Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

More documents

Recommendations

Info

91 orientert utviklingsarbeid. I dag har representanter fra næringsutvikling og kultur i Kragerø kommune 6-8 møter i året med fylkeskommunen, hvor fylkeskommunen stiller med blant annet internasjonal rådgiver. Dette har vært et regelmessig samarbeid som har pågått siden 2006, og som kommunen opplever som svært nyttig. Kommunens kystkulturplan var utgangspunktet for neste prosjekt. Dette var et arbeid som ble initiert i administrasjonen. Arbeidet med kystkulturplanen avdekket at Kragerø utgjorde et hull langs kysten med hensyn til farbar kyststi og kystledovernattingssteder, noe kommunen ønsket å gjøre noe med. Gjennom samarbeidet med fylkeskommunen fikk de tips om et relevant ETS-prosjekt, North Sea Cycle Route, hvor målet er å utvikle kystsykkelruten langs hele Nordsjøen gjennom et internasjonalt partnerskap. Prosjektene mottar 50 prosent finansiering fra EU. Kragerø deltar nå i neste runde av prosjektet hvor Hordaland fylkeskommune er prosjektleder, og søker nå om midler. Et tredje samarbeid som Kragerø har innledet med kommunene Sotenäs i Sverige og Skagen i Danmark har som siktemål å utvikle felles prosjekter ved å ta utgangspunkt i kommunenes kyst- og kulturkommunetradisjoner. Målet med prosjektet er å etablere et samarbeid om næringslivstiltak knyttet til både marine- og destinasjonsutvikling. Informantene forteller at det etablerte nettverket fra det tidligere Water Ways-prosjektet ble brukt til å komme i kontakt med Sotenäs og Skagen, som er nye samarbeidspartnere for Kragerø. Som nevnt har det EU-relaterte arbeidet ført til tettere samarbeid og kontakt med fylkeskommunen for Kragerøs vedkommende. Samarbeidet med fylkeskommunen vært avgjørende for både prosjektutvikling og for å få tilgang på nødvendig kompetanse knyttet til eksempelvis søknadsskriving. Samtidig erfarer de at nettverket utvider seg gradvis, og at etablerte kontakter kommer til nytte i forhold til nye prosjekter eller i forhold til å stifte nye kontakter. 3.1.11 EØS-midlene Et mindretall av kommunene i vårt utvalg har erfaring fra prosjektarbeid finansiert av de såkalte EØS NIBR-rapport 2008:12
92 finansieringsordningene, eller har gjort seg kjent med mulighetene. De fleste fylkeskommunene har forsøkt å benytte seg av samarbeidsmulighetene som ligger i EØS-midlene. Oslo og Notodden er eksempler på kommuner fra vårt utvalg som har jobbet med dette. Oslo kommune, som er medlem av Eurocities, oppgir at de gjennom dette nettverket har god tilgang på partnersøk. Informantene er seg bevisst at EØS-midlene er av en annen karakter enn andre finansieringskilder fra EU. Bistandselementet i disse midlene med den tilhørende mottakerstyringen er med på å sette grenser for egen nytteverdi, både økonomisk og på andre måter. Flere informanter gir uttrykk for at selve EØS-midlene som form er en ny måte å jobbe på pga. mottakerstyringen, som gjør at det er mottakerne som velger hvordan de vil kjøpe. I tillegg oppleves selve prosessene fram mot en ferdig søknad som uoversiktlige og krevende fordi de er bilaterale. Informantene opplever at de ulike mottakerlandene har ulike prosedyrer og at prosessene i noen av landene er uklare. I tillegg er det en relativt stor usikkerhet om søknadene vil gå gjennom. Flere rapporterer om lite interaktivitet i søknadsprosessen, både i forholdet til mottakerpartner og i forhold til de som behandler søknadene. Eksempelvis trekker en informant fram et par land hvor vedkommende mener det var for dårlig intern koordinering av søknadene slik at de fikk inn for mange like søknader. Det blir vist til at i ETS-systemet blir det gjort et mer aktivt arbeid med å bringe likelydende søknader og partnere sammen. Det er tilnærmet enighet blant informantene både på kommuneog fylkeskommunenivå at veien fram til at et prosjekt eventuelt blir innstilt til EØS-middelfinansiering er en svært arbeidskrevende prosess, og mer arbeidskrevende enn for ETS. Målt opp mot ressursene som kreves i dette arbeidet i form av arbeidsinnsats, tidsbruk, frigjøring av kompetanse fra andre gjøremål osv., gjør at flere ser på EØS-midlene med et kritisk blikk og rett ut sier at denne måten å jobbe på blir for krevende for dem i forhold til hva de får igjen. Noen få har valgt å avgrense innsatsen sin til et eller to geografiske områder, men uten at de kjenner mulighetene for at prosjektet vil gå gjennom. Ugunstige rammevilkår og begrenset egennytte blir på denne måten trukket fram av våre informanter som begrunnelser for at NIBR-rapport 2008:12
Page 1 and 2:
NIBR-rapport 2008:12 Marthe Indset
Page 3 and 4:
Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6:
Tittel: Forfatter: Lojal iverksetti
Page 7 and 8:
2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10:
4 Sammendrag Marthe Indset og Sisse
Page 11 and 12:
6 Oppfølgingen av EØS-avtalens re
Page 13 and 14:
8 manglende bevissthet hos kommunal
Page 15 and 16:
10 study. The first stage comprised
Page 17 and 18:
12 Local and county councils need h
Page 19 and 20:
14 1 Innledning 1.1 Om oppdraget No
Page 21 and 22:
16 ekspertkomiteer og arbeidsgruppe
Page 23 and 24:
18 konkurranseregelverket, endringe
Page 25 and 26:
20 1.3 Metode Prosjektets første d
Page 27 and 28:
22 erfaringsoverføring, som etter
Page 29 and 30:
24 våre analyser ligger hele vårt
Page 31 and 32:
26 Nasjonalt kontaktpunkt: Barne- u
Page 33 and 34:
28 tilknyttet en rekke samfunnssekt
Page 35 and 36:
30 CIP er organisert som tre hovedp
Page 37 and 38:
32 EUs program om narkotikaforebygg
Page 39 and 40:
34 − Helse − EUs helsestrategi:
Page 41 and 42:
36 folkehelsen ved sykehusbehandlin
Page 43 and 44:
38 Kulturprogrammet Norske kulturak
Page 45 and 46: 40 Handlingsplanen rommer derfor bl
Page 47 and 48: 42 ble det etablert fri konkurranse
Page 49 and 50: 44 eventuelle nye tiltak når forva
Page 51 and 52: 46 tiltakene er tilstrekkelige til
Page 53 and 54: 48 som måtte være nødvendige, ka
Page 55 and 56: 50 Effektivisering av innkjøp ved
Page 57 and 58: 52 De generelle målene for prosjek
Page 59 and 60: 54 gradvis harmonisering av geograf
Page 61 and 62: 56 Norge deltar i EUs arbeidsgruppe
Page 63 and 64: 58 Transport Alle transportsektoren
Page 65 and 66: 60 2.2 EØS-avtalen og kommunestyre
Page 67 and 68: 62 I fylkeskommunene er det noen sa
Page 69 and 70: 64 2.3 Oppsummering Vår gjennomgan
Page 71 and 72: 66 Vannforvaltningsforskriften Den
Page 73 and 74: 68 gjennomført i drikkevannsforskr
Page 75 and 76: 70 områder, og det er også et res
Page 77 and 78: 72 hadde rettet seg mot ledningsnet
Page 79 and 80: 74 utvalg kommuner og fylkeskommune
Page 81 and 82: 76 I Bodø kommune har den sentrale
Page 83 and 84: 78 Både politikere og ansatte i ko
Page 85 and 86: 80 til at det må beregnes et års
Page 87 and 88: 82 samarbeid med fylkeskommunen. S
Page 89 and 90: 84 som føyer seg inn i kommunens a
Page 91 and 92: 86 Vi har ikke funnet eksempler på
Page 93 and 94: 88 intensjonen er å videreutvikle
Page 95: 90 kilde for erfaringer fra ”EU-a
Page 99 and 100: 94 benytte systemet bedre, bli bedr
Page 101 and 102: 96 4 Kommunenes plass i EØSforvalt
Page 103 and 104: 98 4.2 EØS-arbeidet i kommunene Et
Page 105 and 106: 100 og FoU-virksomheter lokalt og r
Page 107 and 108: 102 Samtidig, ved å spørre om spe
Page 109 and 110: 104 lov- og forskriftsendringene, m
Page 111 and 112: 106 private. Når de mindre kommune
Page 113 and 114: 108 fylkeskommuner de krav og forpl
Page 115 and 116: 110 4.5 Forholdet mellom forvaltnin
Page 117 and 118: 112 nødvendig for reelt å kunne s
Page 119 and 120: 114 4.5.2 Hvordan legge til rette f
Page 121 and 122: 116 kommunene, der en etterspør hv
Page 123 and 124: 118 5 Hva skal til for å styrke ko
Page 125 and 126: 120 samordning i tidlig fase som er
Page 127 and 128: 122 arbeid som kan bidra til kompet
Page 129 and 130: 124 Hva kan kommunesektoren gjøre
Page 131 and 132: 126 Litteratur Arbeids- og sosialde
Page 133 and 134: 128 Nærings- og handelsdepartement
Page 135: 130 Vedlegg: Case-kommuner Kommunen
show all

Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?