Framtidig bybanenett i Bergensområdet - Hordaland fylkeskommune
Framtidig bybanenett i Bergensområdet - Hordaland fylkeskommune
Framtidig bybanenett i Bergensområdet - Hordaland fylkeskommune
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
effektiv drift av busstilbudet. For å unngå parallellkjøring og utnytte banens kapasitet, vil dette<br />
i større grad måtte rendyrkes i et <strong>bybanenett</strong>. Dette innebærer at introduksjon av bybane vil<br />
kreve en tilpassing av busstilbudet.<br />
Gjennomgang av transportkorridorene i forhold til byutvikling og trafikkgrunnlag, viser at de<br />
fleste stamlinjer er aktuelle som bybanelinjer, men at de ytre deler av bystrukturen fram til<br />
2040 ikke har behov for kapasitet som tilsier at det trengs en bybaneløsning. Selv om dette er<br />
linjer som ikke er egnet for bybane, vil de likevel ha stor trafikk og behov for tiltak som sikrer<br />
at kvaliteten på kollektivtilbudet er godt.<br />
Nedenfor gjennomgås disse linjene korridorvis.<br />
Vestover, raskere med buss enn med bane …<br />
Stamruten vestover er en av de mest trafikkerte korridorene der det ikke anbefales en<br />
bybaneløsning fram mot 2040. Hovedgrunnen til dette er at det på lange strekninger i vest er<br />
det lite bebyggelse og et busstilbud via Vestre innfartsåre gjennom Damsgårdstunnelen vil<br />
være raskere enn den aktuelle bybaneløsningen. En buss fra Storavatnet til Bergen sentrum<br />
tar 15 minutter, en bane etter raskeste alternativ via Fylligsdalen tar vel 22 minutter (jfr Figur<br />
3.9 side 40 og Tabell 4.5 side 33)<br />
… men det avhenger av god framkommelighet<br />
Benchmarkingen viser at trafikkgrunnlaget via Damsgårdstunnelen ikke er stort nok til<br />
bybane, men stort nok til at det gir grunnlag for et busstilbud med god kvalitet og kapasitet.<br />
Det kan bli en utfordring i framtiden å sikre god framkommelighet i forhold til trafikkutvikling og<br />
avviklingsforhold på vegnettet. Det er ikke egne traseer for bussen fra vest mot Bergen<br />
sentrum, og som tidligere nevnt, har bussene dårlig framkommelighet og står i samme kø<br />
som bilene i rushet.<br />
Trafikkprognoser laget i forbindelse med planer for nytt samband til Sotra, viset at trafikken på<br />
Vestre innfartsåre i 2030 kan få en ÅDT (gjennomsnittlig kjøretøy pr døgn) på rundt 60 000 i<br />
Lyderhorntunnelen og 50 000 i Damsgårdstunnelen. 11 Dagens trafikk i Damsgårdstunnelen er<br />
40 000 i ÅDT og over Puddefjordsbroen går det i dag ca 60 000 kjøretøy pr døgn.<br />
I forbindelse med planene for nytt Sotrasamband er det gjort kapasitetsvurderinger av<br />
planlagt nytt vegsystem og nye kryss. 12 Disse viser at i 2030 vil trafikknivået i Lyderhorntunnelen<br />
(ÅDT 50 000) nærme seg praktisk kapasitetsgrense, og det kan forventes noe<br />
køproblemer i forbindelse med rushperiodene. Analyser av krysset ved Liavatnet der trafikk<br />
fra Askøy, Sotra og Loddefjord knyttes sammen med nordre del av Ringveg vest, viser at i<br />
2030 kan periodevis oppstå kødannelser og oppstuing av trafikk i kritiske snitt. Det foreligger<br />
ikke tilsvarende analyser for Damsgårdstunnelen og Puddefjordsbroen.<br />
Behov for tiltak som sikrer framkommeligheten for kollektivtrafikken fra vest<br />
Med de prognoser som foreligger, vil det være behov for tiltak som sikrer bussene fra vest<br />
framkommelighet. I ytre deler vil nytt Sotrasamband løse opp i kapasitetsforholdene og gode<br />
løsninger for kollektivtrafikken innarbeides. Lenger inne på innfartsåren, må det i tillegg<br />
sikres framkommelighet for kollektivtransporten gjennom Damsgårdstunnelen og over Puddefjordsbroen.<br />
11<br />
”Sotrasambandet. Delprosjekt 1. Fastlandssambandet Sotra – Bergen. Kommunedelplan med<br />
konsekvensutredning. Transportanalyse”. Staten vegvesen, 2008<br />
12<br />
”Sotrasambandet. Kapasitetsanalyse Storavatnet – Liavatnet”. Staten vegvesen 2008<br />
66