Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

More documents

Recommendations

Info

19 informasjon og inspirasjon for andre kommuner og fylkeskommuner. Vi er også interessert i hvordan kommunesektoren jobber i forhold til å påvirke og gjennomføre regelverk som har sin opprinnelse i EØS-medlemskapet. Hvilken kunnskap har de om regelverkets opprinnelse? Har de noen oppfatninger av hvordan og hvorfor de bør delta i den fasen der regelverket utformes? Hvilke utfordringer blir kommunesektoren stilt overfor i iverksettingen av regelverket? Kan vi identifisere noen generelle utfordringer knyttet til for eksempel kompetanse, kapasitet eller organisering? I hvilken grad og på hvilken måte blir kommunesektoren trukket med i Norges iverksetting av regelverket? I hvilken grad varierer forutsetningene for å delta i utforming og oppfølging av regelverket mellom ulike kommuner? Vi har dermed også gjennomført en mer syntetisert og generell beskrivelse av hvordan kommunesektoren møter EØS, som tegner et mer nøkternt bilde enn det de gode eksemplene umiddelbart gir inntrykk av. Det generelle bildet bygger på informasjon fra en større del av kommunesektoren, enn den de gode eksemplene er hentet fra. Hensikten med den syntetiserende analysen er bl.a. å gi innspill til KS interessepolitikk overfor staten. Kommunesektoren er imidlertid også en viktig målgruppe for dette. Vi har rettet et særlig fokus på kommunesektorens kunnskap om EØS-avtalens relevans for dem. Som kommunal tjenesteyter har det betydning å vite at regelverket stammer fra EØS av hovedsakelig to årsaker: For det første innebærer kjennskap til EØS-opphavet mulighet til å arbeide proaktivt i forhold til tilpasninger. For det andre får regelverk med EØS-opphav betydning i forhold til tolkning: EØS-regelverket må forstås og tolkes ved hjelp av andre rettskilder enn for nasjonalt regelverk. Videre har vi et hatt et særlig fokus på å avdekke evt. spesielle utfordringer knyttet til den politiske forankring av det EØSrelevante arbeidet i kommunene og fylkeskommunene. I tillegg har vi rettet et særlig fokus på arbeidsformer, - både internt i kommunene, kommunene imellom (interkommunalt samarbeid) og mellom stat og kommune. NIBR-rapport 2008:12
20 1.3 Metode Prosjektets første del – gjennomgangen av EØS-avtalen som rammeverk – er i hovedsak gjennomført i form av en studie av relevante dokumenter, som EØS-avtalen, offentlige utredninger, stortingsmeldinger og utredninger. Dette er supplert med en gjennomgang av kommunestyre- og fylkestingssaker i 20 kommuner/fylkeskommuner. Vi har gått gjennom sakskartet til ett kommunestyremøte / fylkesting i 2008. Hensikten er å få en oversikt over hvor stor del av den kommunalpolitiske dagsorden som er EØS-relevant. Hver sak ble identifisert etter tema og saksinnhold. For alle tema som EØS-avtalen omfatter, foretok vi så en vurdering av dennes relevans for saken. Som vi har vært inne på består EØS-avtalen i dag av over 6000 rettsakter. Kommunestyre- og fylkestingsakene er ikke sjekket opp mot alle 6000 rettsaktene. Derfor er det sannsynlig at graden av berørthet er høyere enn de tallene vi kommer fram til. Vi har valgt å omtale sakene ut i fra kriteriet potensiell berørthet. Dette innebærer at det ut i fra en overordnet og tematisk kjennskap til EØS-avtalens innhold, inkludert noen av de mest sentrale direktivene, skal være mulig å si noen om i hvilket omfang og utstrekning man kan legge til grunn at kommunesektoren blir berørt. Hensikten med denne kartleggingen har ikke vært å komme fram til et ekstakt tall, men å gi et bilde på i hvilket omfang EØS slår ned i kommunenes hverdag. Prosjektets andre del – om hvordan norske kommuner og fylkeskommuner møter rammeverket som EØS-avtalen innebærer – ble gjennomført som en case-studie i to trinn. Vi valgte først ut 15 kommuner og 5 fylkeskommuner, der vi gjennomførte standardiserte intervju via telefon med en til to informanter, som regel internasjonalt ansvarlig, rådmann, ansvarlig for innkjøp eller leder innenfor teknisk sektor eller miljøfeltet. Gjennom disse intervjuene skaffet vi oss opplysninger om informasjonsflyt, kommunikasjon, kompetanse og mengden av EØS-relevant arbeid. Hvilket arbeid og hvilke saker i kommunene oppleves som EØSrelevant? I hvilken grad og på hvilke måter benytter kommunene seg av EØS finansieringsordningene? I hvilken grad og på hvilke områder/måter deltar kommunene i EUs handlings- og rammeprogram? Hvordan arbeides det med EØS-relevante saker i kommunene? Hvordan er kompetansenivået i de berørte etatene? NIBR-rapport 2008:12
Page 1 and 2: NIBR-rapport 2008:12 Marthe Indset
Page 3 and 4: Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6: Tittel: Forfatter: Lojal iverksetti
Page 7 and 8: 2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10: 4 Sammendrag Marthe Indset og Sisse
Page 11 and 12: 6 Oppfølgingen av EØS-avtalens re
Page 13 and 14: 8 manglende bevissthet hos kommunal
Page 15 and 16: 10 study. The first stage comprised
Page 17 and 18: 12 Local and county councils need h
Page 19 and 20: 14 1 Innledning 1.1 Om oppdraget No
Page 21 and 22: 16 ekspertkomiteer og arbeidsgruppe
Page 23: 18 konkurranseregelverket, endringe
Page 27 and 28: 22 erfaringsoverføring, som etter
Page 29 and 30: 24 våre analyser ligger hele vårt
Page 31 and 32: 26 Nasjonalt kontaktpunkt: Barne- u
Page 33 and 34: 28 tilknyttet en rekke samfunnssekt
Page 35 and 36: 30 CIP er organisert som tre hovedp
Page 37 and 38: 32 EUs program om narkotikaforebygg
Page 39 and 40: 34 − Helse − EUs helsestrategi:
Page 41 and 42: 36 folkehelsen ved sykehusbehandlin
Page 43 and 44: 38 Kulturprogrammet Norske kulturak
Page 45 and 46: 40 Handlingsplanen rommer derfor bl
Page 47 and 48: 42 ble det etablert fri konkurranse
Page 49 and 50: 44 eventuelle nye tiltak når forva
Page 51 and 52: 46 tiltakene er tilstrekkelige til
Page 53 and 54: 48 som måtte være nødvendige, ka
Page 55 and 56: 50 Effektivisering av innkjøp ved
Page 57 and 58: 52 De generelle målene for prosjek
Page 59 and 60: 54 gradvis harmonisering av geograf
Page 61 and 62: 56 Norge deltar i EUs arbeidsgruppe
Page 63 and 64: 58 Transport Alle transportsektoren
Page 65 and 66: 60 2.2 EØS-avtalen og kommunestyre
Page 67 and 68: 62 I fylkeskommunene er det noen sa
Page 69 and 70: 64 2.3 Oppsummering Vår gjennomgan
Page 71 and 72: 66 Vannforvaltningsforskriften Den
Page 73 and 74: 68 gjennomført i drikkevannsforskr
Page 75 and 76:
70 områder, og det er også et res
Page 77 and 78:
72 hadde rettet seg mot ledningsnet
Page 79 and 80:
74 utvalg kommuner og fylkeskommune
Page 81 and 82:
76 I Bodø kommune har den sentrale
Page 83 and 84:
78 Både politikere og ansatte i ko
Page 85 and 86:
80 til at det må beregnes et års
Page 87 and 88:
82 samarbeid med fylkeskommunen. S
Page 89 and 90:
84 som føyer seg inn i kommunens a
Page 91 and 92:
86 Vi har ikke funnet eksempler på
Page 93 and 94:
88 intensjonen er å videreutvikle
Page 95 and 96:
90 kilde for erfaringer fra ”EU-a
Page 97 and 98:
92 finansieringsordningene, eller h
Page 99 and 100:
94 benytte systemet bedre, bli bedr
Page 101 and 102:
96 4 Kommunenes plass i EØSforvalt
Page 103 and 104:
98 4.2 EØS-arbeidet i kommunene Et
Page 105 and 106:
100 og FoU-virksomheter lokalt og r
Page 107 and 108:
102 Samtidig, ved å spørre om spe
Page 109 and 110:
104 lov- og forskriftsendringene, m
Page 111 and 112:
106 private. Når de mindre kommune
Page 113 and 114:
108 fylkeskommuner de krav og forpl
Page 115 and 116:
110 4.5 Forholdet mellom forvaltnin
Page 117 and 118:
112 nødvendig for reelt å kunne s
Page 119 and 120:
114 4.5.2 Hvordan legge til rette f
Page 121 and 122:
116 kommunene, der en etterspør hv
Page 123 and 124:
118 5 Hva skal til for å styrke ko
Page 125 and 126:
120 samordning i tidlig fase som er
Page 127 and 128:
122 arbeid som kan bidra til kompet
Page 129 and 130:
124 Hva kan kommunesektoren gjøre
Page 131 and 132:
126 Litteratur Arbeids- og sosialde
Page 133 and 134:
128 Nærings- og handelsdepartement
Page 135:
130 Vedlegg: Case-kommuner Kommunen
show all

Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?