Kartlegging av internasjonalisering i videregående opplæring - SiU
Kartlegging av internasjonalisering i videregående opplæring - SiU
Kartlegging av internasjonalisering i videregående opplæring - SiU
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
12. Utbytte <strong>av</strong> og motivene for <strong>internasjonalisering</strong><br />
Et viktig spørsmål er skolenes vektlegging <strong>av</strong> forskjellige argument for å drive<br />
<strong>internasjonalisering</strong>sarbeid. Skolene ble presentert for et sett <strong>av</strong> begrunnelser og ble bedt om å<br />
angi om de opplever disse som ”veldig viktig”, ”litt viktig” eller ”ikke viktig”. Tabellen under viser<br />
den prosentvise fordelingen mellom alternativene for alle skolene.<br />
Figur 40: Årsaker til at skolen jobber med <strong>internasjonalisering</strong> (prosent)<br />
Styrke elevenes internasjonale bevissthet<br />
Øke motivasjon og læringslyst hos lærere og elever<br />
Bidra til utvikling <strong>av</strong> skolen<br />
Styrke språkfagene<br />
Styrke kvaliteten på utdanningen generelt<br />
Styrke det internasjonale perspektivet i læreplanen<br />
Styrke skolenes arbeid med en flerkulturell elevgruppe<br />
Bidra til å utdanne framtidig arbeidskraft for kommunens<br />
eksportrettede industri<br />
36.0 %<br />
33.5 %<br />
82.2 %<br />
75.1 %<br />
66.5 %<br />
60.4 %<br />
58.4 %<br />
Veldig viktig Litt viktig Ikke viktig<br />
89.3 %<br />
39.1 %<br />
49.2 %<br />
32.0 %<br />
37.1 %<br />
41.1 %<br />
24.9 %<br />
Det viktigste argumentet for å jobbe med <strong>internasjonalisering</strong> er, ifølge disse resultatene, å<br />
styrke elevenes internasjonale bevissthet. Nesten 90 prosent <strong>av</strong> skolene vurderer dette som et<br />
veldig viktig argument. Generelt er det få <strong>av</strong> argumentene som blir vurdert som ikke viktig.<br />
Unntakene er <strong>internasjonalisering</strong> for å a) styrke skolenes arbeid med en flerkulturell<br />
elevgruppe, og b) bidra til å utdanne framtidig arbeidskraft for eksportindustrien, hvor<br />
henholdsvis 14,7 og 27,4 prosent <strong>av</strong> skolene vurderer dette til å ikke være viktig.<br />
Ideas2evidence gjennomførte i 2010 en tilsvarende undersøkelse om <strong>internasjonalisering</strong> rettet<br />
mot skolefaglig etat i kommunene og utdannings<strong>av</strong>delingene i fylkeskommunene. 17 Her ble det<br />
stilt likelydende spørsmål om begrunnelsene for å drive <strong>internasjonalisering</strong>sarbeid. Fordi<br />
svarskalaen som ble benyttet er noe forskjellig, er ikke de to undersøkelsene direkte<br />
sammenlignbare. 18 Det er likevel mulig å se om rangeringen <strong>av</strong> de ulike argumentene etter<br />
viktighet er den samme i de <strong>videregående</strong> skolene som fylkeskommunenes<br />
utdannings<strong>av</strong>delinger.<br />
Vektleggingen <strong>av</strong> de ulike argumentene er jevnt over sammenfallende. Både i skolene og på<br />
administrativt nivå i fylkene vektlegges styrkingen <strong>av</strong> elevenes internasjonale bevissthet høyest<br />
17<br />
Ryssevik, Jostein og Ingrid Cecilia Holthe: Internasjonalisering i skolesektoren, ideas2evidence Rapport<br />
3:2010. Undersøkelsen ble gjennomført på oppdrag fra SIU.<br />
18<br />
Denne undersøkelsen har svaralternativene ”ikke viktig”, ”litt viktig” og ”veldig viktig”, mens rapporten til kommuner og<br />
fylkeskommuner hadde ”svært lite viktig”, ”lite viktig”, ”viktig” og svært viktig”<br />
17.8 %<br />
27.4 %<br />
10.7 %<br />
1.5 %<br />
2.5 %<br />
0.5 %<br />
14.7 %<br />
54