Kartlegging av internasjonalisering i videregående opplæring - SiU

Tabell A16: Tiltak for å forbedre mulighetene for internasjonalisering, forts.
Spesielt økonomien. Det er skjelden mulig å reise
på 3 ukers opphold når skolen skal belastes med
en så stor andel av kostnadene. I tillegg er det
alt for dyrt for elevene. De må kunne få mye mer
tilskudd til opphold. Hadde skolen fått dekket alt,
ville vi søkt flere prosjekt hvert eneste år.
Hovedkonklusjonen er at økonomien er den
største bremsefaktoren i dette arbeidet. I tillegg
er søknadsprosedyren meget omfattende og det
er derfor svært vanskelig å få lærere til å ta på
seg dette arbeidet. Må bli mye enklere.
Styrket økonomi Partnerskapsavtaler med skoler
i land vi tilbyr fremmedspråk fra
Større fleksibilitet ift. kompensasjon ved reiser
Lærere må finne int.arbeidet både motiverende
og nyttig, mer enn tidkrevende. Holdningsendring
hos enkelte av lærerne som "har nok med sitt"
Større kompetanse på finansieringsmulighetene.
Systematiske oversikter over tilgjengelege
program. Forenkla søknadsprosedyrar, slik at
lærarane sjølve kunne skrive søknadene - no
opplevast desse for tidkrevjande og kompliserte
(krev eigen kompetanse) Kortare tidsfristar, eller
tidlegare på hausten - mogleg å nytte midlane
same skuleår som ein søker. Veit ikkje
elevgrunnlaget skuleåret etter
Større muligheter for økonomisk støtte for tosidig
samarbeid med skoler i utlandet over tid En
enklere avtale for arbeidstid og kompensasjon
ved reiser
Frigitt meir tid og betre økonomi til å drive dette.
trur at dette er veldig viktig arbeid, men har ikkje
sett dei store resultata til no. Mykje arbeid vert
gjort av idealisme og tru på at dett gagnar alle
Bedre språkkunnskaper hos lærerne - noen er
nok redde for å reise med elever fordi de føler at
de vil mestre språket i et annet land alt for
dårlig. Det er ikke så naturlig at det er
fellesfaglærere som reiser med våre yrkesfaglige
klasser på faglige utferder. Siden skolen ikke har
studieforberedende utdanning annet enn som
påbyggingsår, er det helst yrkesfagene som
fokuseres. Vi erfarer at der lærerne er
interessert i studiereiser/utveksling er det stor
aktivitet. Vi er nå søkere til et Comeniusprosjekt
sammen med skoler fra Tyskland, Italia,
Østerrike og Island, og håper vi får midler derfra.
internasjonaliseringskoordinator med ressurs
(tid og pengar) eige budsjett til
internasjonalisering (kostar mykje)
Klarere kvalitetsvurderingskriterierfra fylket på
hva som er bra og hva som ikker er bra. Det som
er veldig bra , må få mer støtte. Det som er litt
bra, må få mindre støtte.
Komme med i et nettverk og ikke minst få tildelt
en økonomisk pott til dette bruket. Omfattende
søknadsprosedyrer hindrer oss i å ta fatt i dette
arbeidet!!!!!!!!
En endring av SGS om reiser med elever, denne
bidrar til redusert aktivitet til under det halve på
grunn av store kostnader. Gratisprinsippet
forhindrer også at vi kan drive
internasjonalisering i den grad vi ønsker. Det må
derfor tilføres sentrale midler slik at aktiviteten
kan opprettholdes. Direktorates
timetellingsmodell tilsier også at man egentlig
ikke kan drive med noe internasjonal akrivitet
bortfra det læreplafestede som foregår i
undervisningstiden
Lettere søknadsrutiner Økt ressurser til
elevekskursjoner Avhengig av idealister
Timetelling og muligheter for åta igjen tapt
læringstid i fag som ikke knyttes til prosuektene.
lettere tilgang på økonomiske midler. Eklere
regnskapsoversikter. Gjerne eget fag som
internasjonalisering. Mange muligheter forsvant
da valgfaget Vennskap nord sør forsvant.
Et bedre landsdekkende internasjonalt smarbeid,
hvor ulike skoler kunne dra nytte av andres
erfaringer. Ikke fordi skolene skal til å konkurrere om
utenlandske vertsskoler, men det er nyttig å lære av
andre sine erfaringer med spesifikke land/kulturer.
Fint at Fylket øsnker at skolene skal øke det
internasjonale arbeidet - men da må de også sende
en god pose peneger med! Internasjonalt arbeid er
omkostningsfult og ressurskrevende, og lærerne har
ikke lyst å legge ekstra arbeid i internasjonalisering
uten å få noe igjen for det. Det kan være overtid
eller avspasering, men avspasering koster vikarer =
penger.
En større økonomisk handlefrihet gjennom å fjerne
gratisprinsippet slik at det er mulig med tydelige
spleiselag skole, skoleeier og hjem
Enklere søknadsprosedyrer Bedre økonomiske
rammer Omdefinering av gratisprinsippet
Omdefinering av 1010 - det er forskjell på å rise med
oppegående elever og "klienter" på tur
Et avtaleverk som gir fullfinansiering og tid til
arbeidet
En personressurs til å koordinere samarbeid og
eventuelt ta initiativ til nye kontakter. Det er svært
tidkrevende å søke konkret informasjon på nett om
partnere og finansiering. Gratisprinsippet har virket
sterkt demotiverende for arbeidet med
internasjonalisering, dessverre. Langtidseffekten av
dette kan bli varig mindre interesse for slikt "ekstra"
arbeid. Integrering av internasjonale perspektiv i
læreplaner kunne vært tydeligere.
For oss er gratisprinsippet den viktigste hindring.
Skolen har satt av mange midler og vi har
50%stillingsressurs til internasjonal koordinator,
men mange gode prosjektideer blir ikke gjennomført
fordi det ikke er lov til å ta inn egenandel for
elevene.
Fjerne rettighetene som er i SGS1010. Det er en helt
urimelig og malplassert bestemmelse for godtgjøring
for lærere som reiser med elever.
86