Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

More documents

Recommendations

Info

87 barn med fremmedkulturell bakgrunn mellom 8 og 12 år sammen med studenter fra universitetet. Studentene fungerer som mentorer for barnet. Et slikt fast organisert samvær skal gi mentoren kompetanse i fremmedkulturell forståelse, samt trening i lederskap og kunnskap om læring som vil komme til nytte i et framtidig yrkesliv. Barnet vil få en spesiell anledning til å tilegne seg en ny kultur gjennom et personlig forhold til en positiv rollemodell, og samtidig styrke troen på seg selv og sine muligheter i det nye lokalsamfunnet. Dette mentoropplegget baseres på den såkalte ”Nattergal-metoden” som er en modell hvor blant annet erfaringsutveksling og utveksling av ”best practice”, skal utvikle det pedagogiske opplegget videre. Prosjektet får EU-støtte gjennom Sokrates-programmet. I vårt utvalg er det bare Hedmark fylkeskommune som har nedfelt arbeid opp mot EU/EØS i sine planer/strategier på opplæringsfeltet, gjennom sin ”Strategisk plan for videregående opplæring Hedmark 2006-2010”. Å videreutvikle Internasjonalt servicekontor i samarbeid med Oppland fylkeskommune er et av målene som er nedfelt i denne planen. Internasjonalt Servicekontor drives av fylkeskommunene Oppland og Hedmark og har som viktigste oppgave å legge til rette for arbeidsopphold i EØSområdet for lærlinger i Oppland og Hedmark. Kontoret informerer om muligheter, mottar henvendelser fra interesserte lærlinger og bistår med læreplasser, bosted, kontakt med veileder, reisedokumenter, forsikringer osv. Kontoret har ca. 60 lærlinger ute i Europa hvert år. Alle kostnader dekkes av EU-programmet Leonardo da Vinci, foruten av stipend fra Statens Lånekasse, som den enkelte lærling kan søke på. Selve kontorets drift dekkes av fylkeskommunale midler. Som en del av arbeidet legger Internasjonalt Servicekontor også til rette for opphold i Oppland og Hedmark for lærlinger og unge arbeidere fra samarbeidskommuner i andre EØS-land. Kontoret oppgir at de gradvis har opparbeidet seg et lite internasjonalt nettverk i forbindelse med arbeidet sitt. Nettverket blir opprettholdt gjennom utplassering av lærlinger, noe som automatisk medfører mye kontakt. Nettverket består også av personer som de har møtt gjennom partnerskapstreff og kontaktseminarer i regi av EU, eller SIU. Kontoret jobber også sammen med andre fylkeskommuner hvor hver av bringer inn et par av sine beste internasjonale partnere i en felles søknad, og hvor NIBR-rapport 2008:12
88 intensjonen er å videreutvikle samarbeidet om kvalitet i utdanningen. Kontoret jobber kontinuerlig med å sikre kvaliteten på opplæringen i utplasseringslandet. Samtidig vil praksisarbeid i utlandet gi en merverdi i form av språkkompetanse (det blir gitt tilbud om språkkurs), sosial og kulturell kompetanse samt det å få andre perspektiver. Tanken bak denne satsingen er at fagkompetanse, sosial kompetanse, personlig utvikling og selvstendighet gis en merverdi gjennom internasjonal erfaring. Det blir påpekt at det var andre deler av videregående opplæring som hadde blitt prioritert i forhold til Leonardo da Vinci og internasjonalt arbeid tidligere. Det var derfor viktig å få til en satsing på lærlingeutdanningen, hvor det internasjonale hadde vært tilnærmet fraværende. Bydel Sagene i Oslo kommune er et eksempel på kommunal virksomhet som har mottatt støtte fra Leonardo da Vinci for et prosjekt hvor de selv er prosjektleder. Prosjektet retter seg mot ansatte i barnehager og gjelder etterutdanning. Målgruppen er personalet i barnehage og assistenter hvor man gjør bruk av forelesere og veiledere fra egne rekker og ser på hva som kan gjøres for å fremme kontakten med foreldrene. Utgangspunktet besto blant annet i problemstillinger som gjennomtrekk blant assistenter, høyt sykefravær, økt mestring på arbeidsplassen samt ønske om å stimulere til førskoleutdanning. Dette har vært et opplegg for internopplæring som de synes har vært så vellykket at de har ønsket å teste ut denne opplæringsmodellen i andre barnehager i andre partnerland. Modellen skal testes ut og evalueres. Prosjektet har et budsjett på 400 000 euro hvorav 300 000 kommer fra EU. Resten legger bydelen inn som arbeidstid. Bydelen måtte søke to ganger før de fikk innvilget støtte. Det var antallet partnere som var avgjørende for at de til slutt ble innstilt. Også om dette prosjektet ble det samarbeidet aktivt med Osloregionens Europakontor om utforming av søknad og om partnertreff. Flere kommuner har også forsøkt å benytte seg av programmet Aktiv Ungdom. Det nasjonale kontaktpunktet er lagt til Bufdir, som har 7-8 personer som hjelper søkere. Prosjektene som utlyses er ofte små og søknadene er enkle, så dette er et program hvor det er lav terskel for å få innvilget støtte. I tillegg har ikke norske søkere brukt opp disse midlene fra år til år. Utekontakten i bydel NIBR-rapport 2008:12
Page 1 and 2:
NIBR-rapport 2008:12 Marthe Indset
Page 3 and 4:
Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6:
Tittel: Forfatter: Lojal iverksetti
Page 7 and 8:
2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10:
4 Sammendrag Marthe Indset og Sisse
Page 11 and 12:
6 Oppfølgingen av EØS-avtalens re
Page 13 and 14:
8 manglende bevissthet hos kommunal
Page 15 and 16:
10 study. The first stage comprised
Page 17 and 18:
12 Local and county councils need h
Page 19 and 20:
14 1 Innledning 1.1 Om oppdraget No
Page 21 and 22:
16 ekspertkomiteer og arbeidsgruppe
Page 23 and 24:
18 konkurranseregelverket, endringe
Page 25 and 26:
20 1.3 Metode Prosjektets første d
Page 27 and 28:
22 erfaringsoverføring, som etter
Page 29 and 30:
24 våre analyser ligger hele vårt
Page 31 and 32:
26 Nasjonalt kontaktpunkt: Barne- u
Page 33 and 34:
28 tilknyttet en rekke samfunnssekt
Page 35 and 36:
30 CIP er organisert som tre hovedp
Page 37 and 38:
32 EUs program om narkotikaforebygg
Page 39 and 40:
34 − Helse − EUs helsestrategi:
Page 41 and 42: 36 folkehelsen ved sykehusbehandlin
Page 43 and 44: 38 Kulturprogrammet Norske kulturak
Page 45 and 46: 40 Handlingsplanen rommer derfor bl
Page 47 and 48: 42 ble det etablert fri konkurranse
Page 49 and 50: 44 eventuelle nye tiltak når forva
Page 51 and 52: 46 tiltakene er tilstrekkelige til
Page 53 and 54: 48 som måtte være nødvendige, ka
Page 55 and 56: 50 Effektivisering av innkjøp ved
Page 57 and 58: 52 De generelle målene for prosjek
Page 59 and 60: 54 gradvis harmonisering av geograf
Page 61 and 62: 56 Norge deltar i EUs arbeidsgruppe
Page 63 and 64: 58 Transport Alle transportsektoren
Page 65 and 66: 60 2.2 EØS-avtalen og kommunestyre
Page 67 and 68: 62 I fylkeskommunene er det noen sa
Page 69 and 70: 64 2.3 Oppsummering Vår gjennomgan
Page 71 and 72: 66 Vannforvaltningsforskriften Den
Page 73 and 74: 68 gjennomført i drikkevannsforskr
Page 75 and 76: 70 områder, og det er også et res
Page 77 and 78: 72 hadde rettet seg mot ledningsnet
Page 79 and 80: 74 utvalg kommuner og fylkeskommune
Page 81 and 82: 76 I Bodø kommune har den sentrale
Page 83 and 84: 78 Både politikere og ansatte i ko
Page 85 and 86: 80 til at det må beregnes et års
Page 87 and 88: 82 samarbeid med fylkeskommunen. S
Page 89 and 90: 84 som føyer seg inn i kommunens a
Page 91: 86 Vi har ikke funnet eksempler på
Page 95 and 96: 90 kilde for erfaringer fra ”EU-a
Page 97 and 98: 92 finansieringsordningene, eller h
Page 99 and 100: 94 benytte systemet bedre, bli bedr
Page 101 and 102: 96 4 Kommunenes plass i EØSforvalt
Page 103 and 104: 98 4.2 EØS-arbeidet i kommunene Et
Page 105 and 106: 100 og FoU-virksomheter lokalt og r
Page 107 and 108: 102 Samtidig, ved å spørre om spe
Page 109 and 110: 104 lov- og forskriftsendringene, m
Page 111 and 112: 106 private. Når de mindre kommune
Page 113 and 114: 108 fylkeskommuner de krav og forpl
Page 115 and 116: 110 4.5 Forholdet mellom forvaltnin
Page 117 and 118: 112 nødvendig for reelt å kunne s
Page 119 and 120: 114 4.5.2 Hvordan legge til rette f
Page 121 and 122: 116 kommunene, der en etterspør hv
Page 123 and 124: 118 5 Hva skal til for å styrke ko
Page 125 and 126: 120 samordning i tidlig fase som er
Page 127 and 128: 122 arbeid som kan bidra til kompet
Page 129 and 130: 124 Hva kan kommunesektoren gjøre
Page 131 and 132: 126 Litteratur Arbeids- og sosialde
Page 133 and 134: 128 Nærings- og handelsdepartement
Page 135: 130 Vedlegg: Case-kommuner Kommunen
show all

Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?