Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

More documents

Recommendations

Info

105 langsiktige organisatoriske tilpasninger til økt krav til kompetanse og løsninger i tjenesteproduksjonen. I vårt materiale ser vi en systematisk forskjell i hvordan politikerne orienterer seg og hvordan administrasjonen orienterer seg. Politikerne kommer dårligst ut i forhold til kompetanse og bevissthet omkring hvordan EØS berører kommunesektoren. Administrativt ansatte gjennomgår en viss kompetanseutvikling knyttet til EØS/EUproblematikk gjennom sitt fagområde. 4.3 På tvers av kommuner 4.3.1 Små og store kommuner Det er til dels betydelige forskjeller mellom små og store kommuner. Fylkeskommunene og noen av de store kommunene har enten en egen internasjonal enhet eller en internasjonal rådgiver, i tillegg til at de har koordinerende møter eller ”nettverk” på tvers av ulike virksomheter eller etater. De har også utarbeidet planer og strategier som er politisk forankret. Dette er sjelden tilfelle i de små kommunene vi har studert. I de små kommunene er omfanget av prosjektarbeid beskjedent, men noen få unntak. I disse unntakene, som Trysil og Kragerø, er det betydelig aktivitet innenfor enkeltområder eller i enkeltprosjekt (naturlig nok). Fylkeskommunene og noen av de større kommunene har et bredere prosjektengasjement. Mens de store kommunene gjerne har en formell organisering rundt sitt internasjonale arbeid, er dette ofte dominert av enkelte ildsjeler i de små kommunene. Dermed blir engasjementet og kompetansen personavhengig og sårbar. Dette innebærer også at bevisstheten om betydningen av EØSavtalen for kommunene, særlig blant politikerne, er mindre – eller i alle fall mer variert – i de små kommunene. De små kommunene har også de største utfordringene knyttet til å sikre nødvendig kompetanse for å følge opp EØS-relevant regelverk, og i forhold til å innfri kvalitetskrav i tjenestene. En interessant forskjell i så måte er at større kommuner legger vekten på å bygge opp og beholde kompetanse i egen organisasjon. Derfor velger de ofte interkommunalt samarbeid etter vertskommunemodell (f.eks. for anskaffelser) i stedet for å opprette et interkommunalt selskap eller å kjøpe tjenestene fra NIBR-rapport 2008:12
106 private. Når de mindre kommunene ikke er like opptatt av dette, skyldes det kanskje en erkjennelse av at de aldri vil ha kapasitet til å ha samme kompetanse innomhus. De må enten kjøpe den eller skaffe den gjennom interkommunalt samarbeid – og om vedkommende som besitter denne kompetansen jobber i et IKS, i en annen kommune eller i et privat firma spiller mindre rolle. 4.3.2 Interkommunalt samarbeid Tidligere litteratur har pekt på at kommuneloven av 1992 og framveksten av en styringsideologi som ofte benevnes New Public Management har ført til en økning i bruken av fristiling, ulike selskapsformer, interkommunale samarbeid og konkurranseutsetting i kommunene 25 . I vår undersøkelse får vi et klart inntrykk at EØS-relevant regelverk bidrar til å øke omfanget av interkommunalt samarbeid, også fordi det forutsetter høy kompetanse og kapasitet. Dette gjelder ikke minst innenfor innkjøpsfeltet. Regelverket om offentlige anskaffelser synes å ha utløst interkommunalt samarbeid i stort omfang. I 2004 ivaretok 64% av kommunene hele eller deler av denne oppgaven i samarbeid med andre kommuner. 26 (Som regel var ikke dette samarbeidet forankret verken i lov om interkommunale selskap eller i kommuneloven). Interkommunalt samarbeid om innkjøp var mer utbredt blant de største kommunene enn i de minste kommunene. 72% av kommunene med over 9000 innbyggere hadde slike interkommunalt samarbeid, mens tallene for de mellom 3000 og 9000 innbyggere var 65% og tallene for de under 3000 innbyggere var 56%. Sluttbehandling av avfall er et annet område med utbredt interkommunalt samarbeid. 89% av kommunene løste denne oppgaven i samarbeid med andre kommuner, og her er det ingen forskjell etter kommunestørrelse. 72% hadde samarbeid om innsamling av avfall, og heller ikke her var det forskjeller etter størrelse. Vårt intervjumateriale gir eksempler på at kommunene ofte inngår interkommunalt samarbeid om deponering / sluttbehandling av avfall som følge av behov for å legge ned 25 Statskonsultrapport 2006:13 EØS-avtalen og norsk kommunalt handlingsrom Aarsæther & Vabo (2002): Fristilt og velstyrt? Fokus på kommune-Norge. 26 Hovik & Stigen (2004): Kommunal organisering 2004. Redegjørelse for kommunal- og regionaldepartementets organisasjonsdatabase. NIBR-rapport 2008:12
Page 1 and 2:
NIBR-rapport 2008:12 Marthe Indset
Page 3 and 4:
Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6:
Tittel: Forfatter: Lojal iverksetti
Page 7 and 8:
2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10:
4 Sammendrag Marthe Indset og Sisse
Page 11 and 12:
6 Oppfølgingen av EØS-avtalens re
Page 13 and 14:
8 manglende bevissthet hos kommunal
Page 15 and 16:
10 study. The first stage comprised
Page 17 and 18:
12 Local and county councils need h
Page 19 and 20:
14 1 Innledning 1.1 Om oppdraget No
Page 21 and 22:
16 ekspertkomiteer og arbeidsgruppe
Page 23 and 24:
18 konkurranseregelverket, endringe
Page 25 and 26:
20 1.3 Metode Prosjektets første d
Page 27 and 28:
22 erfaringsoverføring, som etter
Page 29 and 30:
24 våre analyser ligger hele vårt
Page 31 and 32:
26 Nasjonalt kontaktpunkt: Barne- u
Page 33 and 34:
28 tilknyttet en rekke samfunnssekt
Page 35 and 36:
30 CIP er organisert som tre hovedp
Page 37 and 38:
32 EUs program om narkotikaforebygg
Page 39 and 40:
34 − Helse − EUs helsestrategi:
Page 41 and 42:
36 folkehelsen ved sykehusbehandlin
Page 43 and 44:
38 Kulturprogrammet Norske kulturak
Page 45 and 46:
40 Handlingsplanen rommer derfor bl
Page 47 and 48:
42 ble det etablert fri konkurranse
Page 49 and 50:
44 eventuelle nye tiltak når forva
Page 51 and 52:
46 tiltakene er tilstrekkelige til
Page 53 and 54:
48 som måtte være nødvendige, ka
Page 55 and 56:
50 Effektivisering av innkjøp ved
Page 57 and 58:
52 De generelle målene for prosjek
Page 59 and 60: 54 gradvis harmonisering av geograf
Page 61 and 62: 56 Norge deltar i EUs arbeidsgruppe
Page 63 and 64: 58 Transport Alle transportsektoren
Page 65 and 66: 60 2.2 EØS-avtalen og kommunestyre
Page 67 and 68: 62 I fylkeskommunene er det noen sa
Page 69 and 70: 64 2.3 Oppsummering Vår gjennomgan
Page 71 and 72: 66 Vannforvaltningsforskriften Den
Page 73 and 74: 68 gjennomført i drikkevannsforskr
Page 75 and 76: 70 områder, og det er også et res
Page 77 and 78: 72 hadde rettet seg mot ledningsnet
Page 79 and 80: 74 utvalg kommuner og fylkeskommune
Page 81 and 82: 76 I Bodø kommune har den sentrale
Page 83 and 84: 78 Både politikere og ansatte i ko
Page 85 and 86: 80 til at det må beregnes et års
Page 87 and 88: 82 samarbeid med fylkeskommunen. S
Page 89 and 90: 84 som føyer seg inn i kommunens a
Page 91 and 92: 86 Vi har ikke funnet eksempler på
Page 93 and 94: 88 intensjonen er å videreutvikle
Page 95 and 96: 90 kilde for erfaringer fra ”EU-a
Page 97 and 98: 92 finansieringsordningene, eller h
Page 99 and 100: 94 benytte systemet bedre, bli bedr
Page 101 and 102: 96 4 Kommunenes plass i EØSforvalt
Page 103 and 104: 98 4.2 EØS-arbeidet i kommunene Et
Page 105 and 106: 100 og FoU-virksomheter lokalt og r
Page 107 and 108: 102 Samtidig, ved å spørre om spe
Page 109: 104 lov- og forskriftsendringene, m
Page 113 and 114: 108 fylkeskommuner de krav og forpl
Page 115 and 116: 110 4.5 Forholdet mellom forvaltnin
Page 117 and 118: 112 nødvendig for reelt å kunne s
Page 119 and 120: 114 4.5.2 Hvordan legge til rette f
Page 121 and 122: 116 kommunene, der en etterspør hv
Page 123 and 124: 118 5 Hva skal til for å styrke ko
Page 125 and 126: 120 samordning i tidlig fase som er
Page 127 and 128: 122 arbeid som kan bidra til kompet
Page 129 and 130: 124 Hva kan kommunesektoren gjøre
Page 131 and 132: 126 Litteratur Arbeids- og sosialde
Page 133 and 134: 128 Nærings- og handelsdepartement
Page 135: 130 Vedlegg: Case-kommuner Kommunen
show all

Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?