Perspektiver på inklusion

98
Ivar Morken
vanligere å kategorisere mennesker utfra kulturell og etnisk tilhørighet. I juss og
kriminologi kategoriseres mennesker oftere ut fra grad av lovlydighet, som mer
eller mindre lovlydige og mer eller mindre kriminelle. Slike kategoriseringsmåter
representerer ulike perspektiver som på ingen måte utelukker hverandre. En og
samme person kan derfor kategoriseres ut fra mange ulike kategoriseringssystemer,
hver til sitt bruk. I noen sammenhenger kan det være relevant å kategorisere
en person som funksjonshemmet, mens det i andre sammenhenger kan være mer
relevant å omtale samme person som kriminell, som norsk eller som pensjonist.
Det fins også situasjoner der en og samme person blir kategorisert på flere måter
samtidig, og blir omtalt som for eksempel kriminell, norsk pensjonist.
Vi har særlig lett for å ty til kategorisering når vi står overfor fremmede mennesker.
Vi tar i bruk det Goffmann (1975) kaller en kategorisk innstilling. Det er
imidlertid en utbredt forestilling at tendensen til stereotyp kategorisering avtar etter
hvert som vi blir kjent med den eller de det gjelder. Det fins mange eksempler
som underbygger en slik forestilling, samtidig som det ikke er snakk om noen
regel. Ifølge Goffmann kan folk bo i umiddelbar nærhet av bebyggelser forbeholdt
såkalte tribalt stigmatiserte grupper, uten å oppgi sine fordommer mot gruppene.
Samtidig bruk av flere kategoriseringssystemer
En og samme person kan altså karakteriseres på mange forskjellige måter og
ha mange forskjellige identiteter. I faglige sammenhenger har dette ført til
at en gjerne kombinerer ulike kategoriseringssystemer. Dette gir en form for
flerdimensjonal kategorisering som får fram at en og samme person har flere
personkarakteristika og flere identiteter. Eksemplet kriminell, norsk pensjonist
illustrerer nettopp dette. Slik flerdimensjonal kategorisering gir en mer nyansert
beskrivelse enn kategorisering ut fra ett enkelt kategoriseringssystem.
Hvis hver enkelte kategoriseringsmåte er beheftet med problemer og negative
konsekvenser, kan en driste seg til å spørre om det å kombinere to eller flere mangelfulle
kategoriseringssystemer representerer en forbedring, eller om problemene
og de negative konsekvensene tvert imot bare blir større. I matematikken er det
for eksempel slik at minus og minus gir pluss. Det er imidlertid ikke noe belegg
for å hevde at det samme er tilfellet når det gjelder kategorisering av mennesker.
I sosiale sammenhenger er det snarere slik at det å bli plassert i to stigmatiserende
kategorier samtidig, kan representere et dobbelt stigma. Tospråklige elever med
funksjonshemning er for eksempel omtalt som ”thriple-threat students” (Baca
& Cervantes, 2004): De har en funksjonshemning, har begrensede ferdigheter i
majoritetsspråket og de har ofte lav økonomisk status. Slik risikerer de et tredobbelt
stigma.