoren er liten motstand i tilpasningen til EUs politikk og rettsakter 24 . Kommunesektoren framstår i stor grad som lojale iverksettere av statlig politikk. Selv om det viser seg at våre informanter har kvalifiserte meninger om hvordan enkeltbestemmelser fungerer/ikke fungerer lokalt eller regionalt, er inntrykket at disse problemstillingene og erfaringene ikke blir brakt videre. En vanlig tilbakemelding blant kommunalt ansatte er at de ikke opplever det som relevant å kjenne til om lover, regeler og forskrifter som er gjennomført i norsk rett og som framstår som norske, har opphav i EU. Samtidig vet vi at det i EUs politikkutforming er rom for norsk medvirkning i den forberedende fasen, og for å forhandle fram unntak og dispensasjoner når særskilte nasjonale hensyn tilsier det. Direktiver er dessuten en annen form for lovgivning enn man har tradisjon for i Norge. Direktiver er bindende for medlemsstatene ”med hensyn til sin målsetting”, og overlater til nasjonale myndigheter å bestemme form og midler for gjennomføringen, med andre ord foreta utfyllende bestemmelser. Det eksisterer dermed et visst nasjonalt handlingsrom knyttet til gjennomføringen av EUs direktiver, som gjør at det også i denne fasen er mulig å foreta tilpasninger, for eksempel i henhold til kommunale interesser. Dette forutsetter imidlertid deltakelse, involvering og aktiv motstand. Hva som kan være årsakene til denne manglende motstanden drøfter vi nærmere i avsnitt 4.4. Vi vil imidlertid først diskutere hvordan kommunesektorens tilpasning til EU/EØS skjer i lys av de tre tilpasningsformene. 4.2.1 Hvordan tilpasser kommunesektoren seg? De i kommuneadministrasjonen som kommer i berøring med EU/EØS er ofte enten involvert i prosjektarbeid som støttes fra EUs programmer eller andre finansieringskilder, eller det er ansatte 24 Med motstand mener vi at regelverk og politikk blir gjennomført uten nevneverdig debatt, innsigelser til hvordan politikken blir utformet og forslag til alternativer. NIBR-rapport 2008:12
Page 1 and 2:
NIBR-rapport 2008:12 Marthe Indset
Page 3 and 4:
Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6:
Tittel: Forfatter: Lojal iverksetti
Page 7 and 8:
2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10:
4 Sammendrag Marthe Indset og Sisse
Page 11 and 12:
6 Oppfølgingen av EØS-avtalens re
Page 13 and 14:
8 manglende bevissthet hos kommunal
Page 15 and 16:
10 study. The first stage comprised
Page 17 and 18:
12 Local and county councils need h
Page 19 and 20:
14 1 Innledning 1.1 Om oppdraget No
Page 21 and 22:
16 ekspertkomiteer og arbeidsgruppe
Page 23 and 24:
18 konkurranseregelverket, endringe
Page 25 and 26:
20 1.3 Metode Prosjektets første d
Page 27 and 28:
22 erfaringsoverføring, som etter
Page 29 and 30:
24 våre analyser ligger hele vårt
Page 31 and 32:
26 Nasjonalt kontaktpunkt: Barne- u
Page 33 and 34:
28 tilknyttet en rekke samfunnssekt
Page 35 and 36:
30 CIP er organisert som tre hovedp
Page 37 and 38:
32 EUs program om narkotikaforebygg
Page 39 and 40:
34 − Helse − EUs helsestrategi:
Page 41 and 42:
36 folkehelsen ved sykehusbehandlin
Page 43 and 44:
38 Kulturprogrammet Norske kulturak
Page 45 and 46:
40 Handlingsplanen rommer derfor bl
Page 47 and 48:
42 ble det etablert fri konkurranse
Page 49 and 50:
44 eventuelle nye tiltak når forva
Page 51 and 52: 46 tiltakene er tilstrekkelige til
Page 53 and 54: 48 som måtte være nødvendige, ka
Page 55 and 56: 50 Effektivisering av innkjøp ved
Page 57 and 58: 52 De generelle målene for prosjek
Page 59 and 60: 54 gradvis harmonisering av geograf
Page 61 and 62: 56 Norge deltar i EUs arbeidsgruppe
Page 63 and 64: 58 Transport Alle transportsektoren
Page 65 and 66: 60 2.2 EØS-avtalen og kommunestyre
Page 67 and 68: 62 I fylkeskommunene er det noen sa
Page 69 and 70: 64 2.3 Oppsummering Vår gjennomgan
Page 71 and 72: 66 Vannforvaltningsforskriften Den
Page 73 and 74: 68 gjennomført i drikkevannsforskr
Page 75 and 76: 70 områder, og det er også et res
Page 77 and 78: 72 hadde rettet seg mot ledningsnet
Page 79 and 80: 74 utvalg kommuner og fylkeskommune
Page 81 and 82: 76 I Bodø kommune har den sentrale
Page 83 and 84: 78 Både politikere og ansatte i ko
Page 85 and 86: 80 til at det må beregnes et års
Page 87 and 88: 82 samarbeid med fylkeskommunen. S
Page 89 and 90: 84 som føyer seg inn i kommunens a
Page 91 and 92: 86 Vi har ikke funnet eksempler på
Page 93 and 94: 88 intensjonen er å videreutvikle
Page 95 and 96: 90 kilde for erfaringer fra ”EU-a
Page 97 and 98: 92 finansieringsordningene, eller h
Page 99 and 100: 94 benytte systemet bedre, bli bedr
Page 101: 96 4 Kommunenes plass i EØSforvalt
Page 105 and 106: 100 og FoU-virksomheter lokalt og r
Page 107 and 108: 102 Samtidig, ved å spørre om spe
Page 109 and 110: 104 lov- og forskriftsendringene, m
Page 111 and 112: 106 private. Når de mindre kommune
Page 113 and 114: 108 fylkeskommuner de krav og forpl
Page 115 and 116: 110 4.5 Forholdet mellom forvaltnin
Page 117 and 118: 112 nødvendig for reelt å kunne s
Page 119 and 120: 114 4.5.2 Hvordan legge til rette f
Page 121 and 122: 116 kommunene, der en etterspør hv
Page 123 and 124: 118 5 Hva skal til for å styrke ko
Page 125 and 126: 120 samordning i tidlig fase som er
Page 127 and 128: 122 arbeid som kan bidra til kompet
Page 129 and 130: 124 Hva kan kommunesektoren gjøre
Page 131 and 132: 126 Litteratur Arbeids- og sosialde
Page 133 and 134: 128 Nærings- og handelsdepartement
Page 135: 130 Vedlegg: Case-kommuner Kommunen
show all

Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?