Kartlegging av internasjonalisering i videregående opplæring - SiU

More documents

Recommendations

Info

Tabell A14: Tiltak for å forbedre mulighetene for internasjonalisering Tidsressurs for internasjonaliseringskontakten, - bedre økonomi - enklere søknadsprosedyrer - enklere søkeprosedyrer, større bidrag fra at elevene kan betale en egenandel næringslivet, sterkere føringer i læreplanene Bedre informasjon om muligheter. Ressursar til ansvarleg person. Bedre rammer i eget budsjett og enklere rutiner mht å søke om midler til ekstern finansiering (Comenius m.m.) Bedre økonomi eller særbudsjetter for dette arbeidet som var søkbart! Mer tid (9 stk) Utvide bredden i deltakelse. Økte økonomiske ressurser (17 stk) Skolen må ha tid til å prioritere dette arbeidet. Det er arbeidskrevende og ressurskrevende. Det må være noen som er villig til å påta seg disse oppgavene. - Økonomi (mulighet til å gi lærerne eksra ressurser) - Informasjon En økonomi som gjør det lettere å frikjøpe lærere til å ha ansvar for internasjonaliseringsarbeidet 1. Tilgang til økonomiske ressurser. 2. det er egentlig svært bra. Litt vanskelig å Tidsressurs til internasjonaliseringskoordinator 3. engasjere YF Støtte / stimulans fra skoleeier 1. Avtaleverket må revideres (SGS1010). To lærere på reise utenlands en drøy uke inklusiv 2 helger innebærer en altfor stor kostnad for skolen i form av honorar 2. Gratisprinsippet knyttet til reiser må sees på. Dette er en bestemmelse som praktiseres svært ulikt. Skal en utenlandsreise være gratis for alle elever, er det kun et fåtall som kan reise. Selv med EUfinansierte prosjekter vil det være forholdsvis få elevergrupper som kan delta. Ved vår skole er det økonomiske grunner til at vi til neste år er nødt til å nedprioritere internasjonale prosjekter. Rammeverket for "leirskoleavtalen" er direkte årsak til at vi ikke har søkt om midler til Leonardo Mobilitet til neste år. Betre språkkunnskap ( særleg engelsk). Betre kunnskap om mulighetene innanfor dei ulike program. Betre kompetanse på søknads og raportering for å kunne utføre dette meir effektivt. Større tidsresurs til internasjonalt arbeid. ( internasjonal kontaktperson har 15% resurs i dag). Bedre adm rutiner for internasjonale prosjekt ved eiegn skule. At vi fikk tilbake ressursen som koordinator int (10%). At tidligere deltakereskoler kunne få dekket reise til infomøter - slik det var før. Bedre økonomiske muligheter. Endring av arbeidstidsavtalen og SGs1010 Direktoratets definisjon av bruk av elevenes undervisningstid. Vi må gi mer ressurser til en lærer som er Bedre økonomsike ordninger og ikke minst muliheten engasjert i internasjonalisering og som kan være til å avsette ressurser til lærere til å ta seg av aktiv opplegget Vår skole består nå av fem tidligere geografisk adskilte skoler, og tradisjon for internasjonaliseringsvirksomhet varierer veldig, historisk sett. Som koordinator (og assisterende rektor) trenger jeg noe mer tid for å løfte fram internasjonaliseringen på de ulike enhetene. Men vi er på veg. Jeg opplever SIU som en institusjon som er flinke til å informere og stimulere til slik aktivitet. bedre økonomi, mulighet for egenandel fra elever, større samarbeid med andre skoler. Ikke mange skaoler er villige til å dele erfaringer og kunnskap om f. eks søknadsprosedyrer, da man blir sett på som konkurrent... Bedre kunnskap, hjelp til å søke, ressurser, erfaringer fra andre som er godt i gang. Det er først og fremst et spørsmål om prioritering. Når ledelsen fokuserer på internasjonalisering har det stor effekt. Ellers er dette arbeid som krever engasjerte lærere som vil noe mer.. Det krever ekstra arbeid å engasjere seg, men gir en mer spennende jobb. Etter at vi har fokkusert på mulighetene har vi nå inne to søknader på Leonardoprosjekt - og det jobbes med to nye prosjekter som vi vil søke på til neste år. Betre økonomi, slik at skulen/HFK kunne betale for ekskursjonar. Gratisprinsippet fører til at mange lærarar kvir seg for å måtte operere på kanten av lova ved innkreving av foreldrebetaling. Økonomi er hemmende for reiseaktivitet, men At dette ble ansett reelt som viktig av politikere, det forhindrer ikke internasjonalt perspektiv på skoleeiere og samfunnet. Internasjonalisering har undervisningen. Reiser virker svært motiverende en tendens til å være et ord brukt i festtaler og i på elevene. Bedre økonomi til å dekke politiske dokumenter, mens det norske samfunnet er kostnader ved å sende lærere på tur (SGS1010, nokså lite utadvendt. Læreplanene kunne vært vikarutgifter). enda tydeligere på internasjonalisering. Det bør settast av meir tid til informasjon innad på skulen, for å motivere og engasjere fleire lærarar til å delta på internasjonale prosjekt. Omdefinering av gratisprinsippet. Større forutsigbarhet ved comenius-søknader. 84
Tabell A15: Tiltak for å forbedre mulighetene for internasjonalisering, forts. Avskaffe gratisprinsippet - dette har gjort det neten umulig å få til internsjonalisering som medfører reiser. Bedre muligheter for økonomisk støtte fra sentrale myndigheter, i allfall så lenge gratisprinsippet gjelder. Mulighet for lokale arbeidsavtaler for kompensasjon av lærere. Egne bevilgninger slik at vi slipper å manøvrere i forhold til gratisprinsippet Økt ressurs til internasjonalt arbeid. I en presset situasjon er dette en ofte brukt salderingspost når vi hele tiden må satse egne budsjettkroner. Bedre økonomi eller muligheter for ekstern Øyremerkte ressursar til den internasjonalt finansiering Enklere søkeprosesser for deltakelse ansvarlege. Resssursperson på skulenivå er i programmer At norske elever i større grad turte viktig. Betre økonomiske rammer ,slik at skulen å være vertsskap for utenlandske elever... kan bidra med tilskot til internasjonalisering. Gratisprinsippet bør fjernes når det gjelder reiser, timetelling i enkeltfag må fjernes, bedre informasjon, lettere søknadsprosedyrer, lærerer som er villige til å på ta seg en sånn ekstra jobb. Rektor må sette av enda mer tid til denne satsingen, viktig å få flere av kollegaer interessert. Vi har flere prosjekter, og de er godt forankret og positive lærere. Men det internasjonale arbeidet kan ble langt bredere på skolen vår. Å få bedre tid til å sette seg inn i mulighetene, søke på nettet, se på tilbudene fra SIU. Tid til å markedsføre tilbudene internt på skolen. Noen lærere har svært lyst, men finner ikke tid og midler til å reise ut. Fullfinansiering av prosjektene. Egenandelen belaster skolens allerede trange budsjetter. Ansatte føler at presset på "gratisprinsippet" er stort. Ressurs til lærerne som utfører arbeidet. Fylkeskommunal tilrettelegger og oppfølger Ein eigen mentor. Tidsressurs, økt interesse fra lærere for å delta, noe som igjen er avhengig av invitasjon inn i konkrete prosjekter som oppstart for eget initiativ senere. SOM SAGT: TILFØRT ØYREMERKA MIDLAR. UTAN DETTE: INGEN INTERNASJONALISERING Fylkeskommunen må sette av ressurser til internasjonal koordinator ved de videregående skolene i sitt budsjett. Tid er ofte problem. Det blir veldig mye "ildsjelarbeid". Faren er at man da kan velge bort å arbeide med internasjonalisering Først å fremst å kunne sette av mer ressurser internt på skolen for å jobbe med internasjonale prosjekt. Enklere søknader. Få fjernet særavtalen om reise med elever. At fylkeskommunen gjør det klart for rektorene at dette er et satsningsområde. Det er ofte svært tidkravende administrativt både å søke og rapportere. Flere prosjekter ville blitt initiert hvis prosedyrene hadde vært forenklet. Det tar tid og ressurser å søke midler + motivere og involvere elever til å bli med. Dette krever mye av den enkelte lærer - og langt fra alle har den ekstra energien som kreves for å få dette til. Det finnes heller ingen ressurs til den såkallede "internasjonalt ansvarlige". Dvs at denne personen også gjør ting som frivillig merarbeid. Det tar tid å skape interesse og engasjement for internasjonale prosjekter. Langsiktige prosjektperioder er derfor viktige. Viser til tidligere kommentarer om at vi ønsker en opprydning i forhold til gratisprinsippet. At ikke all internasjonaliseringsaktivitet (f. eks. reiser med faggrupper/klasser) må være koblet til store program. En kontaktperson fra SIU som kan følge opp den enkelte skole ut fra dens egenart, muligheter og behov. Kunnskapen rundt utdanningsprogrammene kan styrkes via informasjon. Ellers beror deltagelse på motiverte lærere. På skolen vår har vi vært heldige som har hatt pådrivere. Det er nødvendig for å få et slikt arbeid til å lykkes. En helhetlig strategi og satsing fra toppledelsen. Mer vekt på internasjonalisering hjemme og mer aktiv bruk av det flerkulturelle elevmiljøet ved skolen. Mer faste ressurser til å administrere og koordinere internasjonaliseringsarbeidet. 85
Page 2 and 3:
Utgiver: Senter for internasjonalis
Page 4 and 5:
Innhold Forord…………………
Page 6 and 7:
• I motsetning til internasjonali
Page 8 and 9:
1. Om undersøkelsen Denne rapporte
Page 10 and 11:
2. Intern organisering ved skolene
Page 12 and 13:
Figur 6: Ansvar for internasjonalis
Page 14 and 15:
Svarene på dette spørsmålet er v
Page 16 and 17:
Figur 12: Klassifisering av skolene
Page 18 and 19:
Tabell 1: Arenaer for internasjonal
Page 20 and 21:
Figur 16: Deltagelse i internasjona
Page 22 and 23:
Figur 16 og tabell 2 viser hvor man
Page 24 and 25:
Figur 19: Deltagelse i elev- og læ
Page 26 and 27:
internasjonaliseringsarbeid utenom
Page 28 and 29:
5. Internasjonaliseringsarbeid hjem
Page 30 and 31:
perspektiv i undervisningen, nettba
Page 32 and 33:
Figur 25: Gjennomsnittsverdi på in
Page 34 and 35:
Figur 26: Andel av skolene som tilb
Page 36 and 37: Tabell 6: Samarbeid med ulike aktø
Page 38 and 39: 22.5 55.0 15.0 0 1 2 3 4 Indeksverd
Page 40 and 41: Figur 32: Skolenes internasjonale s
Page 42 and 43: egionene ligger Sørlandet på topp
Page 44 and 45: 9. Ressurser I dette avsnittet skal
Page 46 and 47: De lederforankrede skolene ligger m
Page 48 and 49: Rene yrkesforberedende skoler har m
Page 50 and 51: Tabell 10: Andel som oppgir en barr
Page 52 and 53: 11. Informasjonstilgang I forrige a
Page 54 and 55: Tabell 13: Betydningen av ulike for
Page 56 and 57: 12. Utbytte av og motivene for inte
Page 58 and 59: Figur 42: Årsaker for å jobbe med
Page 60 and 61: Merk at denne listen både innehold
Page 62 and 63: Tabell 15: Skolenes utbytte av inte
Page 64 and 65: Når det gjelder skolestørrelse (s
Page 66 and 67: Tabell 17: Elevenes utbytte av inte
Page 68 and 69: Tabell 18: Forklaringsmodell for de
Page 70 and 71: Når det gjelder indeks for interna
Page 72 and 73: Figur 38: Andel skoler som opplever
Page 74 and 75: APPENDIKS C: Oversikt over kvalitat
Page 76 and 77: Tabell A3: Hvorfor tilbyr skolen ut
Page 78 and 79: Tabell A5: Andre aktiviteter skolen
Page 80 and 81: Tabell A7: Hvordan ønsker skolen
Page 82 and 83: Tabell A10: Andre økonomiske ressu
Page 84 and 85: Tabell A12: Andre effekter av inter
Page 88 and 89: Tabell A16: Tiltak for å forbedre
Page 90 and 91: APPENDIKS D: Frekvensrapport Fylke
Page 92 and 93: Prosjektsamarbeid med skole i utlan
Page 94 and 95: Bosnia-Hercegovina 1 0,5 % Bulgaria
Page 96 and 97: På hvilken måte engasjerer ledels
Page 98 and 99: Ikke viktig 51 58,0 % Totalt antall
Page 100 and 101: Internasjonalisering gir økt tils
Page 102 and 103: Region Oslo og Akershus 42 18,8 %
Page 104 and 105: Deltatt i år Deltatt tidligere år
Page 106 and 107: Hva er grunnen til / historien bak
Page 108 and 109: Hvilken type oppfølging? Samarbeid
Page 110 and 111: Veldig viktig Litt viktig Andre mid
Page 112: 55 30 88 00 | siu@siu.no | www.siu.
show all

Kartlegging av internasjonalisering i videregående opplæring - SiU

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?