Framtidig bybanenett i Bergensområdet - Hordaland fylkeskommune

Benchmarkingsvariabel 2: Passasjerer i dimensjonerende rushtime, behov for
kapasitet
Transportomfanget varier mye over døgnet. Dette gjelder særlig for kollektivtrafikken der
behovet for kapasitet er størst i morgenrushet. Antall reisende i rushet er derfor en sentral
variabel for dimensjonering av kollektivtilbudet. Det er store variasjoner i hvilken transportetterspørsel
i rushet som legges til grunn for de bybanesystemer som er etablert. Dette
skyldes dels ulike syn på hvilket servicenivå som bør tilbys de kollektivreisende, og hvilke
frekvenser og vognstørrelser som benyttes. Basert på ulike erfaringer fra litteraturen
(vedleggsnotat 1), legges følgende terskelverdier til grunn for Bergen; 2500 passasjerer pr
time i en retning som høy verdi og 1300 som lav verdi.
Benchmarkingsvariabel 3: Befolkning pr linje-km innen 400 m fra holdeplasser
Det er forskjeller på franske og britiske bybanesystemer mht hvilke tettheter og befolkning i
influensområdet de legger til grunn for sine bybanesystemer. I Frankrike legges det mer vekt
på å betjene tette urbane områder enn i Storbritannia. Samlet for de franske og britiske
systemene har de mellom 1900 og 2800 bosatte pr linje-km innenfor 400 m fra holdeplasser.
For vurderingene i Bergen legges det til grunn 2000 bosatte pr km.
Ved vurdering av utbyggingstettapper med basis i benchmarkingen, legges det mest vekt på
trafikktallene. Dette gjelder passasjerer pr km som er et direkte uttrykk for transportetterspørselen,
og passasjerer i dimensjonerende time som er uttrykk for kapasitetsbehovet.
Bosatte pr linjekm innenfor 400 m benyttes som en mer indirekte indikator. For det første er
400 m valgt fordi det ikke foreligger tilstrekkelig sammenligningsgrunnlag i internasjonale tall
for større holdeplassavstander. Denne avstanden er kort i forhold akseptabel gangtid til en
bane. For det andre er dette tallet på korridornivå basert på en høyst foreløpig antagelse om
antall holdeplasser og plassering av disse. Når tallet i tillegg deles på korridorens lengde, vil
traselengdene slå direkte ut på verdiene. Lengde fanges også opp i kostnadstallene. Samlet
gjør dette at det i benchmarkingen legges mer vekt på de to variablene knyttet til trafikk og
kapasitetsbehov enn befolkningstetthet.
Oppsummering av terskelverdier for tre benchmarkingsvariable
1. Passasjerer pr linje-km
- 3500 passasjerer pr linjekm, klar baneanbefaling
- 2000 passasjerer pr linjekm, bane kan være aktuelt
- 1000 passasjerer pr linjekm, høykvalitets busstilbud er aktuelt
2. Passasjerer pr time i rushet, i dimensjonerende snitt i korridoren
- 2500 passasjerer pr time i rushet, klar baneanbefaling
- 1300 passasjerer pr time i rushet, bane kan være aktuelt
3. Bosatte i influensområdet
- 2000 bosatte i snitt pr km, innen 400 m fra banen, aktuelt for bane
Tre benchmarkingsnivå
Resultatet av benchmarkingen er presentert i tre nivå i gjennomgangen under:
Grønn
Gul
Hvit
Full oppnåelse av terskelverdiene
I grenseland for å oppnå terskelverdiene (80 prosent av terskelverdien)
Under anbefalte grenseverdier (mindre enn 80 prosent av terskelverdien)
44