Perspektiver på inklusion

46
Berit H. Johnsen
s. 341, egen oversettelse) konklusjoner på sin praksis-studie: ”Inkludering var en
mangefasettert og vanskelig prosess, som selv om den kan defineres innen politisk
retorikk, var mye vanskeligere å definere i virkeligheten”.
At inkludering er en mangesidig, komplisert og langvarig prosess ser altså ut
til å være en generell oppfatning innen internasjonal inkluderingsdiskurs. Det er
tross alt noen år siden Salamanca konferansen. Også i Norge kan det ta lang tid
fra politiske vedtak til realisering. For eksempel tok det rundt 150 år fra den nevnte
Forordningen av 1739 om skolen for alle og enhver, til alle landets kommuner
hadde realisert en form for skolehold. Dette er verdt å huske på når det nå er 40
år siden den offisielle vendingen fra segregerende til inkluderende skolepolitikk,
som beskrevet tidligere. I langsiktighetens lys kan fokus på inkluderende praksiser
være ett av flere pragmatiske forskningsperspektiv.
Hvordan er skolen i stand til å gi opplæring som er tilrettelagt for mangfoldet
av elevenes ulike mestringsnivå og hjelpebehov i klassens fellesskap? Dette
spørsmålet er beslektet med spørsmålene som ble stilt i begynnelsen av denne
artikkelen. Men perspektivet er skiftet til skolens evne til å praktisere inkludering.
Dette er tema i en longitudinell single case klasseroms studie. For å utforske
dette mangesidige fenomenet rettes oppmerksomheten her mot skolens arbeid
relatert til følgende hovedaspekter gjennom klasseroms-observasjoner og åpne
intervjusamtaler med klassens hovedlærer:
Kunnskaper om eleven og elevene – vurdering av opplæring og læring – pedagogiske
intensjoner – pedagogisk innhold – klasseorganisering og metodebruk
– kommunikasjon – omsorg.
I tillegg til de syv nevnte hovedaspektene ved klassens indre virksomhet, settes
fokus på klassens opplæringskontekst gjennom kartlegging av ulike rammefaktorer.
Det jaktes på inkluderende praksiser. Denne studien er et bidrag til en internasjonal
komparativ klasseroms studie med fokus på utvikling av inkluderende
praksiser. Studien har deltakere fra syv universiteter i seks europeiske land og
forskningsprosessene er beskrevet i to antologier (Johnsen, 2013; 2014c). Den
endelige rapporten som beskriver og drøfter funnene fra disse studiene venter
publisering i 2016.
Referencer
Arbeids- og sosialdepartementet. (2013). Målene om et mer inkluderende arbeidsliv
– status og utviklingstrekk. Rapportering fra faggruppen for IA-avtalen, 14.
juni 2013. http://www.regjeringen.no/upload/AD/publikasjoner/rapporter/2013/
Faggruppens_rapport_2013. pdf. Nedlastet 29. 11. 2014.