Framtidig bybanenett i Bergensområdet - Hordaland fylkeskommune

More documents

Recommendations

Info

Tabell 3.2 Dagens kollektivreiser pr døgn mellom soner innen korridorene. Volumjusterte tall for reiser i Bergensområdet fra RVU 2008 km Kollektivturer pr døgn Kollektivandel av motorisert transport K0 Sentrum - Rådal 14 14 800 30 % K1 Rådal - Flesland 7 2 700 10 % K2-1 Sentrum - NHH 4 5 200 54 % K2-2 NHH - Åsane 5 6 800 31 % K2-3 Åsane - Hordvikneset 9 1 600 17 % K2-4 Hordvikneset - Knarvik 8 1 000 15 % K2 sum Sentrum - Knarvik 26 14 600 30 % K3-1 Sentrum - Loddefjord 9 6 700 36 % K3-2 Loddefjord - Storavatnet 2 3 200 23 % K3-3 Storavatnet - Straume 6 2 400 23 % K3 sum Sentrum - Straume 17 12 300 29 % K4-1 Sentrum - Fyllingsdalen 6 7 400 48 % K4-2 Fyllingsdalen - Loddefjord 5 2 700 32 % K4-3 Loddefjord - Storavatnet 2 3 300 23 % K4-4 Storavatnet - Straume 6 2 400 22 % K4 sum Sentrum - Fyllingsdalen - Straume 19 15 700 32 % K5-1 Sentrum - Fyllingsdalen 6 7 400 48 % K5-2 Fyllingsdalen - Flesland 8 3 900 21 % K5 sum Sentrum - Flesland 14 11 300 33 % K6-1 Sentrum - Mindemyren 4 3 300 38 % K6-2 Mindemyren - Fyllingsdalen 4 5 500 43 % K6-3 Fyllingsdalen - Loddefjord 5 2 800 31 % K6-4 Loddefjord - Storavatnet 2 3 400 22 % K6-5 Storavatnet -Straume 6 2 600 23 % K6 sum Sentrum - Minde - Straume 21 17 600 30 % K7 Sentrum - Indre Arna 9 5 300 69 % K8 Rådal - Osøyro 15 2 400 36 % K9 Storavatnet - Kleppestø 5 2 000 51 % 3.3 Dagens reisemønster Korridorenes influensområde er definert som de storsoner hvor en tenkt korridorlinje trekkes gjennom. Inndeling i storsoner er utformet for å gjenspeile naturlige geografiske avgrensninger, med tanke på nedslagsfelt for en mulig bybaneløsning. Dagens reiserelasjoner og fordeling på transportmidler i aktuelle bybanekorridorer er kartlagt gjennom Reisevaneundersøkelsen for Bergensområdet 2008 (RVU 2008). RVU 2008 er en representativ utvalgsundersøkelse. I RVU 2008 er start og reisemål for alle reiser knyttet til en grunnkrets. Grunnkretsene er aggregert opp til storsoner, og totalutvalget er deretter skalert opp med totalbefolkningen for Bergensområdet til totalt antall reiser en gjennomsnittsdag. Dagens reiser i korridorene er oppsummert i Tabell 3.2. Noen av korridorene er delt i seksjoner, f.eks. er transportkorridor K2 til Knarvik delt inn i fire deler. Antall kollektivreiser og kollektivandelen gjelder for reiser i den aktuelle korridordelen. Tabellen er bygd opp sekvensielt utover fra sentrum slik at den første strekningen (f. eks K2-1) dekker trafikk på den innerste og første delen av korridoren. Neste delstrekning viser videre all trafikk i korridoren rettet innover mot sentrum. Det betyr f.eks. at trafikk i K2-2 NHH - Åsane omfatter trafikk i denne delkorridoren som både reiser mellom Åsane og NHH og mellom Åsane og Sentrum. Dette gjør f. eks at kollektivandelen på delstrekning K6-2 mellom Fyllingsdalen og Mindemyren har en høy kollektivandel fordi mesteparten av trafikken på denne strekningen er sent- 34
umsrettet. Kollektivandelen for trafikk mellom Fyllingsdalen og Mindemyren isolert sett er på rundt 6 prosent, mens det for all trafikk mellom Fyllingsdalen og sentrum, via Mindemyren, er på 43 prosent. Det må understrekes at trafikken her er avgrenset til trafikk med start og endepunkt i transportkorridorene. Det betyr at matetrafikk f.eks. nord for Knarvik i Nordhordland eller vest for Kolltveit på Sotra ikke er medregnet. Det er i hovedsak heller ikke regnet med interne kollektivturer i storsonene. Det er gjort noen unntak i geografisk store soner der det åpenbart vil være mer enn ett bybanestopp. 3.4 Arealutvikling og potensial for økt reiseetterspørsel Transportsystemet skal betjene 150 000 nye innbyggere fram til 2040 Statistisk sentralbyrås befolkningsprognoser viser vekst i Bergensområdet på i overkant av 45 prosent fra 2008 fram til 2040. Dette gir en tilvekst på i overkant av 150 000 nye innbyggere i Bergen og de nærmeste kommunene i nord, vest og sør. 4 I Bergen gir dette behov for anslagsvis 45 000 nye boliger og i overkant av 17 000 i nabokommunene. Kommuneplan for Bergen angir et potensial på 42 000 nye boliger og 50 000 nye arbeidsplasser rundt banestopp i et utvidet nett I kommuneplanen for Bergen er det lagt til grunn at 60 prosent av boligbyggingen skal skje som fortetting og utbygging innen eksisterende byggesone. 5 Over 12 år er dette anslått til ca 11 000 boliger. Dersom denne utbyggingen forlenges fram til 2040, tilsvarer dette nesten 30 000 boliger. I kommuneplanen er det da tatt utgangspunkt i den fortetting det er lagt til rette for langs bybanekorridoren mellom Bergen sentrum og Rådal samt ved en rekke senterområder i kommunen. I en studie Asplan Viak har gjort for Bergen kommune, og gjengitt i kommuneplanen, påpekes at det kan etableres 42 000 nye boliger og 50 000 nye arbeidsplasser rundt bybanestoppene i et utvidet bybanenett. Det er da lagt til grunn et bybanenett som vist i Figur 2.3 side 23, venstre figur. Befolkningstilvekst fordelt etter potensial for byutvikling Det foreligger ikke befolkningsprognoser på underkommunalt nivå. Anslag på befolkningsvekst i bybanens influensområde i hver korridor, er derfor gjort med utgangspunkt i potensial for arealutvikling. Det har også vært et hovedpoeng i studien at passasjergrunnlag for bybanen skal knyttes til alternative arealstrategier. Økning i boliger kan i prinsippet divergere fra økning i befolkning, avhengig av utvikling i husholdningstyper. Men usikkerheten i anslagene på dette nivået er såpass stor at en forenklet antagelse om sammenhengen mellom utvikling i antall innbyggere og antall husholdninger er tilstrekkelig. Dette gjelder innen Bergen kommune. For nabokommunene er det tatt direkte utgangspunkt i folketallsvekst i aktuelle områder basert på foreliggende prognoser for de aktuelle kommunene. 4 SSBs prognoser fra 2008 gir tall for kommuner fram til 2030. Tallene for 2040 er basert på en lineær framskriving av utviklingen de siste 5-10 årene i prognosene. Prognosene og framskrivingen gjelder Bergen, Os, Fjell, Sund, Askøy, Meland og Lindås. 5 Kommuneplanens arealdel 2006-2017 (2025). Planrapport med bestemmelser og retningslinjer, 28. april 2008. Jfr kap. 4 og 5 om boligbygging og næringsutvikling, samt kap. 8.1 om samordnet transport og arealplanlegging, s. 82. 35
Page 3: Framtidig bybanenett i Bergensområ
Page 7: Innhold Forord ....................
Page 10 and 11: Eksempel på traseer for å konkret
Page 12 and 13: KKnnaar rvvi iikk Bybane Under real
Page 15 and 16: 1 Innledning 1.1 Formål Hvor er de
Page 17 and 18: er avstanden mellom stasjonene vanl
Page 19: Mye av bybanens attraksjon ligger i
Page 22 and 23: Da Bystyret i mars 2000 vedtok komm
Page 24 and 25: Transportanalysen for Bergensområd
Page 26 and 27: Da sittende byråd tiltrådte, ble
Page 29 and 30: 3 Korridoranalyse 3.1 Metode Hovedg
Page 31 and 32: større kommunesentra utenfor Berge
Page 33 and 34: K9 Tre alternativer fra vest mot se
Page 35: denne analysen. Dersom det skulle v
Page 39 and 40: Framskriving av dagens reisemønste
Page 41 and 42: Figur 3.8. Aktuelle utviklingsområ
Page 43 and 44: Både buss og bane til Loddefjord o
Page 45 and 46: 3.6 Benchmarking - metode Benchmark
Page 47 and 48: Tabell 3.5. Benchmarkingsverdier fo
Page 49 and 50: Tre av korridorer framstår som mes
Page 51 and 52: vatnet og Straume på knapt 500 pas
Page 53 and 54: 3.8 Kryssing av Puddefjorden Teknis
Page 55 and 56: lokalruter langs gamlevegen. De kan
Page 57 and 58: kapittel 3.14. Det er gjennomført
Page 59 and 60: Tabell 3.9. Benchmarking for sammen
Page 61 and 62: Åsane (K2-2). Alternativet er å e
Page 63 and 64: i området. Det er uvisst når Mind
Page 65 and 66: Tre aktuelle strategier for basestr
Page 67 and 68: 3.16 Buss Differensiering av bussru
Page 69 and 70: En nærmere analyse av avviklingspr
Page 71 and 72: 3.17 Innfartsparkering Innfartspark
Page 73 and 74: 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Nordho
Page 75 and 76: men det må gjøres under hensyn ti
Page 77: KKnnaar rvvi iikk Bybane Under real
Page 80 and 81: til den gode byen og den gode reise
Page 82 and 83: 4.3 Metodikk Først holdeplasser, s
Page 84 and 85: 82 Figur 4.2. Eksempler på alterna
Page 86 and 87:
Eksempel alternativ C og D Alternat
Page 88 and 89:
86 Figur 4.3. Eksempler på alterna
Page 90 and 91:
88 Figur 4.4. Eksempler på alterna
Page 92 and 93:
Kjøretid Sentrum - Storavatnet Tab
Page 94 and 95:
Trasealternativene er gitt en karak
Page 96 and 97:
Dersom det legges til grunn en aver
Page 98 and 99:
Tabell 4.12. Kostnader ved etableri
show all

Framtidig bybanenett i Bergensområdet - Hordaland fylkeskommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?