Kartlegging av internasjonalisering i videregående opplæring - SiU

• I motsetning til internasjonalisering innenfor og utenfor program, er det de rene
studieforberedende skolene som er mest aktive når det gjelder hjemmebasert
internasjonaliseringsarbeid.
• Når vi setter søkelyset på det enkelte studieprogram, finner vi at det er elever ved
studieforberedende program som deltar mest i internasjonaliseringsaktiviteter. Når det gjelder
de yrkesrettede utdanningsprogrammene, er det en klar tendens at elever ved de
serviceorienterte og kreative studieprogrammene har høyere deltagelse enn de teknisk og
industrielt orienterte studieprogrammene. En interessant observasjon er at elever på
yrkesfaglige studieprogram jevnt over deltar mer på rene yrkesfaglige skoler enn på kombinerte
skoler.
• Den viktigste samarbeidspartneren for skolene når det gjelder internasjonaliseringsarbeid, er
utdanningsavdelingene i fylket. Når det gjelder forskjellen mellom organisasjonsmodeller, finner
vi at det nesten uten unntak er skoler med bred forankring som har det tetteste samarbeidet
med eksterne aktører. Også skoler med lederforankring samarbeider forholdsvis mye, særlig
med utdanningsavdelingen i fylket og andre skoler i fylket.
• To av tre skoler oppgir at de har samarbeid med skoler i Europa. Andre viktige områder er Øst-
Afrika og det sørlige Afrika, Nord-Amerika og Sørøst-Asia. Innenfor Europa rangerer
hjemlandene til de viktigste fremmedspråkene som det undervises i i den videregående skolen,
høyt på listen over populære samarbeidsland. Tyskland og Spania kommer på topp med
henholdsvis 42 og 40 prosent, og Storbritannia, Frankrike og Italia ligger også høyt på denne
listen. Andre viktige samarbeidsland er nabolandene Danmark, Sverige og Finland, samt
Nederland, Polen og Tsjekkia. Vi finner en entydig tendens til at skoler som er aktive innenfor de
ulike utdanningsprogrammene, også har mange samarbeidspartnere i Europa.
• De to viktigste økonomiske kildene for skolenes internasjonaliseringsarbeid er midler som
skaffes gjennom søknader til ulike internasjonaliseringsprogram og skolenes eget budsjett. Over
70 prosent av skolene oppgir disse kildene som veldig viktige. Deretter følger midler fra
fylkeskommunen som er oppgitt som veldig viktig av rundt 40 prosent.
• Når det gjelder ikke-økonomiske ressurser, er det informasjon fra kilder på internett som oppgis
som viktigst. Godt over halvparten av skolene mener at dette er en veldig viktig ressurs.
• Vel 80 prosent av skolene oppgir at mangel på økonomiske ressurser er en veldig viktig barriere
for internasjonaliseringsarbeidet. Gratisprinsippet oppgis som en veldig viktig barriere av to
tredjedeler av skolene. Mangel på tid oppleves også som et veldig viktig problem for mange
skoler (rundt 55 prosent). Det samme gjør de to systembaserte barrierene, reiseregulativ (53
prosent) og omfattende søknadsprosedyrer (49 prosent).
• De rene yrkesfaglige skolene er betydelig mindre opptatt av de utfordringene som reises av
mangel på økonomiske ressurser, gratisprinsippet og særavtaler og reiseregulativ enn de andre
skolene. Derimot er mangel på nettverk en betydelig større barriere for disse skolene enn for de
andre skolegruppene.
• To tredjedeler av skolene opplever at de får tilstrekkelig informasjon om de mulighetene som
finnes når det gjelder internasjonalisering. Det er en klar tendens til at jo større skolen er, jo mer
4