Perspektiver på inklusion

34
Berit H. Johnsen
• Økende segregeringsmotstand synliggjort gjennom skarp mediekritikk
parallelt med opprettelse av foreldre- og brukerorganisasjoner
• Felles oppslutning om den norske enhetsskolen: en betalingsfri skole
som i dag består av tiårig grunnskole med aldersinndelte klassetrinn
samt treårig videregående skole inndelt i akademiske og yrkesrettede
linjer.
Det spesialpedagogiske fagfeltet vokste kraftig i etterkrigstiden. På 1960-tallet ble
mange spesialundervisningsavdelinger opprettet ved ordinære skoler samtidig
som det ble utarbeidet planer for storstilt utvidelse av spesialskolenes kapasitet.
Men før disse planene ble realisert, ble det avlagt en Innstilling til lovregler for
spesialundervisning mv. (Kirke- og undervisningsdepartementet, 1970). Den
markerte et vendepunkt i norsk spesialpedagogisk historie idet utvalget trakk
fram prinsippet om integrering og ga det følgende innholdsbeskrivelse:
• Tilhørighet i sosialt fellesskap
• Delaktighet i fellesskapets goder
• Medansvar for oppgaver og forpliktelser.
Ut fra denne forståelsen presiserte utvalget at grunnskolens generelle målsetting
burde gjelde for alle barn; altså måtte spesialskoleloven legges ned og nødvendige
bestemmelser for barn med særskilte opplæringsbehov integreres i den vanlige
grunnskoleloven. Denne argumentasjonen var i tråd med normaliseringsprinsippets
idé om at alle lover for særskilte grupper skulle integreres i felles lover
og fungere for alle borgere. Det medførte følgende hovedendringer og tillegg
i daværende grunnskolelov (Kirke- og undervisningsdepartementet 1969, lovendring
1975).
• Alle barn skulle nå ha rett til å begynne sin skolegang i sin lokale
grunnskole
• Et hovedprinsipp dreide seg om likeverdig og tilpasset opplæring for
alle elever
• Et viktig aspekt ved dette prinsippet var bestemmelsen om spesialundervisning
for barn og unge som trenger særlig hjelp
Prinsippene ble videre konkretisert i gjeldende nasjonale læreplan, M87 (Kirkeog
undervisningsdepartementet, 1987), og fulgt opp i senere opplæringslov
(Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, 1998) og nasjonale læreplaner
(L96, 1996; 2008). ”Skolen for alle” ble et nøkkelbegrep for denne snuoperasjonen.
Det ble imidlertid presisert fra flere hold at det var nødvendig med en