Framtidig bybanenett i Bergensområdet - Hordaland fylkeskommune

Framskriving av dagens reisemønster
Endring i passasjerpotensialet er knyttet til endring i antall bosatte ettersom reiseomfanget i
RVU 2008 er knyttet til reiser pr person. Dette dekker i prinsippet alle reiseformål, dvs både
arbeids- og skolereiser, handle- og servicereiser, fritidsreiser og omsorgsreiser. Med en
”prognose” basert på oppjustering i forhold til folketall, vil det forutsette samme reisemønster
mellom storsoner som i dag basert på befolkningens bosted. Dette er en forenkling. Det er
derfor også framskaffet data for hvor det er potensial for vekst i antall arbeidsplasser. Dette
er brukt som tilleggsinformasjon ved vurdering av mulig endring i reisemønster.
Nytt transportilbud gir nytt reisemønster
Trafikk er en funksjon av transportilbud og arealbruk. Reiseetterspørselen er avhengig av
transporttilbudet som tilbys trafikantene og konkurranseflaten mellom transportmidler.
Bybanen som konsept forutsetter full framkommelighet og banen skal gå uhindret av annen
trafikk. Det innebærer at ved økende trafikk og dårligere avviklingsforhold, og ved
restriksjoner mot bilbruk, vil et høykvalitets kollektivtilbud være mer konkurransedyktig og
trekke til seg mer trafikk.
Reisemønsteret er også en funksjon av arealbruken. Større endringer, slik som utviklingen av
Mindemyren som et nytt og stort næringsområde, vil skape nye trafikk og nye trafikkstrømmer.
Den forventede utviklingen på Mindemyren sammen med en ny kollektivforbindelse
direkte mellom Fyllingsdalen og Bergensdalen (korridor K6), vil skape endringer i reisemønsteret.
I dette tilfellet vil kollektivtransporten være mer attraktiv enn bil, og vil slå ut i høy
kollektivandel.
To alternative byutviklingscenario legges til grunn i korridoranalysen
Kommuneplanens arealdel for Bergen legger til grunn en fortettingsstrategi som hovedgrep
for arealutviklingen. I kommuneplanen er 60 prosent av boligproduksjon lagt til prioriterte
fortettings- og transformasjonsområder innen det sentrale byområdet, ved bydelssentra,
lokalsentra og i bybanekorridoren Sentrum - Rådal. De resterende 40 prosent er fordelt på
andre områder hvor ny bebyggelse skal tilpasses den eksisterende bebyggelsen.
Med 60 prosent av boligproduksjon i prioriterte fortettingsområder, vil det være behov for ca
26 400 nye boliger i disse områdene fram til 2040. Det er disse områdene som vil utgjøre det
største grunnlaget for vekst i kollektivtransporten knyttet til byutvikling i Bergen.
Det er beregnet to alternativer, to scenario, for arealutvikling i korridorene:
• Et moderat scenario som i hovedsak tar utgangspunkt i Kommuneplanens fortettingsstrategi.
Dette scenarioet er en forlengelse av fortettingsstrategien og konsentrert
arealutvikling som i kommuneplanen er lagt for strekningen Bergen sentrum-Rådal.
Denne strategien er utvidet til de øvrige potensielle bybanekorridorene.
• Et høyt scenario legger til grunn en mer omfattende fortetting og transformasjon av
områdene langs bybanekorridorene og mer konsentrert utbygging rundt bybanestoppene.
Dette scenarioet øker arealutnyttelsen med i gjennomsnitt ca 35 prosent i forhold til det
moderate alternativet. Ved vurdering av mer konsentrert byutvikling er det lagt vekt på
arealutnyttelsen skal ivareta og skape gode bomiljøkvaliteter.
Innen hver av korridorene er det gjennomgått potensial for fortetting, transformasjon og nye
boligfelt basert på kommuneplanens arealbruk, tidligere studier og nye vurderinger i samråd
med Bergen kommunes arealplanleggere. En detaljert beskrivelse av grunnlagsmateriale og
37