Kartlegging av internasjonalisering i videregående opplæring - SiU
Kartlegging av internasjonalisering i videregående opplæring - SiU
Kartlegging av internasjonalisering i videregående opplæring - SiU
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
6. Deltagelse ved ulike studieprogram<br />
Vi har sett at deltagelsen i ulike former for <strong>internasjonalisering</strong>sarbeid varierer mellom skoler<br />
med ulik sammensetning <strong>av</strong> studieprogram. I dette <strong>av</strong>snittet skal vi gå et steg videre å se i hvor<br />
stor grad deltagelsen også varierer mellom de enkelte studieprogrammene. Vi spurte skolene<br />
hvilke studieprogram som hadde deltatt i internasjonalt samarbeid det siste året. Ved å<br />
kombinere dette med informasjon om hvilke studieprogram som tilbys ved skolen, har vi<br />
beregnet hvor stor andel <strong>av</strong> de skolene som tilbyr et studieprogram, som har latt elevene på<br />
dette programmet delta i internasjonalt samarbeid. Merk at dette ikke sier noe om hvilke<br />
former for internasjonalt samarbeid elevene ved de ulike utdanningsprogrammene har deltatt<br />
i, bare om de har deltatt eller ikke. Resultatene er vist i figur 26.<br />
Alt i alt er det elevene på studiespesialisering som i størst grad deltar i internasjonalt<br />
samarbeid. Av skoler som tilbyr dette utdanningsprogrammet, oppgir hele 84,3 prosent at<br />
elevene har deltatt i denne typen samarbeid. Deretter kommer skoler med naturbruk, hvor to<br />
<strong>av</strong> tre skoler har engasjert elevene ved dette studieprogrammet i internasjonalt samarbeid.<br />
Når det gjelder de andre yrkesrettede studieprogrammene, er det en entydig tendens til at de<br />
serviceorienterte og kreative studieprogrammene har høyere deltagelse enn de teknisk og<br />
industrielt orienterte studieprogrammene.<br />
En interessant observasjon er at elever på yrkesfaglige studieprogram jevnt over deltar mer på<br />
rene yrkesfaglige skoler enn på kombinerte skoler. Dette er illustrert i figur 27. 12 Forskjellene er<br />
størst på studieprogram hvor deltagelsen er høy, særlig naturbruk, restaurant og matfag og<br />
service og samferdsel. Når det gjelder elever på studiespesialisering finner vi derimot ingen<br />
vesentlig forskjell mellom rene studieforberedende skoler og kombinerte skoler (82 prosent<br />
ved rene studiespesialiserende skoler og 84 prosent på kombinerte skoler.). Det kan med andre<br />
ord se ut som de kombinerte skolene har en tendens til å prioritere elever på<br />
studiespesialisering på bekostning <strong>av</strong> elever på yrkesforberedende utdanningsprogram når det<br />
gjelder mulighetene for å delta i ulike former for <strong>internasjonalisering</strong>.<br />
12 Idrettsfag og Musikk, dans og drama er tatt ut <strong>av</strong> denne sammenligningen pga. for l<strong>av</strong>t antall skoler i en<br />
<strong>av</strong> de to kategoriene.<br />
31