Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

More documents

Recommendations

Info

111 denne problemstillingen. De opplever det som et dilemma at KRD skal sørge for at økonomiske og administrative konsekvenser av nytt regelverk for kommunesektoren blir kompensert for, samtidig som dette innebærer en involvering i en rekke sektorspesifikke problemstillinger hvor departementet ikke nødvendigvis innehar fagkompetansen. Spørsmålet er dermed hvordan KRD kan komme i bedre inngrep i de prosessene hvor nye rettsakter blir vurdert i sektordepartementene, og ha tilgjengelig fagkompetanse. En forutsetning for at KRD skal kunne fylle sin rolle som samordningsdepartement for kommunesektoren i EØSforvaltningen, er at systemet med spesialutvalg og EØS-notat fungerer etter intensjonene. En sentralforvaltningsundersøkelse fra 2006 27 viser at bare 11 prosent av spesialutvalgene fungerer i forberedelsesfasen. Skriving av EØS-notater i tidlig fase skjer bare i 5 prosent av tilfellene. Dette er tall som indikerer en grunnleggende svikt i EØS-forvaltningen. Spesialutvalgene og EØS-notatene er helt avgjørende virkemidler for å få til en ryddig og forutsigbar koordinering og samordning av ulike interesser og posisjoner i en tidlig fase, samt å formidle disse til berørte parter. Det ligger i spesialutvalgenes mandat at det ansvarlige departement skal ved hjelp av spesialutvalgene sikre at alle sider ved en sak er belyst. Når spesialutvalg og EØS-notat ikke brukes etter intensjonene i den politikkforberedende fasen, blir det svært vanskelig å bedrive samordnet og koordinert interessepolitikk på et tidlig og nødvendig stadium overfor EU. Flere informanter har gitt utrykk for at kommuneperspektivet er manglende i en rekke sektordepartementer. Dersom kommunenes interesser skal forankres bedre i sektordepartementenes politikkutforming er det viktig at KRD deltar, og blir invitert, på møter i spesialutvalgene på et tidligst mulig stadium i den forberedende fasen. Samtidig har KRD neppe kapasitet og ressurser til å kunne dekke møter i de 22 spesialutvalgene som er opprettet. Som informantene i sitatet ovenfor indikerer, er dette også et spørsmål om fagkompetanse. Som samordningsdepartement ligger det en utfordring i å besitte den sektor- og fagkompetanse som er 27 Trondal (2005): De norske departementene under EØS-avalen. Flernivådeltakelse og byråkratisk vev. NIBR-rapport 2008:12
112 nødvendig for reelt å kunne spille en rolle på vegne av kommunenes interesser. Denne problemstillingen reiser to spørsmål. Det ene retter seg mot sektordepartementenes ansvar vis-a-vis samordningsdepartementet. Det andre går på om det kan være mulig å i møtekomme denne utfordringen gjennom mer målrettet samhandling. I forhold til spørsmålet om mer målrettet samhandling er det også viktig at tiltak er realtistiske med tanke på ressurser og kapasitet. Det vil være lettere for KRD å mobilisere i forhold til noen få, men viktige saker, framfor et stort spekter. Tilsvarende kan det tenkes at KRD selv kan innta en mer proaktiv rolle i forhold til å peke på de sakene som vil være viktige for kommunesektoren. Så kan spørsmålet om hvem som skal representere kommuneperspektivet i den enkelte sak avklares nærmere. Vårt inntrykk er at flere departementer har behov for bevisstgjøring i betydningen av å innlemme kommuneperspektivet i arbeidet med ulike saker. I forhold til spørsmålet om sektordepartementene er det viktig å se på hvordan strukturene og kontaktflatene i større grad kan åpnes opp. Det kan være at fagekspertene i sektordepartementene i større grad må ta ansvar for å sjekke om saken berører viktige interesser for kommunesektoren. Det kan være at spørsmålet om representasjon i departementenes meldings- og strategiarbeid må vurderes nærmere i et kommuneperspektiv. Både Norsk Vann og Avfall Norge imøteser større medvirkning i sentrale prosesser. Flere etterspør også deltakelse fra KS i forhold til eksempelvis Miljøverndepartementet. Er norsk forvaltnings arbeid med gjennomføring av nytt regelverk tilfredsstillende, sett ut i fra et kommuneperspektiv? Som vi har vært inne på flere steder i denne rapporten er EUs direktiver en form for rammelovgivning som ”er forpliktende med hensyn til sitt mål”. I varierende grad skal direktiver fylles ut med nærmere bestemmelser når statlige myndigheter gjennomfører rettsakten i nasjonal rett. I EUs direktiver ligger det derfor ofte et nasjonalt handlingsrom. I kapittel 3 viste vi til noen eksempler på EUrettsakter hvor nasjonale myndigheter har supplert med bestemmelser som oppleves som skjerpende av mange av våre informanter, og som man har liten forståelse for. Kommunale aktører klager over at de heller ikke i fasen der politikken NIBR-rapport 2008:12
Page 1 and 2:
NIBR-rapport 2008:12 Marthe Indset
Page 3 and 4:
Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6:
Tittel: Forfatter: Lojal iverksetti
Page 7 and 8:
2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10:
4 Sammendrag Marthe Indset og Sisse
Page 11 and 12:
6 Oppfølgingen av EØS-avtalens re
Page 13 and 14:
8 manglende bevissthet hos kommunal
Page 15 and 16:
10 study. The first stage comprised
Page 17 and 18:
12 Local and county councils need h
Page 19 and 20:
14 1 Innledning 1.1 Om oppdraget No
Page 21 and 22:
16 ekspertkomiteer og arbeidsgruppe
Page 23 and 24:
18 konkurranseregelverket, endringe
Page 25 and 26:
20 1.3 Metode Prosjektets første d
Page 27 and 28:
22 erfaringsoverføring, som etter
Page 29 and 30:
24 våre analyser ligger hele vårt
Page 31 and 32:
26 Nasjonalt kontaktpunkt: Barne- u
Page 33 and 34:
28 tilknyttet en rekke samfunnssekt
Page 35 and 36:
30 CIP er organisert som tre hovedp
Page 37 and 38:
32 EUs program om narkotikaforebygg
Page 39 and 40:
34 − Helse − EUs helsestrategi:
Page 41 and 42:
36 folkehelsen ved sykehusbehandlin
Page 43 and 44:
38 Kulturprogrammet Norske kulturak
Page 45 and 46:
40 Handlingsplanen rommer derfor bl
Page 47 and 48:
42 ble det etablert fri konkurranse
Page 49 and 50:
44 eventuelle nye tiltak når forva
Page 51 and 52:
46 tiltakene er tilstrekkelige til
Page 53 and 54:
48 som måtte være nødvendige, ka
Page 55 and 56:
50 Effektivisering av innkjøp ved
Page 57 and 58:
52 De generelle målene for prosjek
Page 59 and 60:
54 gradvis harmonisering av geograf
Page 61 and 62:
56 Norge deltar i EUs arbeidsgruppe
Page 63 and 64:
58 Transport Alle transportsektoren
Page 65 and 66: 60 2.2 EØS-avtalen og kommunestyre
Page 67 and 68: 62 I fylkeskommunene er det noen sa
Page 69 and 70: 64 2.3 Oppsummering Vår gjennomgan
Page 71 and 72: 66 Vannforvaltningsforskriften Den
Page 73 and 74: 68 gjennomført i drikkevannsforskr
Page 75 and 76: 70 områder, og det er også et res
Page 77 and 78: 72 hadde rettet seg mot ledningsnet
Page 79 and 80: 74 utvalg kommuner og fylkeskommune
Page 81 and 82: 76 I Bodø kommune har den sentrale
Page 83 and 84: 78 Både politikere og ansatte i ko
Page 85 and 86: 80 til at det må beregnes et års
Page 87 and 88: 82 samarbeid med fylkeskommunen. S
Page 89 and 90: 84 som føyer seg inn i kommunens a
Page 91 and 92: 86 Vi har ikke funnet eksempler på
Page 93 and 94: 88 intensjonen er å videreutvikle
Page 95 and 96: 90 kilde for erfaringer fra ”EU-a
Page 97 and 98: 92 finansieringsordningene, eller h
Page 99 and 100: 94 benytte systemet bedre, bli bedr
Page 101 and 102: 96 4 Kommunenes plass i EØSforvalt
Page 103 and 104: 98 4.2 EØS-arbeidet i kommunene Et
Page 105 and 106: 100 og FoU-virksomheter lokalt og r
Page 107 and 108: 102 Samtidig, ved å spørre om spe
Page 109 and 110: 104 lov- og forskriftsendringene, m
Page 111 and 112: 106 private. Når de mindre kommune
Page 113 and 114: 108 fylkeskommuner de krav og forpl
Page 115: 110 4.5 Forholdet mellom forvaltnin
Page 119 and 120: 114 4.5.2 Hvordan legge til rette f
Page 121 and 122: 116 kommunene, der en etterspør hv
Page 123 and 124: 118 5 Hva skal til for å styrke ko
Page 125 and 126: 120 samordning i tidlig fase som er
Page 127 and 128: 122 arbeid som kan bidra til kompet
Page 129 and 130: 124 Hva kan kommunesektoren gjøre
Page 131 and 132: 126 Litteratur Arbeids- og sosialde
Page 133 and 134: 128 Nærings- og handelsdepartement
Page 135: 130 Vedlegg: Case-kommuner Kommunen
show all

Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?