Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

More documents

Recommendations

Info

59 rammedirektiver, som spesifiseres og utfylles nærmere av standardiseringsorganisasjoner som er medlem i European Norms (byrået) (http://www.startvaekst.dk/EUDirektiver). Omlag 21 prosent av det som kan anses som varer på EUs indre marked er ikke harmonisert gjennom direktiver. Innefor dette ikkeharmoniserte området kan medlemsstatene fastsette nasjonale krav og standarder. Men for disse varene gjelder prinsippet om gjensidig godkjenning. Dette prinsippet innebærer en vare som lovlig kan selges i ett EØS-land, i utgangspunktet også kan selges i de andre EØS-landene. Kommunesektoren må forholde seg til EUs regelverk på vareområdet som offentlig innkjøper. I den danske rapporten ”The internal market for goods. The unrealised potensial” fra 2007 blir offentlige innkjøp som ikke legges åpent ut for anbud trukket fram som en handelshindring i forhold til den frie bevegelsen av varer. Upubliserte offentlige innkjøp, altså direkte anskaffelser, er å betrakte som en handelsbarriere fordi konkurrenter unndras informasjon om den offentlige anskaffelsen og dermed virker hemmende på den åpne konkurransen. Som innkjøpere må kommuner og fylkeskommuner utforme funksjonsbeskrivelser i anskaffelsesanbudet som ikke innebærer en ulovlig handelshindring. I henhold til det offentlige anskaffelsesregelverket, og i samsvar med regelverket som regulerer den frie bevegeligheten for varer, kan ikke oppdragsgiveren komme med produktkrav, benytte tekniske spesifikasjoner, eller angi en særlig produksjonsmetode dersom dette favoriserer enkelte foretak, eller fører til tekniske handelshindringer. Matvarer, næringsmidler og veterinærområdet Selv om norsk landbrukspolitikk ikke er en del av EØS-avtalen, har Norge gjennom EØS-avtalen likevel overtatt så godt som all lovgivning i EU som berører mattrygghet, fôr og dyrehelse. Dette har å gjøre med det frie varebyttet. Direktivene som regulerer handelen med bearbeidede landbruksprodukter, andre næringsmidler, fôr og dyrehelse, knytter seg til bestemmelser om hygiene, tilsetningsstoffer, utforming og merking. Reglene dreier seg også om kontroll og tilsyn. NIBR-rapport 2008:12
60 2.2 EØS-avtalen og kommunestyre- og fylkestingssaker Vi har ønsket å gi et bilde av i hvilken grad og hvordan norske kommuner og fylkeskommuner blir berørt av EUs politikk gjennom EØS-avtalen. Vi har gjennomgått sakslister til kommunestyrene og fylkestingene i de 20 casene i prosjektet. Vi tok utgangspunkt i møteprotokoll nr 2 fra 2008. Valget av møtet er begrunnet i aktualitet i tid, ettersom de fleste avholdt møte nr 2 anslagsvis i mars/april 2008. I Telemark fylkeskommune og Alstahaug kommune valgte vi derimot å ta for oss møteprotokoll nr 1 2008 etterson møte nr 2 ikke avholdes før henholdsvis 18. og 11.juni. Videre valgte vi møteprotokoll nr 3 2008 for Bodø kommune, ettersom nr 2 kun besto av 3 saker. I tillegg til å se på hvor stor andel av disse sakene som kan sies å komme i berøring med politikk gjennom EØS-avtalen har vi sett på hvilke saksfelt som blir mest berørt av EØS-avtalen. Omtales berøringspunktene til EU/EØS noen steder? 17 Ut i fra vårt utvalg finner vi at omlag 73 prosent av sakene i kommune- og fylkestingsmøtene blir berørt av EU/EØS. Variasjonsbredden spenner seg fra 50 prosent som laveste og 100 prosent som høyeste 18 . Vi fant at tre kommuner var 100 prosent berørt. Videre fant vi at tre kommuner var berørt i omtrent halvparten av sakene (50-55 %). Det er imidlertid store forskjeller i sakslistene. Mens en kommune hadde 36 saker oppført i sakslisten, hadde en annen kommune en sak som hadde klare berøringspunkter til EØS. Konsekvensutredningsbestemmelsene i plan og bygningsloven er et regelverk som er innlemmet i norsk rett gjennom EØS-avtalen. I vårt saksmateriale er det denne typen som har høyest forekomst. 17 Den enkelte kommunestyre- og fylkestingssak, og hvordan EØS er relevant for den, er presentert i arbeidsnotatet: ”EØS-avtalen og kommunestyre- og fylkestingssaker”, NIBR, Oslo (2008). Dette arbeidsnotatet kan fås ved henvendelse til NIBR. 18 Med utgangspunkt i eksempelet fra Porsgrunn kommune laget av rådmann Egil Johansen, hvor 10 av 16 saker på dagsorden hadde en EØS-sammenheng 18 , satte vi oss inn i den enkelte sak på dagsorden i hver kommune og fylkeskommune, og koblet disse opp mot EØS-regelverket. Hensikten har vært å avdekke i hvilken grad og hvordan EØS-avtalen slår ut for kommunesektoren. NIBR-rapport 2008:12
Page 1 and 2:
NIBR-rapport 2008:12 Marthe Indset
Page 3 and 4:
Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6:
Tittel: Forfatter: Lojal iverksetti
Page 7 and 8:
2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10:
4 Sammendrag Marthe Indset og Sisse
Page 11 and 12:
6 Oppfølgingen av EØS-avtalens re
Page 13 and 14: 8 manglende bevissthet hos kommunal
Page 15 and 16: 10 study. The first stage comprised
Page 17 and 18: 12 Local and county councils need h
Page 19 and 20: 14 1 Innledning 1.1 Om oppdraget No
Page 21 and 22: 16 ekspertkomiteer og arbeidsgruppe
Page 23 and 24: 18 konkurranseregelverket, endringe
Page 25 and 26: 20 1.3 Metode Prosjektets første d
Page 27 and 28: 22 erfaringsoverføring, som etter
Page 29 and 30: 24 våre analyser ligger hele vårt
Page 31 and 32: 26 Nasjonalt kontaktpunkt: Barne- u
Page 33 and 34: 28 tilknyttet en rekke samfunnssekt
Page 35 and 36: 30 CIP er organisert som tre hovedp
Page 37 and 38: 32 EUs program om narkotikaforebygg
Page 39 and 40: 34 − Helse − EUs helsestrategi:
Page 41 and 42: 36 folkehelsen ved sykehusbehandlin
Page 43 and 44: 38 Kulturprogrammet Norske kulturak
Page 45 and 46: 40 Handlingsplanen rommer derfor bl
Page 47 and 48: 42 ble det etablert fri konkurranse
Page 49 and 50: 44 eventuelle nye tiltak når forva
Page 51 and 52: 46 tiltakene er tilstrekkelige til
Page 53 and 54: 48 som måtte være nødvendige, ka
Page 55 and 56: 50 Effektivisering av innkjøp ved
Page 57 and 58: 52 De generelle målene for prosjek
Page 59 and 60: 54 gradvis harmonisering av geograf
Page 61 and 62: 56 Norge deltar i EUs arbeidsgruppe
Page 63: 58 Transport Alle transportsektoren
Page 67 and 68: 62 I fylkeskommunene er det noen sa
Page 69 and 70: 64 2.3 Oppsummering Vår gjennomgan
Page 71 and 72: 66 Vannforvaltningsforskriften Den
Page 73 and 74: 68 gjennomført i drikkevannsforskr
Page 75 and 76: 70 områder, og det er også et res
Page 77 and 78: 72 hadde rettet seg mot ledningsnet
Page 79 and 80: 74 utvalg kommuner og fylkeskommune
Page 81 and 82: 76 I Bodø kommune har den sentrale
Page 83 and 84: 78 Både politikere og ansatte i ko
Page 85 and 86: 80 til at det må beregnes et års
Page 87 and 88: 82 samarbeid med fylkeskommunen. S
Page 89 and 90: 84 som føyer seg inn i kommunens a
Page 91 and 92: 86 Vi har ikke funnet eksempler på
Page 93 and 94: 88 intensjonen er å videreutvikle
Page 95 and 96: 90 kilde for erfaringer fra ”EU-a
Page 97 and 98: 92 finansieringsordningene, eller h
Page 99 and 100: 94 benytte systemet bedre, bli bedr
Page 101 and 102: 96 4 Kommunenes plass i EØSforvalt
Page 103 and 104: 98 4.2 EØS-arbeidet i kommunene Et
Page 105 and 106: 100 og FoU-virksomheter lokalt og r
Page 107 and 108: 102 Samtidig, ved å spørre om spe
Page 109 and 110: 104 lov- og forskriftsendringene, m
Page 111 and 112: 106 private. Når de mindre kommune
Page 113 and 114: 108 fylkeskommuner de krav og forpl
Page 115 and 116:
110 4.5 Forholdet mellom forvaltnin
Page 117 and 118:
112 nødvendig for reelt å kunne s
Page 119 and 120:
114 4.5.2 Hvordan legge til rette f
Page 121 and 122:
116 kommunene, der en etterspør hv
Page 123 and 124:
118 5 Hva skal til for å styrke ko
Page 125 and 126:
120 samordning i tidlig fase som er
Page 127 and 128:
122 arbeid som kan bidra til kompet
Page 129 and 130:
124 Hva kan kommunesektoren gjøre
Page 131 and 132:
126 Litteratur Arbeids- og sosialde
Page 133 and 134:
128 Nærings- og handelsdepartement
Page 135:
130 Vedlegg: Case-kommuner Kommunen
show all

Lojal iverksetting eller mÃ¥lrettet medvirkning? - Interreg.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?