Perspektiver på inklusion

30 Berit H. Johnsen
inkludering og et stort antall rapporterte innovasjonsprosjekter, ser det ikke ut til
at det er funnet en tilfredsstillende praktisering av prinsippet. Hva menes med
inkludering? Hvordan kan inkludering bidra til å utvikle pedagogiske praksiser
i en lokalskole hvor alle barn er velkomne og som tilgodeser mangfoldet av alles
opplæringsbehov i klassens fellesskap? Hva kjennetegner inkluderende praksiser?
Intensjonen med artikkelen er å drøfte disse spørsmålene gjennom å trekke fram
relevante aspekter av historiske og pågående diskurser om emnet.
Drøftingen baseres på antakelser om at begreper ikke er statiske og direkte
overførbare fra en historisk epoke til en annen, eller fra en kultur eller diskurs
til en annen, men at de er i dynamisk forandring i samspill med andre begreper,
ideer og tradisjoner i ulike kontekster – hvorav materielle forhold er av vesentlig
betydning. Begrepet inkludering har en framtredende rolle innen flere diskurser
og tradisjoner av betydning for prioriteringer i planlegging og undervisning. Tradisjoner
kan være ferske eller gamle, bevisst uttrykte eller deler av våre uuttalte
og til og med ubevisste grunner til handlingsvalg. En dyptgående forståelse av
inkluderingsprinsippet krever derfor kjennskap til dets opphav og dets historiske
og samtidige kontekst for å klargjøre mulige aspekter av meningsinnholdet (Johnsen,
2000a). Artikkelens første og lengste del tar derfor utgangspunkt i det nært
beslektede prinsippet om at skolen skal være for alle, og følger ulike nyanser av
dette begrepet fram til og parallelt med integrerings- og inkluderingsdiskursene.
Tanken er at denne idehistoriske gjennomgangen kan bidra til gjenkjenning av
ulike nyanser og prioriteringer så vel som nedprioriteringer, usynliggjøringer og
fordreininger i dagens diskurser. Hvem skal inkludere og hvem skal inkluderes?
Forvirringen rundt dette spørsmålet er bakgrunn for en klargjøring i artikkelens
andre del. Inkluderingsdiskursene foregår på flere nivåer og inneholder, som
nevnt, mange nyanser. I tredje del drøftes et utvalg av aktuelle relaterte filosofiske,
teoretiske og empiriske analyser i mellomrommet mellom prinsipp og praksis.
Hovedfokuset i denne artikkelen rettes mot forhold som ligger mellom prinsipp
og skolens praksis. Artikkelen konkluderer imidlertid med en kort drøfting av
hva som kan kjennetegne inkludering og inkluderende praksiser.
Inkluderingsprinsippets røtter og framvekst
Prinsippet om inkludering har vokst fram i etterkrigstiden som en viktig milepæl
i vendingen fra et segregert samfunns- og skolesyn til ønsker om et samfunn
som er normalisert for alle og med en skole hvor alle er velkomne i et integrert
fellesskap. Hva er de historiske røttene til prinsippet? Eksemplene i det følgende
hentes i hovedsak fra nordisk og norsk debatt og offentlig skolepolitikk, men
med et kritisk skråblikk på evnen til å gjennomføre de nye prinsippene i praksis.