Kartlegging av internasjonalisering i videregående opplæring - SiU

Merk at denne listen både inneholder påstander som er positivt og negativt formulert.
De aller fleste skolene er enige om at internasjonalisering er ressurskrevende. Nær 87 prosent
sier seg enig i den påstanden, og kun 0,5 prosent er direkte uenig. Samtidig mener nesten tre
fjerdedeler av de spurte at arbeidet har en positiv effekt på skolens faglige tilbud, og 67 prosent
mener internasjonalisering har en positiv effekt på det sosiale miljøet på skolen. Det er færre
som mener at internasjonaliseringsarbeidet medfører økt tilsøking til skolen, men drøyt 40
prosent sier seg enig også i denne påstanden.
På tross av at internasjonaliseringsarbeidet regnes som arbeids- og ressurskrevende, er det kun
et fåtall som mener at arbeidet tar bort fokuset fra skolens primæroppgaver. Kun 1,5 prosent
sier seg enig i denne påstanden, og nesten 70 prosent er direkte uenige. Den generelle
tendensen er altså at på tross av at internasjonalisering regnes som arbeids- og
ressurskrevende, sier det store flertallet av skolene at konsekvensene av arbeidet er positivt,
spesielt med tanke på det faglige tilbudet og det sosiale miljøet på skolen.
Figur 44: Skolenes utbytte av internasjonalisering. Fordelt etter skoletype, svaralternativ ”mest
enig”
Figur 44 viser de samme svarene fordelt på skoletype. Tallene refererer til prosentandelen som
svarte ”mest enig” på de forskjellige påstandene. Forskjellene er jevnt over små. Vi ser at de
rene studieforberedende skolene i mindre grad enn de andre skolene er enige om at
internasjonaliseringsarbeidet har en samlet positiv effekt på det faglige tilbudet. Den sammen
gruppen av skoler er også minst overbevist om at internasjonalisering øker tilsøkingen til skolen.
Jevnt over er det de kombinerte skoletypene som er mest positive til effektene av
58