Framtidig bybanenett i Bergensområdet - Hordaland fylkeskommune

More documents

Recommendations

Info

Transportanalysen for Bergensområdet viser strategier for utbygging av transportsystemet. Innenfor ”kollektivbyen” (området mellom sentrum ut til bydelsterminalene) har utvikling av egne traseer for kollektivtrafikken høyeste prioritet. Under strategier for kollektivtransport, påpeker transportanalysen følgende knyttet til utvikling av bybanen: Kollektivtilbudet bør differensieres i byregionen i forhold til sin nytte og bidrag til effektiv bytransport. Kollektivtransporten må spesielt være et reelt alternativ for alle typer reiser mellom bydelssentra og Bergen sentrum. Dette skal sikres ved et kollektivtilbud som har god kapasitet og som går på egne traseer, atskilt fra biltrafikken på et sammenhengende stamrutenett. Dette tilbudet bør etter hvert utvides til å omfatte de regionale sentra særlig i vest og nord. Uvikling av bybanen til et fullverdig system for hovedstammene for kollektivtrafikken med et funksjonelt matesystem og regionale busser, blir en viktig oppgave. (s. 53-54, jfr også kap 8. Overordnet transportstrategi i Kommuneplanens arealdel 2006-2015) Figur 2.2. Overordnet kollektivnett i Bergensområdet, fra Transportanalyse for Bergensområde 2010-2030 22
Kommuneplanens arealdel 2006-2017 Kommuneplanen ble vedtatt i Bystyret 25. juni 2007. Under behandlingen vedtok bystyret en merknad fra komité for miljø og byutvikling ” …om at utvikling av et helhetlig bybanenett intensiveres i planperioden, slik at bybanen blir bærebjelken i kollektivsatsingen i Bergen” (Sak 162/07, merknad nr 6). Strategi for kollektivtrafikken i Bergen ble innarbeidet i kommuneplanen. I tillegg presenterer kommuneplanen to alternativer for videre utbygging av bybanenettet. Disse viser en forlengelse av bybanen til Flesland, Åsane og Loddefjordområdet via Fyllingsdalen. Kommuneplanen presenterer et anslag på fortettingspotensial for bosatte og arbeidsplasser langs to alternative bybanesystem som betjener området mellom bydelssentra og Bergen sentrum. Bybanen som del av det politiske grunnlaget for byrådet Etter siste kommunevalg, ble det i september 2007 forhandlet fram et felles grunnlag for de aktuelle partene som skulle danne nytt byråd. Der heter det blant annet: Byrådet vil også arbeide for å elektrifisere havnen, øke fremkommeligheten for kollektivtrafikken, regulere bybanenettet og satse på miljøvennlig energi. (…) I tråd med planer, vedtatt i bystyret og i Stortinget, er bybanen til Nesttun under bygging og vil åpne i 2010. Det er videre vedtatt at denne skal søkes forlenget til Rådal og Flesland. Bystyret har ved behandlingen av kollektivstrategimeldingen bedt om at det i gangsettes reguleringsarbeid av et utvidet bybanenett. Byrådet vil gjennomføre dette reguleringsarbeidet. Det skal også søkes statlig finansiering av bybaneprosjektet gjennom kommunens innspill til NTP. Figur 2.3 Utklipp fra Kommuneplanens arealdel 2006-2017 (2019) for Bergen s.92 i kapittel med omtale om mulig framtidig bybaneutbygging, vist i to alternativer 23
Page 3: Framtidig bybanenett i Bergensområ
Page 7: Innhold Forord ....................
Page 10 and 11: Eksempel på traseer for å konkret
Page 12 and 13: KKnnaar rvvi iikk Bybane Under real
Page 15 and 16: 1 Innledning 1.1 Formål Hvor er de
Page 17 and 18: er avstanden mellom stasjonene vanl
Page 19: Mye av bybanens attraksjon ligger i
Page 22 and 23: Da Bystyret i mars 2000 vedtok komm
Page 26 and 27: Da sittende byråd tiltrådte, ble
Page 29 and 30: 3 Korridoranalyse 3.1 Metode Hovedg
Page 31 and 32: større kommunesentra utenfor Berge
Page 33 and 34: K9 Tre alternativer fra vest mot se
Page 35 and 36: denne analysen. Dersom det skulle v
Page 37 and 38: umsrettet. Kollektivandelen for tra
Page 39 and 40: Framskriving av dagens reisemønste
Page 41 and 42: Figur 3.8. Aktuelle utviklingsområ
Page 43 and 44: Både buss og bane til Loddefjord o
Page 45 and 46: 3.6 Benchmarking - metode Benchmark
Page 47 and 48: Tabell 3.5. Benchmarkingsverdier fo
Page 49 and 50: Tre av korridorer framstår som mes
Page 51 and 52: vatnet og Straume på knapt 500 pas
Page 53 and 54: 3.8 Kryssing av Puddefjorden Teknis
Page 55 and 56: lokalruter langs gamlevegen. De kan
Page 57 and 58: kapittel 3.14. Det er gjennomført
Page 59 and 60: Tabell 3.9. Benchmarking for sammen
Page 61 and 62: Åsane (K2-2). Alternativet er å e
Page 63 and 64: i området. Det er uvisst når Mind
Page 65 and 66: Tre aktuelle strategier for basestr
Page 67 and 68: 3.16 Buss Differensiering av bussru
Page 69 and 70: En nærmere analyse av avviklingspr
Page 71 and 72: 3.17 Innfartsparkering Innfartspark
Page 73 and 74: 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Nordho
Page 75 and 76:
men det må gjøres under hensyn ti
Page 77:
KKnnaar rvvi iikk Bybane Under real
Page 80 and 81:
til den gode byen og den gode reise
Page 82 and 83:
4.3 Metodikk Først holdeplasser, s
Page 84 and 85:
82 Figur 4.2. Eksempler på alterna
Page 86 and 87:
Eksempel alternativ C og D Alternat
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Kjøretid Sentrum - Storavatnet Tab
Page 94 and 95:
Trasealternativene er gitt en karak
Page 96 and 97:
Dersom det legges til grunn en aver
Page 98 and 99:
Tabell 4.12. Kostnader ved etableri
show all

Framtidig bybanenett i Bergensområdet - Hordaland fylkeskommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?