Kartlegging av internasjonalisering i videregående opplæring - SiU

egionene ligger Sørlandet på topp og Nord-Norge nederst. Dette mønsteret er svært forskjellig
fra det vi fant i figur 31. Vi ser også at skolens størrelse har betydning når det gjelder tallet på
samarbeidsland.
Dersom vi ekskluderer skoler uten internasjonalt samarbeid er det ingen sammenheng mellom
bredde i europeisk og verdensbasert samarbeid. Korrelasjonen mellom antall kontinent/subkontinent
og antall europeiske land som det samarbeides med er 0,118, noe som er et ikkesignifikant
resultat. Det er med andre ord ikke slik at skoler med et bredt samarbeid utenfor
Europa også samarbeider med et stort antall land innenfor Europa.
Derimot finner vi en del sterke positive sammenhenger mellom geografisk bredde og de ulike
internasjonaliseringsindeksene vi tidligere har sett på, jfr. tabell 7.
Tabell 7: Korrelasjoner mellom geografisk bredde og de tre formene for internasjonalisering
(Pearson’s r)
Geografisk bredde
Europa Verden
Programdeltagelse 0,603** 0,268**
- elevrettet 0,612** 0,177*
- lærerrettet 0,260** 0,240**
Internasjonalisering utenfor program 0,129 0,220**
Hjemmebasert internasjonalisering 0,148* 0,111
** signifikant på 0,001-nivå, * signifikant på 0,005-nivå (to-halet)
Dette gjelder i særlig grad sammenhengen mellom antall samarbeidsland i Europa og
deltagelse i internasjonaliseringsprogram. Jo flere program skolene deltar i, dess flere
europeiske land samarbeider de med. Om vi splitter programdeltagelse i elevrettede og
lærerrettede program ser vi at denne sammenhengen er særlig sterk for de elevrettede
programmene. Sammenhengen for de lærerrettede programmene er svakere, men fortsatt
signifikant.
Også når det gjelder tallet på kontinenter/sub-kontinenter det samarbeides med og
programdeltagelse, er alle sammenhenger signifikant positive. Her er det imidlertid for de
lærerrettede programmene at sammenhengen er sterkest. Jo flere lærerrettede program
skolene deltar i, dess flere geografiske områder rundt om i verden samarbeider de med.
Når det gjelder sammenhengene mellom geografisk bredde og internasjonalisering utenfor
program, ser vi at disse bare er signifikante når det gjelder antallet kontinenter/subkontinenter.
Sammenhengene mellom geografisk bredde og hjemmebasert
internasjonalisering er også svake, og bare signifikante når det gjelder bredde innenfor Europa.
40