Framtidig bybanenett i Bergensområdet - Hordaland fylkeskommune

4.3 Metodikk
Først holdeplasser, så traseer
Arbeidet med å identifisere mulige traseer har tatt utgangspunkt i målsettingen for tidligere
planarbeider. Gjennom befaringer og ved undersøkelser av kart og gjeldende planer er det
lagt inn forslag til holdeplasser. Holdeplassene er plassert på grunnlag av:
• Arealbruk i eksisterende byområde
• Planlagt arealbruk i kommuneplanen
• Potensial for videre byutvikling
Det er deretter undersøkt hvordan traseene mellom holdeplassene best kan legges i forhold
til terreng, annen infrastruktur og best mulig banegeometri. Gjeldende tekniske spesifikasjoner
for Bybane i Bergen er lagt til grunn.
Eksempel på traseer er tegnet ut og evaluert
Et stort antall potensielle traseer og varianter av disse er vurdert på et overordnet nivå med
hensyn til måloppnåelse og konfliktgrad i forhold til temaene:
• Betjening av byområdet og tilgjengelighet
• Matebuss og innfartsparkering (Park & Ride)
• Banegeometri og kjøretid
• Trafikk
• Arealbruk, byform, kulturminner
• Tekniske utfordringer
Vurderingene er oppsummert i egne tabeller for traseer nord, sør og vest der problemstillinger,
muligheter og potensielle konflikter er påpekt. For to av eksemplene er det også tegnet
ut plan- og profiltegninger. Dette vil ligge som et av grunnlagene når eksempler på traseer
skal videreutvikles til planalternativer.
Det har i prosessen også vært diskutert noen varianter som f eks tunnel under fjorden mellom
Eidsvågsneset og Tertnes. Denne type varianter er ikke tatt med da de ikke er teknisk gjennomførbare
mht dybde og mulighet for å komme opp i dagen med holdeplasser.
Investeringskostnader og sikkerhet er behandlet samlet i egne kapitler etter trasegjennomgangene,
jfr kapittel 4.7 og 4.8.
To eksempler i hver korridor
Innenfor hver bybanekorridor presentert i forrige hovedkapittel, er ulike potensielle traseer
presentert og diskutert i prosjektgruppen. To eksempeltraseer er valgt ut og sjekket mer i
detalj med hensyn til kostnader og sikkerhet.
Valg av trase er ofte en avveiing mellom en direkte, rask trase, og ønsket om å betjene så
mange som mulig. Ved valg av to eksempeltraseer er det derfor lagt til grunn ulik vektlegging
av de to hovedparametrene kjøretid og flatedekning. 19 Alternativ A har vektlagt rask kjøretid,
mens alternativ B har vektlagt best mulig flatedekning. Det er likevel ikke valgt ut B-alternativer
med lange omveier for å fange opp flest mulig, dersom det likevel vil være behov for et
19
Med flatedekning menes hvor stor del av befolkningen innen transportkorridoren som har rimelig
gangavstand til holdeplasser.
80