Lojal iverksetting eller målrettet medvirkning? - Interreg.no

116
kommunene, der en etterspør hva de kan bidra med.
I forhold til EU-systemet jobber KL aktivt med Regionkomiteen
og EU-parlamentet. I parlamentet rettes innsatsen systematisk inn
mot de som oppnevnes som ordfører og skyggeordfører for de
ulike sakene. KL er svært bevisst på at all denne innsatsen må skje
i den tidlige, forberedende fasen. Målet er at hjemmeapparatet
allerede har utformet posisjon når KL går til parlamentet og
Regionkomiteen. Dette gir KL anledning til å ha en
løsningsfokusert tilnærming i sin påvirkningsstrategi. KL har
erfaring for at EU-systemet må presenteres for løsninger, ikke
problemer.
Dette forutsetter et godt og avklart samvirke med
hjemmeapparatet i forkant. KL og den danske stat har et nært
samarbeid.
4.6 EU som det fjerde forvaltningsnivå? Om
relasjonene mellom kommunesektoren og
EU
Norsk kommunesektor forholder seg stort sett på en reaktiv måte
til EU og EØS. De er mer eller mindre fraværende i prosessene
der programmer og regelverk utformes. De benytter ikke de
muligheter som finnes til å påvirke utformingen av denne
politikken.
Kommunesektoren blir derimot sterkt berørt av de beslutninger
som tas i Europa. Stadig større del av kommunenes oppgaver og
tjenester reguleres av regelverk som Norge skal iverksette gjennom
EØS-avtalen. Og det finnes stadig flere muligheter til å få støtte til
utviklingsprosjekter og –arbeid gjennom europeiske
finansieringsordninger og programmer.
Det er dermed et slående misforhold mellom betydningen EØS
har for norske kommuners hverdag og den interesse kommunale
aktører har for å gjøre seg kjent med og påvirke de prosesser der
politikken vedtas. Det er nok mange ulike ting som er med på at
det blir slik. Svak bevissthet blant kommunale aktører om
NIBR-rapport 2008:12