Rapport om gjennomføring av AIFMD i norsk rett - Finanstilsynet

verdipapirforetak eller forvaltningsselskaper, og samtlige er opprettet i andre EØS-land. Det har
med andre ord vært begrenset interesse for å markedsføre spesialfond i Norge etter at det ble
åpnet for dette i 2010. Det lave antallet og det faktum at Finanstilsynet har begrenset tilsyn med
de utenlandske spesialfondene som markedsføres i Norge, gjør at det er lite erfaringsgrunnlag.
Etter det arbeidsgruppen er kjent med er det ikke registrert negative saker eller klager knyttet til
spesialfond i Norge.
Begrepet "hedgefond" benyttes som en fellesbetegnelse for fond som har relativt frie rammer for
forvaltningen sammenlignet med ordinære verdipapirfond og som ofte har som målsetting å
skape positiv avkastning uavhengig av markedsutviklingen. Hedgefond er en uensartet gruppe
kollektive investeringer som kan ha ulik juridisk organisering og ansvarsforhold. De hedgefond
som er organisert som verdipapirfond må følge reglene for spesialfond i verdipapirfondloven.
Andre hedgefond, for eksempel fond som er organisert etter selskapslovgivningen, er ikke
underlagt en tilsvarende regulering og kan i dag i utgangspunktet markedsføres til ikkeprofesjonelle
kunder. Når fremtidige regler for spesialfond skal vurderes er det viktig å se disse i
sammenheng med hvilke andre alternative investeringsfond med lignende egenskaper som tilbys
på markedet.
Etter arbeidsgruppens vurdering vil det være en lite hensiktsmessig sammenheng i regelverket
dersom en fremover skal tillate markedsføring av alle typer alternative investeringsfond med
unntak av spesialfond, som i motsetning til de fleste andre alternative investeringsfond er
underlagt regulatoriske rammer. Sammenlignet med enkelte andre typer slike fond utgjør ikke
spesialfond en gruppe kollektive investeringsfond som investorene særskilt må vernes mot i form
av salgs- og markedsføringsforbud. De spesialfond som markedsføres i Norge i dag er underlagt
mer "ordnede forhold" gjennom reguleringen enn mange andre kollektive investeringsprodukt. I
lys av at en gjennom AIFMD vil få en harmonisert regulering av forvaltningen av alle typer
kollektive investeringer som ikke er UCITS, og det økte investorvernet som foreslås ved salg av
alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle kunder, vil det kunne gi et feilaktig inntrykk i
markedet å fortsatt stå igjen med et forbud mot å markedsføre spesialfond til ikke-profesjonelle
kunder.
Risikoen for tap og kompleksiteten i investeringsstrategien knyttet til mange spesialfond vil
kunne innebære at produktet må anses uegnet som investeringsalternativ for ikke-profesjonelle
kunder. På den annen side vil spesialfond kunne være et egnet investeringsprodukt der investor
har en godt diversifisert portefølje og vilje og evne til å tåle risikoen. Etter arbeidsgruppens
vurdering vil en løsning der det åpnes for salg av spesialfond til ikke-profesjonelle investorer
etter forutgående investeringsrådgivning, slik som tidligere vedtatt av Stortinget, kunne gi en
bedre tilpasset regulering. Forslaget vil innebære en styrking av investorvernet sammenlignet
med den regulering Stortinget vedtok om spesialfond i 2010 ved at det i tillegg foreslås innført
krav om utarbeidelse av nøkkelinformasjon og at myndighetene får hjemmel til å gripe inn i form
av å kunne nedlegge forbud mot salg av spesialfond, tilsvarende det som foreslås for andre typer
alternative investeringsfond. Dette vil bidra til at kundene får et bedre beslutningsgrunnlag, og gi
myndighetene en mulighet til å gripe inn ved å forby markedsføring og salg av spesialfond i
enkeltsaker.
Verdipapirfondloven § 7-7 annet ledd inneholder en forskriftshjemmel for departementet til å
fastsette nærmere regler for markedsføring av spesialfond, herunder hvem spesialfond kan tilbys
99 (115)