Framtidig bybanenett i Bergensområdet - Hordaland fylkeskommune

puljevis. Buss har liten effekt på arealutviklingen. Konvensjonell buss er egnet i lavtrafikkerte
områder og vil være nødvendig supplement og ved mating til stamruter med høyere kvalitet
på tilbudet.
Hva er en bybane 2
En bybane er enkelt forklart en moderne trikkelinje som primært går på egen trasé. Bybanen
er tilpasningsdyktig, i komplekse bysituasjoner kan den tilpasse seg med relativt krappe
kurver, gå i blandet trafikk og med redusert hastighet. Med en bybane av denne typen kjører
føreren hovedsakelig på fri sikt til andre trafikantgrupper, i motsetning til tyngre banesystemer
som normalt benytter signalanlegg. I åpnere situasjoner kan banen oppnå høy hastighet
tilsvarende en T-bane. Bybanen har trikkens fleksibilitet og T-banens effektivitet.
En moderne bybane, slik den har blitt bygget i mange byer rundt om i verden de senere år,
bygges med høyere sporgeometrisk standard, stor grad av egen trasé atskilt fra biltrafikk og
større grad av prioritering i kryss. Dermed får den høyere gjennomsnittshastighet og bedre
komfort for passasjerene enn en tradisjonell trikk eller buss.
Bybanen kan kjøre i blandet trafikk med krysninger i plan. Korte vognseksjoner tillater relativt
lav sporgeometrisk standard. Bybanevogner er ikke plasskrevende. En bane eller et vognsett
er ca 40 m langt og tilsvarer 2-3 standard busser i lengde. Moderne bybanevogner har lav
innstigningshøyde (omkring 30-35 cm). Ved å tilpasse perrongen i tilsvarende høyde blir
overgangen fra perrong til bane trinnfri.
Til tross for stor grad av fleksibilitet, er det begrensninger på hvor stor grad av integrasjon i
bystrukturen som er mulig. Utfordringen er å gi banen roller som er tilpasset bymiljøet. Der
det er mulig, får banen egen trasé og kan oppnå høy hastighet. I bysentrum reduserer banen
hastigheten og blir en del av bybildet på lik linje med andre aktører.
Figur 1.3. Bybane som åpen, integrert del av bybildet. (Foto: Bybanekontoret, bilde fra
Mulhouse)
2
Teksten er hentet fra planbeskrivelsen til reguleringsplanen for bybanen mellom Bergen sentrum og
Nesttun. I denne er det også vist eksempler på hvordan bybanen kan tilpasses og integreres i ulike
deler av byområdet, fra sentrum, gjennom ulike bylandskap, bydelssentra og lokalsentra og transportstrekninger
mellom holdeplasser; områder hvor den skal tilpasses eksisterende trafikksituasjonen og
hvor den skal gå raskt og direkte på egen trase.
16